Etter å ha startet dagen med et kjapt besøk i Helgemorgen hos NRK, og deretter brukt noen timer med korpsing på Lillestrøm satte jeg på ny kursen gjennom Oslo, og fant meg en parkeringsplass ved fotballanlegget på Bjørnsletta lengst vest i byen. Her hadde jeg fått bekrefta at det i dag skulle spilles på den banen jeg manglet på anlegget, så jeg tok med meg kamera og selvlysende vest og gjorde meg klar for å se serieåpninga i tredjedivisjon avdeling 1 mellom Ullern og Junkeren.
Etter å ha fått rydda opp i litt Futbology-forskyldt kaos (Av noen merkelig grunn har appen valgt å kalle den banen som heter Ullern KG for Ullern KG2, og den som heter Ullern KG2 har de kalt Ullern KG. Jeg håper de fikser dette snart.) og hatt en litt opphetet diskusjon med Tom som også var på plass om dette tok vi plass ved sidelinja og ventet på kampstart. Etter hvert ble det foretatt innmarsj, myntkast ble tatt, og så var det klart for kamp på banen som for bare en uke siden fortsatt var delvis islagt etter vinterens bandysesong.
Fra start var det hjemmelaget som foran et entusiastisk publikum på omtrent trekvart hundre tok styring i kampen, og det var intet annet enn velfortjent da de hvitrøde rett etter det var spilt ni minutter satte inn en straffe til 1-0.
Etter hvert kom Junkeren mer og mer med på notene, men det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben til pause. Jeg gikk og inspiserte serveringstilbudet, og klarte før han som sto ved grillen skjendet de restende burgerne med en tennvæske-orgie å skaffe meg en burger som viste seg å være svært god.
Da kampen kom i gang igjen var det tydelig at bodøværingene hadde bestemt seg for ikke å gi seg uten kamp. Den gode utviklingen de hadde hatt gjennom første halvdel av kampen fortsatte, og foran den sjarmerende tretribuna ble Ullerns forsvar stadig satt på prøver, fram til dommeren etter 11 minutter av omgangen igjen kunne peke på straffemerket foran det nordlige målet på banen. Ullern-spillernes klager om at han som ble felt hadde vært offside førte ingensteds fram, og ballen ble sikkert satt i mål til 1-1.
Det nynedrykka laget fra nord hadde nå fått ferten av om ikke blod, så iallfall mer enn bare ett poeng, og fortsatte å sette vertskapets forsvar og keeper på prøve, og i det 78. minutt lyktes de endelig. Innbytteren Alexander W. Jakobsen hadde ikke vært lenge på banen før han fikk mulighet til å hamre løs fra like innenfor sekstenmeteren, og en fortvilet Adam T. Vik i Ullern-målet måtte se ballen fyke inn bak seg. 1-2, og ville jubelscener fra de for anledningen sjokkrosa.
Symbolsk nok kom like etterpå Junkerens buss og parkerte bak målet deres, mens spillerne nå skulle bruke resten av kampen på å stoppe alt det hjemmelaget prøvde å komme med. Tross et ganske bra press, det ville seg ikke for vestkantguttene, og da dommeren etter noen minutters tillegg i tiden blåste av sto det fortsatt 1-2, og Junkeren kunne feire en sterk borteseier.
Jeg takket Tom for i dag, og satte kursen hjemover med radiosportens dekning av eliteserierunden på bilstereoen, svært fornøyd med at TIL ledet sin kamp der.
Jeg hadde denne søndagen planlagt masse kortreist fotball, men da den første av kampene jeg tenkte å se ble flyttet til en annen arena på et senere tidspunkt valgte jeg å droppe også den andre. Jeg satte derfor på ettermiddagen kursen fra dalbunnen og opp den nordlige dalsida mot Grorud, hvor jeg parkerte ved kirka og tuslet over veien mot banen hvor det skulle spilles kamp i den såkalte «OBOS Supercup» mellom Grorud og Ullern.
Etter å ha hilst på dagens dommere plasserte jeg meg så jeg måtte se myntkastet bakfra, og så var det klart for avspark. Grorud så umiddelbart friske ut, men tross et noe uventet fyrverkeri som plutselig ble skutt opp bak tribuna lyktes det innledningsvis ikke for de blågule å få ballen i mål i tåkeheimen. Ullern kom på sin side også til noen muligheter, og i det 11. minutt satt ballen i mål for dem, og det sto 0-1.
Det laget Grorud stiller i denne turneringa er i stor grad U20-laget, med noen forsterkninger fra førstelagstroppen. Vertskapet lot seg ikke knekke av å ha havnet under, og fortsatte å ha mest sjanser, noe som etter ganske nøyaktig tjue minutter av kampen ga uttelling da et flott raid endte med scoring og 1-1.
Vi fikk de neste minuttene høre ballen smelle i stolpen på Ullern-keeperens venstre side to ganger, før det med 34:10 på min stoppeklokke endelig ble nettsus igjen, og kampen var snudd til 2-1.
Det var som nevnt mye tåke på Grorud denne søndagsettermiddagen, og innimellom måtte vi knapt femti som var til stede gjette litt av hva som skjedde ute på banen. Vi gikk likevel ikke glipp av mer etter scoringen og før pause, og det sto dermed 2-1 da lagene gikk i garderoben. Selv slo jeg av en prat med dommerne igjen, og etter et lite kvarter var det på ny duket for 45 minutter med fotball.
Tåka hadde forverret seg noe i pausen, og dette kombinert med at jeg valgte å slå meg ned på kortsidetribuna for å hvile beina litt gjorde at jeg så absolutt null av hva som skjedde da gjestene bare et drøyt minutt etter omgangen var startet utlignet til 2-2.
Vel ti minutter senere kom så også 2-3, og spillerne med røde shorts hadde igjen tatt føringen i kampen uten at vi som satt på kortsida hadde noen idé om hva som hadde skjedd.
Dette fikk meg til å ta meg en tur mot motsatt ende av banen, og dermed gikk det som det måtte gå. I det vi gikk inn i de siste ti minuttene av ordinær tid kom det igjen et mål i motsatt ende av banen fra der jeg sto. 3-3, og stor jubel blant hjemmelagets spillere og fans.
Ullern hadde likevel ikke tenkt å la dette glippe, og i det 86. minutt ble det på ny scoring fra gjestene, og 3-4 i dommerens notater.
Dommeren fikk i det vi gikk inn i overtiden mer å notere, da en takling ved sidelinja medførte at en Grorudspiller slang noen meldinger mot et par bortesupportere som måtte ha vært over minst én strek. Spilleren som også tidligere i kampen hadde kjeftet litt mot tribuna fikk direkte rødt kort, og med ti mann på banen ble de siste par minuttene aldri spennende.
Da dagens dommer blåste av kampen sto det fortsatt 3-4, og jeg kunne haste hjem og tilberede et bedre måltid mens fornøyde vestkantgutter feiret seieren.
Søndag hadde jeg egentlig tenkt meg på en tidlig niendedivisjonskamp på Skedsmokorset, men etter litt ugreie i fordøyelsessystemet på natta ble morgenen litt senere enn tenkt, og jeg rista meg etter hvert løs fra sengetøyet i tide til å dra til Bjørnsletta på Ullern. I et forferdelig regnvær satte jeg kursen vestover, for å få med meg tredjedivisjonskampen mellom Ullern og Tromsø 2. Før jeg ankom ble jeg gjort oppmerksom på at TIL2 denne gangen hadde med alagsspilleren Ebiye Moses som trengte litt kamptrening. Kom fram, forserte de enorme hullene i innkjørselen til parkeringsplassen, og kom meg bort til tribuna mens jeg hilste på et par av bortelagets spillere.
Etter et minutts stillhet til minne om Ullern-legende (For ikke å si Liull-legende, slik nok Tommy Jansen ville gjort) Knut Vågnes som brått hadde gått bort noen dager i forveien kom kampen i gang. Jeg befant meg sammen med en medsupporter, men i det tunge regnet og i håpløst mindretall på tribuna forholdt vi oss stort sett i ro mens vi snakket om løst og fast, kun avbrutt av et og annet «Kom igjen Tromsø»-tilrop.
Ute på banen tok hjemmelaget tidlig tak i kampen, og i det åttende minutt kom 1-0-scoringen. Dette kunne fort vise seg å bli tungt mot serielederen og opprykksfavoritten for de unge TIL-spillerne.
Likevel, etter scoringen hadde de for anledningen sortkledde flere ganger fått vist seg fram og vært og yppet foran Ullerns solide sisteskanse Terje Kirsebom, og da 7 nye minutter var spilt ble endelig et angrep aldri stoppet, og endte med en utligning! Kunne det likevel være håp om at det ble poeng med på flyet nordover igjen?
Da vi nærmet oss en halvtimes spill kom en kampvert rundt på tribunen og informerte om vipps-nummer for billettkjøp, og imponerende nok sluttet det å regne nesten med en gang jeg hadde betalt! Der og da mente jeg at dette var veldig godt jobbet av arrangørklubben, men i ettertid tenker jeg at de heller burde krevd betaling på forhånd, så hadde vi kanskje sluppet den innledende halvtimen med regn?
Regn eller ikke regn. Med 33:10 på kampuret fikk en Ullernspiller virkelig stjernetreff, og TILs Mats Trige kunne ikke gjøre annet på målstreken enn å se at ballen kom så fort forbi ham at det nesten var underlig at den ikke passerte gjennom både målnett, ballfangenett og tribuna på andrebanen på anlegget, med kurs direkte mot Bærum. 2-1, og selv vi som var bortesupportere måtte applaudere prestasjonen.
Noen minutter senere ble TIL-forsvaret litt slappe i markeringene på en corner, og plutselig ledet hjemmelaget 3-1 (og ikke 1-3 slik jeg i forfjamselsen skrev på twitter). Ullern brente også noen fler helt vanvittige sjanser inn mot pause, slik at man strengt tatt ikke kunne være misfornøyde da dommeren blåste av og resultatet ikke så verre ut.
Etter omlag en times spill ble nevnte Moses byttet ut hos TIL, sannsynligvis helt etter den opprinnelige kampplanen. Han hadde ikke akkurat briljert, men samtidig hadde han vært ganske sentral i de sjansene «unggutan» tross alt hadde produsert.
Fem minutter etter dette økte Ullern sin ledelse til 4-1, og herfra og inn ble det aldri noen spenning, tvert imot sikret tidligere nevnte Trige ved flere anledninger at sluttresultatet ikke ble enda verre for tromsøværingenes del.
Da jeg forlot stadion etter at kampen var over fikk jeg til alt hell med meg en svært god brownie som var til overs fra kiosken, helt gratis. Super service fra vestkantlaget, og greit med en liten matbit før jeg dro videre til kveldens andre kamp.
Fem år etter forrige besøk på CC Vest Arena, eller Ullernbanen som den kalles i dagligtale, hadde jeg igjen sett meg ut banen på vestligste vestkant (Faktisk er dette så vidt jeg kan skjønne Oslos aller vestligste stadion) som reisemål. Etter å ha avsluttet noen timer med trombonespill på Lørenskog hoppet jeg derfor i bilen og kom meg vestover og fant parkering og en god plass på tribuna hvor jeg skulle se hjemmelaget Ullern ta imot mine sambygdinger i Rana FK til tredjedivisjonskamp.
Siden sist jeg var her hadde det skjedd litt av hvert. Der det før var en klassisk tretribune var det nå bygd en idrettshall, mens det var kommet opp en moderne stillastribune på motsatt side av banen. Hit kom «rataskank» og for anledningen støtteapparatmedlem hos ranværingene, Ken Tore, innom og hilste på, og etter hvert dukket også min gamle medsammensvorne fra supportergruppa i Stålkameratene, Ronny, opp.
Da kampen ble blåst i gang fikk vi se gjestene fra Helgeland komme til en slags halvsjanse, før hjemmelaget tok mer eller mindre totalt over. RFK ble underlig passive i begge ender av banen, og da ballen i et angrep i det 12. minutt aldri ble klarert endte det med 1-0.
8 minutter senere kom så 2-0, før vi fikk kampens mest dramatiske situasjon. I en duell i feltet fikk nordlendingenes keeper en albue i ansiktet, og ble liggende og vri seg og hyle av smerte. Til alt hell kunne han etter noen minutters pleie igjen ta plass mellom stengene, så trener og keeperveteran Thor André Olsen slapp å bytte seg selv inn.
Jeg var tørst, så jeg gikk tidligere enn vanlig til kiosken, og når jeg først var der måtte jeg jo kjøpe en vaffel også. Veldig god!
Gjestene fikk fortsatt ikke til stort, og da hjemmelagets nummer 4 fikk stå helt alene med ballen nesten på midtbanen brukte han anledningen til å finstille siktet og fyre ballen avgårde mot mål. 1:30 på overtid, og 3-0, noe som medførte en helt vanvittig klyngefeiring ved de hvite og rødes benk.
Lagene tok altså pause med 3-0 på scoringstavla, og jeg kunne slappe av i femten minutter siden jeg alt hadde vært i kiosken. Rana FKs forsvar valgte derimot å slappe av litt lenger enn de tilmålte femten minuttene, og det var ikke engang spilt to minutter av andre omgang da 4-0 kom.
De få halvsjansene bortelaget kom til ble enkelt ryddet opp i av et godt Ullern-forsvar, så keeper Kirsebom hadde en veldig rolig lørdagskveld. Riktig like rolig var det ikke i andre enden av banen, og da 5-0 kom like før timen var spilt lurte jeg på om de marineblås forsvar alt hadde tatt helg. Tross de stygge sifrene var Ronny og jeg skjønt enige om at Ranas keeper hadde vært blant lagets minst dårlige denne lørdagen, og i liten grad kunne lastes for de mange baklengsmålene.
Ullern fikk ballen i nettet ved ytterligere en anledning, men denne gangen ble de tilreisende reddet av assistentdommeren som markerte for offside. Flere mål ble det heller ikke, og det endte dermed med et tungt 5-0-tap for ranværingene, mens Ullern kunne juble for fortsatt tabelltopp.
Etter forgjeves å ha sett meg rundt etter mulige banehoppingsturer denne lørdagen endte jeg opp med å ta turen ned til Majorstuen for å se Frigg mot Ullern på det som teknisk sett er en ny bane for meg, men som ikke blir registrert som ny bane i appen fordi den er en del av samme anlegg som den gamle banen på Tørteberg rett ved. Samma det, flott var den nye kunstgressbanen som både Frigg og Lokomotiv Oslo skal bruke som hjemmebane i årets tredjedivisjon.
Etter å ha chillet i skyggen fram til like før det skulle begynne fikk jeg dokumentert myntkastet og så var det klart for avspark. Innledningsvis følte lagene hverandre litt på tennene, uten at det kom så mange veldig store sjanser ut av det. Vi måtte vente nesten ti minutter før det kom en slags sjanse, og da var det gjestene som endte med å heade like over mål.
Ikke mange minuttene etterpå fikk de hvite og røde sjansen på nytt, og denne gangen gjorde ikke lagkapteinen noen feil i det han lobbet ballen over keeper og i mål til 1-2, med 14 minutter på klokka.
Da halve omgangen var spilt i steiksola kommanderte dommeren til et stopp for å drikke, noe jeg mistenker at de fleste av de totalt oppimot femti tilskuerne også gjerne skulle ha gjort. Det var varmt på Tørteberg denne ettermiddagen!
Varmen begynte inn mot pause å kreve sitt av spillerne tross stopp i spillet for å drikke, og på et tidspunkt ble det så mye kjefting at en av Friggs trenere måtte bryte inn og gi beskjed til en av spillerne sine at enten fikk han spille og holde kjeft, eller så kunne han komme og bli byttet ut. Like etter fikk også en av de marineblå gult kort for en noe seig takling, så da dommeren endelig blåste for pause var vi nok mange som trakk et lettelsens sukk.
I pausen fikk jeg i meg en boks Ramlösa og vekslet også noen ord med Ullerns hyggelige assistenttrener som kunne fortelle at de skulle bytte hele åtte spillere foran andre omgang. Frigg så ikke ut til å ha med seg så veldig mange innbyttere, så hvor mange bytter de gjorde vet jeg ikke.
0-1 føltes ikke som noe urettferdig resultat til pause, men da hjemmelaget i det klokka viste 58:50 gjennomførte et flott angrep som endte med at keeper måtte gi en retur som ble hamret i mål, så føltes absolutt ikke 1-1 urettferdig heller. Om det var Ullern som var svekket eller Frigg som var styrket vet jeg ikke, men vertskapet hadde utvilsomt ført an etter hvilen.
Knapt 8 minutter senere var snuoperasjonen fullbyrdet da også 2-1 kom. Igjen var det et finfint angrep av de blå som ble kronet med scoring rett før dommeren igjen kommanderte væskeinntak.
Resten av kampen presset Ullern voldsomt på for å få en utligning, uten å lykkes. Det de derimot lyktes med var å få en skadet spiller, da et eller annet i låret sa takk for seg hos en av dem under et løp forover, så han plutselig slo om fra galopp til hinking. Laglederen kom etter litt bandasjering bort og spurte om det ville hjelpe med Kaptein Sabeltann-plaster, men resten av kampen ble sett fra sidelinja for den uheldige. Håper han kommer seg raskt på beina igjen.
Som sagt, ingen utligning kom, og heller ikke hjemmelaget klarte å score flere mål, og det endte dermed 2-1 i varmen på Tørteberg.
Etter dagens første kamp satte jeg kursen nærmere sentrum av Tønsberg, og kom til det som nok er en av tredjedivisjons største tribuner, på Tønsberg gressbane (Som i likhet med Gressbanen i Oslo er en kunstgressbane). Her tok FK Tønsberg imot Ullern (Som jeg jo har sett spille kamp i Vestfold også før i år). For hjemmelaget ville seier bety fortsatt tabelltopp, mens for gjestene var kampen viktig for overhode å henge med på de øverste plassene.
Lot meg før avspark fascinere av tribuneanlegget, samt det faktum at FKT faktisk hadde en liten gjeng syngende supportere. Jeg vil ha mer av sånt i tredjedivisjon! I starten av kampen dukket plutselig twitrer @arnelysne opp og satte seg sammen med meg på pressebenken hvor jeg hadde funnet meg en plass. Alltid veldig hyggelig å hilse på folk man ikke har et ansikt på fra før.
Fra min pollendekte plass hadde jeg god utsikt til det som skjedde ute på banen, og jeg må si jeg er glad jeg hadde tak over hodet, for nå hadde regnet virkelig tiltatt. Spillet var ganske friskt, uten at noen av lagene kom til de helt store målsjansene før det var spilt over en halvtime. Det var da gjestene som ikke bare fikk en målsjanse, men faktisk gikk opp i 0-1.
Dette sto seg til pausen, da jeg fikk en anledning til å bli «starstruck» av at styreleder i FKT kom og informerte om styrets planer om fusjon med Eik Tønsberg. Jeg hadde like før pause oppdaget at en av hjemmelagets spillere het Brinck Rygel til etternavn, og joda: Han var sønn av sin mor, og hun var styreleder i klubben.
Hjemmelaget gikk etter pause hardt ut for å prøve å utligne, uten å lykkes. Like etter kvarteret var spilt lyktes derimot de for anledningen sortkledde fra Oslos beste vestkant med å ovverumple hjemmelagets keeper, og en kontrollert chip over ham endte i mål. 0-2.
FKT presset og presset på for å komme inn i kampen igjen, og hadde noen helt vanvittige sjanser, det føltes likevel som om Ullern hadde rimelig grei kontroll på kampen nå. Med et kvarter igjen av kampen lyktes likevel endelig de helrøde med å redusere til 1-2. Jubelen var derfor stor da det ble straffespark med drøyt fem minutter igjen av kampen.
