Ettersom vi ikke hadde fått lov å handle på den forrige kampen var vi alle ganske sultne, så turen gikk direkte til ei fantastisk korv-vagn som sto utenfor stadion, og mens pølsene ble fortært ble vi klar over at noe foregikk lenger bort i gata. Det som foregikk var at bortefansen kom! Politiet dukket plutselig opp og gjorde seg klar for å geleide de flere tusen supporterne av hovedstadslaget i riktig retning. Bortsett fra noen knuste flasker og noen «tøffinger» som ikke ville gjøre som politiet sa gikk dette rimelig greit, og snart hadde roen senket seg ved stadioninngangen igjen.
Vi stilte oss i kø for å komme inn, selv om det var lenge til kampstart, noe som skulle vise seg å være et smart trekk. Billettene vi hadde kjøpt var på hemmastå, og altså ikke plassbilletter. Da vi etter å ha passert den nydelige inngangsportalen og forsert køen kom inn på stadionanlegget var det allerede begynt å bli ganske folksomt på feltet, og samtidig var det ingenting som tydet på at køene for å komme inn skulle roe seg.
Da klokka nærmet seg kvart over fem, og det egentlig skulle være et drøyt kvarter til kampstart så vi plutselig at nedtellinga på storskjermen viste 33 minutter til avspark. Like etter kom speakeren på anlegget, og beklaget at kampen var utsatt 15 minutter pga den enorme publikumstilstrømmingen. André hadde opprinnelig hatt et syltynt håp om å rekke siste tog til Blaker når vi kom hjem, men dette håpet forsvant betydelig raskere enn hva køene inn til stadion gjorde.
Med så mange bortesupportere på plass, både på det tildelte ståfeltet men også på store deler av de øvrige tribunene, så var det store forventninger til hva vi kunne få oppleve fra tribuneplass. Gjestene hadde så smått startet med synging, men det var hjemmefansen som først startet med fullt trøkk!
Det tok ikke lang tid før vi også fikk en liten opptreden fra «Pertans armé».
Begge supportergruppene hadde presentert seg, og det var klart for kamp! Bortelaget hadde på forhånd et klart favorittstempel, men det hadde absolutt ikke de nyopprykkede fra Halland tenkt å bry seg om. Etter et kvarters spill smalt det i tverrliggeren bak AIK-keeperen, og det ble et voldsomt oppstyr. Assistentdommeren markerte for at ballen hadde gått inn i mål før den spratt utover etter å ha vært i metallet. Bildene på storskjermen etterpå viste at dette sannsynligvis var en riktig avgjørelse, og hjemmelaget ledet 1-0!
Ikke lenge etter dette hyllet de tilreisende en nylig avdød ildsjel i klubben, før vi etter rundt en halvtimes spill fikk et avbrudd i spillet fordi det ble kastet ting etter en skadet Halmstad-spiller som lå nede og ventet på behandling. Etter en streng melding på høytaleranlegget startet kampen igjen, og etter fem minutters tilleggstid ble det pause, fortsatt med 1-0 i dommerens bok. Etter femten minutters venting fikk vi så en ny runde show fra hjemmesupporterne før spillet kunne gjenopptas.
Bortefansen valgte på sin side å vise sin misnøye med den nylig valgte lederen av det svenske fotballforbundet, mens spillet fortsatte. «Gnaget» hadde nå det meste av spillet, men plutselig, etter vel ti minutter av omgangen lyktes alt for blåtrøyene. 2-0 og vi fikk på ny et stopp i spillet pga kasting av objekter ut på banen.
Karene fra hovedstaden var nå virkelig under press, og det tok bare noen få minutter fra spillet var gjenopptatt til vi fikk en redusering til 2-1. Skulle det likevel svikte for Halmstad BK?
Foran totalt 10690 tilskuere fortsatte AIK å ha ballen mest, men etter reduseringen ble det færre av de virkelig store sjansene, og vertskapet virket ikke like presset som de tidvis hadde vært tidligere i kampen. Samtidig var det ingen tvil om at denne kampen ikke på noen måte var avgjort, men etter nesten åtte laaange minutter med overtid blåste dommeren til slutt av oppgjøret, og Halmstad hadde for første gang siden 1.11.2021 (Også da mot AIK!) tatt tre poeng i Allsvenskan! Halmstads keeper feiret som om han hadde vunnet VM, Champions League, Norway Cup, ribbecupen og Eurojackpot på en gang, mens AIK-supporterne var relativt kritiske mot egne spillere!
Vi kom oss etter nye køer ut av stadion, fant ut at bilen verken var tauet bort eller bøtelagt, klarte å komme oss ut av Halmstad sentrum, og etter litt innkjøp av mat, snus og hamburgere ble nordgående fil på E6 igjen offer for piggdekkene mine. Etter en lang og slitsom kjøretur var jeg litt før klokka to på natta fri for passasjerer og kunne kjøre de siste kilometerne hjem og innta horisontalen i en seng som sjelden hadde kjentes så god å legge seg i!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar