Viser innlegg med etiketten obos supercup. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten obos supercup. Vis alle innlegg

søndag 1. mars 2026

Lokomotiv Oslo - Ullensaker/Kisa 1-1

Ei uke uten fotball er fryktelig lenge for meg, det vet alle som kjenner meg, så da en mulighet til kamp lørdag ettermiddag meldte seg var jeg ikke veldig tungbedt. Da dirigenten slo av siste tone på Brahms' tredje symfoni som jeg spilte generalprøve på løp jeg av scena og fikk på meg stillongs og ullsokker, og satte så kursen nordover i hovedstaden. Etter en liten avstikker til Kjelsås for å kjøpe et kyllinglår fant jeg en parkeringsplass utenfor Nordre Åsen, og kunne så innta stadion for å se kamp i den såkalte OBOS Supercup (Som egentlig bare er glorifiserte treningskamper) mellom tredjedivisjonsklubben Lokomotiv Oslo og Ullensaker/Kisa fra divisjonen over.


Etter ankomst fikk jeg en liten rapport fra årsmøtet i Norsk Ligafotball (Interesseorganisasjonen for fotballklubber på nivå tre og fire), hvor det hadde vært litt mer dramatikk i vanlig i år. Jeg hilste også på dagens dommer, og ganske presis til annonsert tid ble oppgjøret sparket i gang. Innledningsvis var det litt spenning knyttet til om avslutningen på kampen skulle bli en utfordring å se, men heldigvis kom flomlysene ganske raskt på, noe som gjorde at «Loket» så hva de drev med og kunne gå opp i 1-0 rett før det var spilt fem minutter.


Det må være lov å si at hjemmelaget hadde tatt ledelsen litt mot spillets gang, men etter scoringen hadde de en god periode, før andredivisjonslaget fra øvre Romerike igjen overtok styringa ute på kunstgressmatta. Etter tjue minutter av kampen fikk de uttelling for innsatsen, og vi fikk en utligning til 1-1 foran omlag 25 tilskuere.


Det ble etter hvert mye fokus på dagens dommer, og spør du meg var mye av dette ufortjent. At han deler ut gule kort når han skjelles ut for å gi et frispark på midtbanen er høyst forståelig. Hadde dette vært et frispark i såkalt «farlig posisjon» kan jeg skjønne at spillerne hadde surnet, men på midtbanen var dette ganske håpløst. Etter at Lokomotiv Oslo satte ballen i mål men scoringen ble annullert ble stemingen så dårlig at en representant fra hvert lag (Jeg trodde det var kapteinene, men klarte ikke å se noen armbind) måtte troppe opp for en alvorsprat, og etter dette roet ting seg litt.

Utover i omgangen ble det ganske klart at det var divisjonsforskjell på lagene, men vertskapet forsvarte seg heroisk, og klarte å ri av stormen så det fortsatt sto 1-1 til pause. Mens lagene gikk i garderoben pågikk det voldsomme diskusjoner med dommerteamet, så det var tydelig at det var mye som måtte fordøyes.

Etter et lite kvarter var lagene tilbake, og kampbildet forandret seg egentlig lite. Ull/Kisa så farligst ut og hadde ballen mest, Lokomotiv Oslo kom innimellom på noen skumle raid, og skaffet også et par treff i tverrliggeren, men flere mål ble det ikke. Mot slutten av kampen fikk AD1 og undertegnede det tungt da en voldsom hamburgerduft fra gatekjøkkenet ved inngangen til stadion vellet inn over stadion, men jeg klarte å stå imot fristelsen, så da kampen ble blåst av og det fortsatt sto 1-1 kunne jeg haste hjemover for å se Der Klassiker på tv og spise oppvarmet lapskaus!

mandag 10. mars 2025

Grorud - Ullern 3-4

Jeg hadde denne søndagen planlagt masse kortreist fotball, men da den første av kampene jeg tenkte å se ble flyttet til en annen arena på et senere tidspunkt valgte jeg å droppe også den andre. Jeg satte derfor på ettermiddagen kursen fra dalbunnen og opp den nordlige dalsida mot Grorud, hvor jeg parkerte ved kirka og tuslet over veien mot banen hvor det skulle spilles kamp i den såkalte «OBOS Supercup» mellom Grorud og Ullern.


Etter å ha hilst på dagens dommere plasserte jeg meg så jeg måtte se myntkastet bakfra, og så var det klart for avspark. Grorud så umiddelbart friske ut, men tross et noe uventet fyrverkeri som plutselig ble skutt opp bak tribuna lyktes det innledningsvis ikke for de blågule å få ballen i mål i tåkeheimen. Ullern kom på sin side også til noen muligheter, og i det 11. minutt satt ballen i mål for dem, og det sto 0-1.


Det laget Grorud stiller i denne turneringa er i stor grad U20-laget, med noen forsterkninger fra førstelagstroppen. Vertskapet lot seg ikke knekke av å ha havnet under, og fortsatte å ha mest sjanser, noe som etter ganske nøyaktig tjue minutter av kampen ga uttelling da et flott raid endte med scoring og 1-1.


Vi fikk de neste minuttene høre ballen smelle i stolpen på Ullern-keeperens venstre side to ganger, før det med 34:10 på min stoppeklokke endelig ble nettsus igjen, og kampen var snudd til 2-1.


Det var som nevnt mye tåke på Grorud denne søndagsettermiddagen, og innimellom måtte vi knapt femti som var til stede gjette litt av hva som skjedde ute på banen. Vi gikk likevel ikke glipp av mer etter scoringen og før pause, og det sto dermed 2-1 da lagene gikk i garderoben. Selv slo jeg av en prat med dommerne igjen, og etter et lite kvarter var det på ny duket for 45 minutter med fotball.


Tåka hadde forverret seg noe i pausen, og dette kombinert med at jeg valgte å slå meg ned på kortsidetribuna for å hvile beina litt gjorde at jeg så absolutt null av hva som skjedde da gjestene bare et drøyt minutt etter omgangen var startet utlignet til 2-2.

Vel ti minutter senere kom så også 2-3, og spillerne med røde shorts hadde igjen tatt føringen i kampen uten at vi som satt på kortsida hadde noen idé om hva som hadde skjedd.

Dette fikk meg til å ta meg en tur mot motsatt ende av banen, og dermed gikk det som det måtte gå. I det vi gikk inn i de siste ti minuttene av ordinær tid kom det igjen et mål i motsatt ende av banen fra der jeg sto. 3-3, og stor jubel blant hjemmelagets spillere og fans.

Ullern hadde likevel ikke tenkt å la dette glippe, og i det 86. minutt ble det på ny scoring fra gjestene, og 3-4 i dommerens notater.

Dommeren fikk i det vi gikk inn i overtiden mer å notere, da en takling ved sidelinja medførte at en Grorudspiller slang noen meldinger mot et par bortesupportere som måtte ha vært over minst én strek. Spilleren som også tidligere i kampen hadde kjeftet litt mot tribuna fikk direkte rødt kort, og med ti mann på banen ble de siste par minuttene aldri spennende.


Da dagens dommer blåste av kampen sto det fortsatt 3-4, og jeg kunne haste hjem og tilberede et bedre måltid mens fornøyde vestkantgutter feiret seieren.

Flere bilder fra kampen (Eller av tåka) kan du se på Google photos.

tirsdag 27. februar 2024

Grorud - Eidsvold Turn 1-1

Etter å ha fått en forsmak på våren i Berlin i helga, var det ganske brutalt å omstille seg til full vinter i Oslo-fotballen igjen. Etter å ha spist en fremragende lasagne (om jeg skal si det selv) satte jeg kursen ut i en kald februarkveld for å se OBOS-supercup-oppgjøret mellom Grorud og Eidsvold Turn.


På Grorud leker de ikke fotballkamp, selv om det er vinter og bikkjekaldt. Frode var på plass i speakerbua, og jeg fikk tildelt en fotovest som for en gangs skyld var ganske behagelig, fordi den ga bittelitt ekstra vindbeskyttelse. På hovedtribuna var det lagret enorme mengder snø, så der var det bare de aller ivrigste som hadde installert seg, mens det store flertallet av de godt over 50 frammøtte hadde plassert seg under tak på den nye kortsidetribuna.

Før avspark var jeg oppe i TV-tårnet og hilste på Steinar som selvsagt var på plass med videokameraet, og så var det ned for å forevige myntkastet før det braket løs. Grorud kom best i gang, og alt etter fire og et halvt minutt tok gultrøyene ledelsen.


Hjemmelaget fortsatte å dominere, selv om de blå fra øvre Romerike innimellom var frampå og yppet seg. Det var nok derfor en strek i regninga for et hardt presset bortelag da en av dem (Kan man kalle fotballspillere fra Eidsvoll for Eidsvollmenn?) haltet ut med en skade litt etter at halvtimen var spilt.


Jeg hadde slått meg ned på tribuna sammen med Terje, Lars og Sören som også hadde tatt turen, og det ble utvekslet ymse historier fra fjern og nær, samtidig som det til stadighet ikke kom noen scoringer. Det sto dermed fortsatt 1-0 da det ble pause, og jeg lurte meg inn i flerbrukshallen for å kjøpe en vaffel, etter først å ha kjempet meg gjennom en kø full av hyperaktive ballgutter.

Da andre omgang ble sparket i gang tok det såvidt over fem minutter før vi fikk kampens store snakkis. Et Grorud-angrep endte med at alle trodde ballen var over mållinja. Alle unntatt assistentdommeren, skulle det vise seg, for det ble ikke dømt scoring. Etter kampen overhørrte jeg noen Eidsvold Turn-spillere snakke om at de var sikre på at den var inne, så her tror jeg Grorud rett og slett ble bortdømte, selv om det fra min posisjon var helt umulig å se noe.


Som om det ikke var surt nok å ikke få denne scoringen, bare noen få minutter senere fikk bortelaget et frispark de ekspederte i mål til 1-1 i det 55. minutt.


Resten av kampen ble preget av et voldsomt sjansesløseri. Grorud kunne fort ledet med mange mål, mens «Turn» også kom til noen muligheter de fort kunne omsatt til scoring. Det ble likevel ikke flere mål, så da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 1-1.

Mens jeg hastet tilbake til bilen for å prøve å få varmen i fingrene igjen tenkte jeg at dette var en kamp Grorud burde vunnet, men skal være glade de ikke tapte, så sånn sett var kanskje uavgjort et greit resultat. Uansett bør nok begge lag fokusere litt på avslutninger på treningene framover.