Ullernkeeperen gjorde en god prestasjon på straffen, og det sto fortsatt 1-2 da vi gikk inn i overtiden. FKT fikk en mulighet der de sendte keeper med opp i angrepet for å forsøke å utligne, og da fikk selvsagt Ullern en kontring, og fastsatte sluttresultatet til 1-3.
Jeg dro videre til Lardal for å tilbringe natten i et hus fra 1635, før jeg skulle fortsette til søndagens kamper i Telemark.
2. påskedag betyr fotball, og siden jeg skulle til Mjøndalen på kamp lokaliserte jeg ett oppgjør til jeg kunne få med meg på vestsida av Oslofjorden. Valget falt på Larvik-klubben Halsen som skulle ta imot Ullern til oppgjør i tredjedivisjon.
Da kampen kom i gang i vårsola kom jeg i prat med en lokal fyr som viste seg av alle ting å være Bryne-supporter, og fikk snakket mye fotball med ham. Flyttet meg etter hvert bak gjestenes mål, og fikk derfra se hjemmelaget ta ledelsen 1-0 på frispark etter 29 minutter.
Resten av omgangen var ganske jevn, men det føltes på ingen måte ufortjent da lagene tok pause, og det fortsatt sto 1-0.
I andre omgang var gjestene langt mer påslått enn de hadde vært før hvilen, og etter 52 minutter brøt forsvaret til Halsen helt sammen. Det virket som om flere av forsvarerne sluttet å løpe fordi de trodde det var offside. Det syntes derimot ikke assistentdommeren det var, og dermed kom spilleren seg igjennom alene og fikk en relativt grei jobb med å sette inn 1-1.
Ullern, for anledningen i sorte trøyer, fortsatte å presse på, og hadde flere sjanser til å ta ledelsen.Da ingen av disse gikk inn skjedde etter 72 minutter det som ofte skjer: Baklengsmål.
Hjemmelaget fikk en helt grei straffe, og denne ble sikkert satt i mål, så eksekutøren kunne rive av seg trøya og vise fram en singlet med teksten «50 legende», da dette var hans 50. tredjedivisjonsmål for Halsen. For øvrig skaffet dette ham selvsagt et gult kort.
Kampen endte 2-1, og det var nok en svært skuffet gjeng som tok turen tilbake til beste vestkant i Oslo, mens jeg hastet videre til Mjøndalen.
Oppdaga plutselig at TIL2 skulle spille årets siste østlandskamp søndag ettermiddag, så heiv meg på T-banen til beste vestkant for å støtte dem. På veien ut møtte jeg et par bittesmå bortesupportere som gleda seg veldig til kamp. Håper de heier på TIL i mange år framover!
På plass på CC Vest Arena fikk jeg og oppimot hundre andre se gjestene fra nord komme best i gang, før hjemmelaget kom mer med i kampen. Det oppsto flere gode muligheter for begge lag, men den største i første omgang var det gjestene som sto for da de fikk straffe. Ullerns keeper reddet straffa, og vi var like langt da lagene gikk i garderoben.
I andre omgang var det hjemmelaget som kom best i gang, og etter bare fire minutter fikk vi kampens første mål. Noen minutter senere kom også 2-0.
Etter dette kom de for anledningen blåkledde mer med igjen, men både de og vi på tribuna som heia på dem fikk oss en aldri så liten knekk da en svært god TIL-periode ble avsluttet med et mål…
…for hjemmelaget.
Like etterpå, ca 5 minutter før full tid gikk så vondt til verre for ung-«gutan», da kaptein Carlyle pådro seg dagens andre gule kort og måtte tusle i garderoben, mens det påfølgende frisparket til slutt endte med nok et mål. 4-0 kunne det stått på scoringstavla dersom den hadde vært i drift, men det ble uansett sluttresultatet.
