Etter å ha forsert køen og en usedvanlig svak billettkontroll fant vi de spredte plassene våre på et nær utsolgt stadion, og rakk akkurat å få med oss slutten av en sterk tifo, før en avdød MFF-legende ble hedret med ett minutts stillhet før avspark.
Minuttet tok slutt, og kampen tok til, og det ble raskt klart at det var hjemmelaget som var favoritter. Kampen ble raskt ganske så enveiskjørt, og for oss som satt bak Kalmars keeper foregikk det aller meste rett foran oss. Støttet av en svært solid kortside i motsatt ende malte skåningene på, men utrolig nok klarte Kalmar å ri av angrepsbølge etter angrepsbølge uten at de lyseblå fikk uttelling.
For oss med et snev av OCD var det svært tilfredsstillende at dagens tilskuertall var det palindromiske tallet 21612, og langt de fleste av dette brøt helt på slutten av kampen ut i et unisont gisp da en av Kalmar-spillerne kom alene mot den gamle Lyn-keeperen Johan Dahlin. Avslutningen ble for svak, og vertskapet hadde sluppet med skrekken. Kampen endte 1-0, og vi kunne forlate stadion.
Etter en liten times kjøretur kom vi fram til overnattingsstedet jeg hadde booket oss inn på, og fikk en svært positiv overraskelse. Dette var en utrolig fin liten B&B, og etter å ha sjekket inn dro vi ned til Ängelholm sentrum og spiste noen HELT vanvittige hamburgere. Vi avsluttet så kvelden med litt kurong før vi samlet krefter til søndagens eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar