Råtorp - Karlskoga SK 1-2

Kjøreturen fra forrige kamp i Munkfors var tilbakelagt på litt under en time, så jeg hadde dermed god tid før avspark i dagens siste kamp. Jeg valgte å bruke tida til å slappe litt av og spise litt til, før jeg tuslet inn mot kunstgresset på Västerstrands idrottspark hvor det skulle spilles seriekamp i division 4 (altså nivå 6) mellom Råtorps IK og Karlskoga SK.

På anlegget lå det også en gressbane, men i likhet med Råtorps egen gressbane var ikke denne brukbar ennå pga våren. Kunstgressbanen lå fint til mellom en vei og en skole, med en lav betongtribune rett foran skola, ikke lenger unna banekanten enn at det var høyst akseptabelt å sitte/stå der og se kampen. Her begynte det inn mot kampstart å sige på med folk, hvorav en påfallende høy andel av dem hadde klubbeffekter fra bortelaget.

Etter å ha fortalt noen unger som så Forza Tromsø-hettegenseren og kameraene mine at jeg verken var ultras eller scout fikk jeg muligheten til å ta myntkast-bilde ødelagt av en fyr som virra rundt for å ønske spillerne lykke til i kampen. Oppildnet av tilrop fra de tilreisende supporterne kom gjestene fra Karlskoga best i gang, og da 0-1 kom på et frispark i det 12. minutt begynte jeg å lure på hvor stor seieren her faktisk kom til å bli.

Flere scoringer lot likevel vente på seg, og sakte men sikkert ga de hvitkledde fra seg initiativet i kampen. Råtorp kom til flere og flere sjanser, og etter 38 minutter fikk de endelig lønn for strevet da de fikk kjempet ballen i mål til 1-1.

1-1 sto seg til pause, og jeg tuslet bort for å sniklytte på hva bortesupporterne snakket om i pausen. Jeg fant kjapt ut at aktiviteten her i stor grad var drevet av én person som akkurat nå var travelt opptatt med å prøve å lære seg selv og de andre tekst og melodi på en slags supportersang. Når dommerne kom tilbake kom det også noen humoristiske tilrop til assistentdommeren som hun fortvilet prøvde å hevde at hun ikke syntes var morsomme, samtidig som hun helt klart holdt på å flire seg skakk.

Andre omgang var også ganske sjansefattig, og Råtorp hadde ikke klart å holde på det momentumet de hadde hatt inn mot pausen. Det begynte etterhvert å bre seg en del frustrasjon hos begge lag, og dommerne fikk stadig høre det, etter min mening stort sett ubegrunnet.

Jeg hadde jo også i fjor sett Karlskogas serieåpning, da endte det med tap, men etter 66 minutters spill ble det tydelig at de ikke ville ha noen reprise av dette. Ballen ble satt i mål til 1-2, og herfra og inn handlet det meste om å forsvare ledelsen.

Dette skulle vise seg å ikke være noen veldig utfordrende jobb. Råtorp prøvde og prøvde, men avslutningen som kunne sikret dem et poeng kom aldri, så da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 1-2, og Karlskoga-spillerne kunne feire sammen med fansen.

Selv hoppet jeg i bilen, og satte via et shopping-stopp i Töcksfors kursen tilbake mot Oslo, svært fornøyd etter en lang groundhopping-lørdag som hadde gått helt etter planen og endte med tre nye baner.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.