Tok nok en gang T-banen vestover for å se kamp, men hoppet denne gangen av på Bjørnsletta like før kommunegrensa mot Bærum, og gikk de få meterne til «Ullern CC Vest Arena», populært kalt Ullernbanen.
Det var duket for et topp- mot bunnoppgjør, hvor gjestene fra nord tok seg av det å være i toppen, mens hjemmelaget hadde prestert langt dårligere hittil i sesongen enn hva forståsegpåerne hadde ventet på forhånd.
Første omgang var helt og holdent gjestenes omgang, men de manglet tilsynelatende evnen til å klare å score, noe derimot hjemmelaget fra vestkanten klarte å gjøre etter ca halvspilt førsteomgang.
Like før pause ropte Finnsnes på straffe etter en rimelig klar dytt i ryggen foran Ullern-målet, men dommeren valgte å bare vinke spillet videre til store protester. Lagene gikk dermed til pause med 1-0 i boka (Og ikke på scoringstavla som av uforståelige grunner ikke var i drift).
Det var tydelig at Finnsnes-trener «Bummen» hadde sagt noen sannhetens ord til spillerne sine i pausen, for da andre omgang startet var det fullt trøkk, og alt etter fem minutter fikk de lønn for strevet. Utligning, og 1-1!
Resten av omgangen var Ullern mye mer med i spillet enn de hadde vært i første omgang, men
likevel var det Finnsnes som fikk også det neste målet, som sannsynligvis var et selvmål selv om speaker valgte å gi det til en av Finnsnes-spillerne. Målet kom for øvrig i en periode da begge lags spillere og trenere var svært misfornøyde med dommertrioens prestasjoner, og som nøytral er nok det mest positive jeg kan si om dommerne at de ikke forskjellsbehandlet lagene.
Helt på tampen prøvde Ullern desperat å få med seg et poeng, men til tross for at de skapte overtall i de siste to dødballsangrepene ved å sende opp keeperen endte det 1-2.
Øst mot vest hadde Grorud markedsført denne andredivisjonskampen som på forhånd, og samtidig som spillerne fra hjemmelaget i øst og bortelaget Ullern i vest entret banen parkerte jeg og småjogget mot tribuna på vindfulle Grorud kunstgressbane.
Ganske folksomt på tribuna, og også en liten kontingent med bortesupportere var til stede, så alt lå til rette for fotballfest i dalen.
Første omgang klarte ingen av lagene å virkelig etablere et grep om det hele, men det var hjemmelaget som etter en strålende soloprestasjon av Akinsola Akinyemi ledet 1-0 da lagene gikk til pause.
Da andre omgang startet gikk Ullern knallhardt ut, og ettersom nevnte Akinyemi attpåtil måtte ut med skade etter bare et par minutter mistenkte jeg at det kanskje kunne bli tøft for østkantgutta å holde på ledelsen. Så feil kan man ta!
I løpet av 5 magiske minutter knappe kvarteret ut i omgangen kom først 2-0, deretter 3-0 og så 4-0. En slik kalddusj ville kanskje fått mange lag til å gi opp, men Ullern skal ha all ære for å fortsette å prøve helt til kampen var ferdig. På overtid klarte Grorud å få scoret enda et mål, og sluttresultatet ble deretter 5-0. Alle målene var gode prestasjoner, men jeg vil spesielt nevne 2-0, som kom etter et angrep Guardiola-Barçelona ville vært stolte av å prestere. Tiki-taka!
Ap-politiker Jan Bøhler var også på kamp
Da jeg trodde jeg skulle springe i bilen og komme meg hjem for å få varmen i meg ble jeg bedt av speaker om å komme dit han sto, og det viste seg at jeg hadde vunnet abonnement på Akers Avis/Groruddalen etter å ha stemt på facebook på dagens hjemmespiller.
Kampens morsomste situasjon inntraff for øvrig ca halvveis i andre omgang, da en av Ullern-spillerne klarte å sparke ballen inn i dommeren tre-fire ganger på rad på kloss hold, uten at han klarte å komme seg forbi ham. Dribletrening på mandag?
