Älgå - Klässbol 3-6

Etter å lenge ha sett meg ut denne lørdagen som aktuell for en dobbel-tur til Dalsland oppdaget jeg plutselig at det var muligheter for en trippel i Värmland i stedet. Jeg fulgte derfor folkemeningen og satte kursen østover i stedet for vestover, og kom etterhvert fram til Arvika der jeg åt en kjapp brønsj bak rattet før jeg tok i øyensyn kunstgressbanen Lingonvallen hvor det var klart for treningskamp mellom Älgå og Klässbol.

Banen, som ligger rett ved Solviksvallen der jeg var i fjor, hadde faktisk to små tribuner som det attpåtil dukket opp en del folk på inn mot kampstart. Da oppgjøret ble blåst i gang var vi et par minutter etter klokka elleve, og jeg var bittelitt bekymret for tidsskjemaet mitt for dagen som var ganske stramt. Jeg roet meg ned med at det neppe ble mye tilleggstid siden det var en treningskamp, samt at man også neppe kjørte på med fulle femten minutter pause.

Som sagt var det en del folk som hadde dukket opp rundt banen, og jeg tror det må ha vært rundt femti personer der da dagens «bortelag» (Ingen av klubbene hører til i selve Arvika, men i to små bygder på hver sin side av Glafsfjorden) begynte å vise at de skal spille en divisjon høyere enn vertskapet i årets sesong. Flere og flere sjanser begynte å dukke opp i sørenden av banen, og på det tredje hjørnesparket til gultrøyene lyktes de endelig med å få ballen i nettet bak Älgå-keeperen så det sto 0-1 i det fjortende minutt.

Älgå ville dog ikke være noe dårligere, og bare halvanna minutt senere kom utlingingen til 1-1, og vi var like langt. Dette var nok likevel bare en arbeidsulykke fra Klässbol, som fortsatte å dominere kampen, og som i det klokka mi bikka 22 spilte minutter fullendte et flott angrep ved å sette ballen i mål til 1-2.

I det 30. minutt kom så nok en scoring, og igjen var det Klässbol-spillerne som kunne juble, etter at en av dem fant en åpning og fyrte løs fra distanse til 1-3. 1-4 kom så i det klokka passerte 34 spilte minutter, og jeg begynte såvidt å lure på om det skulle være SÅ stor forskjell på nivå 8 og 9 i det svenske seriesystemet.

De blåkledde ville tydeligvis vise meg at det ikke var så ille som det så ut som, og kjempet i det 39. minutt inn en redusering til 2-4 (Samtidig som to av forsvarsspillerne holdt på å sørge for at målet veltet), men denne gangen var det gjestenes tur å respondere bare halvanna minutt senere, så da klokka passerte 40 minutter sto det 2-5 etter en corner.

Vi fikk så ENDA en redusering, så det sto 3-5 ganske nøyaktig 3 minutter og 5 sekunder etter at 2-4 kom! Nå roet ting seg heldigvis noe ned fram til pause, så det sto fortsatt 3-5 da lagene kunne samle seg ved innbytterbenkene for en kjapp taktikkprat og noen omdisponeringer.

Jentene som spilte på den lille banen ved siden av denne hadde et nydelig kamprop som lød «Vi är tjejer, vi är best, vi är dom som kämper mest, åååååå Mallbacken!». Noe slikt fikk vi ikke høre fra verken Älgå- eller Klässbol-spillerne før kampen igjen ble satt i gang etter 7-8 minutters pause. Plutselig så alt meget lovende ut med tanke på å rekke neste match.

Om det var det manglende kampropet som virket inn vet jeg ikke, men hadde første omgang vært et fotball-fyrverkeri, så viste andre omgang seg å være innleveringen av tomgods mandagen etter festen. Lenge var det eneste som skjedde av betydning at dommeren delte ut en rekke gule kort for protester og kjefting, og først etter 87 minutters spill fikk vi endelig et mål igjen. Det var nok en gang Klässbol som kunne juble, og dermed endte kampen 3-6.

Jeg hoppet i bilen, og satte kursen mot Munkfors, hvor jeg skulle se dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.