Träslövsläge - Grimeton 0-0

Jeg og Mattis hadde lenge snakket om å ta en helgetur til Sverige i forbindelse med seriestart i allsvenskan, og etter at jeg møtte Ole Jakob på kamp ble han også med på moroa. Vi tok et kort planleggingsmøte på Teams der jeg holdt på å drite meg ut med å bestille overnatting feil helg, men da riktig helg kom var alt klart, og jeg sto grytidlig opp for å plukke opp de to samt en nokså sliten André som selvsagt også skulle være med. Etter noen timers kjøring, hvor de siste to var med stort sett sovende passasjerer passerte vi så Varberg, og jeg svingte av mot den lille bygda Träslövsläge, hvor det var klart for treningskamp mellom Träslövsläge IF og Grimeton IK.

Det var en forferdelig vind i Halland denne lørdagen, så gleden var stor da vi så at det var en slags levegg i bakkant av de små tribunene. Medaljens bakside var at man ved å stå i le for vinden også ble stående i skyggen, så her måtte man velge mellom pest og kolera. Jeg observerte også at det var en nydelig kioskbu på anlegget, men den var dessverre i høyeste grad stengt.

Kampen var kommet i gang, men de store målsjansene lot vente på seg. Lagene skal i år spille på henholdsvis nivå 7 og 8 i den svenske fotballpyramiden, men det var ingen utpreget nivåforskjell å spore. Faktisk ble det gjestene fra radiobygda som først kunne juble for det de trodde var en scoring, men dengang ei. Assistentdommeren hadde hevet flagget for offside, og dermed sto det fortsatt 0-0.

Blant mine medsammensvorne var det ikke mye imponering å spore over nivået på det som foregikk ute på kunstgresset. Mattis mumlet stadig noe i skjegget om de taktiske disposisjonene (eller mangelen på sådan) hos begge lag, mens André etterhvert rota seg inn i litt munnhuggeri med AD om en innkastsituasjon han hevdet å ha mye bedre kontroll på enn hva AD fra sin langt bedre plasserte posisjon hadde. (Det hadde han for øvrig absolutt ikke)

Det var fortsatt målløst da lagene tok pause, og i den sterke vinden flyktet vi til bilen for å hente stickers og annen kos. Mattis og André hadde begynt å synge «Fångad av en stormvind», og utover i andre omgang slet spillerne voldsomt med å få ballen til å ligge stille på dødballer. Spesielt et hjørnespark utviklet seg etterhvert til det parodiske når han som skulle slå det inn nærmet seg et tosifret antall forsøk på å få lagt ballen til rette, før han til slutt måtte gi opp og bare sparke til en rullende ball, som så gikk rett til en motspiller.

Med ti minutter igjen av kampen hadde jeg begynte å forberede meg på at rekka uten målløse kamper skulle ryke, men så fikk en av Grimeton-spillerne sitt andre gule kort så han måtte forlate banen. Skulle dette være nøkkelen som trengtes for at «läjet» skulle avgjøre det hele til sin fordel?

Spoiler alert: Det var det ikke. Da vi passerte nitti minutter trodde vi det ble sagt at det skulle legges til fire minutter, men nesten umiddelbart etterpå blåste dommeren av kampen, og vi flyktet i retning min kjære Subaru for å suse videre på E6 mot nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.