Tyristubben - Glassverket 3-3

Ukas arbeid var over, og etter en bedre middag satt jeg og så på snooker da jeg plutselig merket at kampen jeg hadde tenkt meg på var 1900 og ikke 1930 som jeg av noen grunn hadde fått for meg. Plutselig hadde jeg det travelt, og skyndte meg ned til bilen og satte kursen nordover gjennom Nittedal. Etter en frustrerende periode kom jeg meg endelig forbi en spansk bobil som syntes tunneler var så skumle at man ikke kunne kjøre mer enn 50 i dem, og litt senere enn planlagt, men fortsatt i god tid før kampstart var jeg framme i Tyristrand hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Tyristubben og Glassverket.

Jeg hadde bare akkurat stilt meg opp ved banekanten da Tyristubbens trener kom bort og hilste på meg før han forsvant inn i garderoben. Etterhvert kom lagene og dommerne tilbake, det ble hilst og tatt myntkast, og så var det klart for fotballkamp with a view. Utsikten fra banen utover Tyrifjorden var virkelig flott, iallfall nå før løvet spretter ut på trærne.

Hjemmelaget startet klart best, men etterhvert kjempet gjestene fra Drammen seg inn i det, så da vi passerte et kvarter spilt hadde det sett under ett så langt vært ganske jevnt. Det var nå «stubben»s tur til å ha en god periode, og like før det var spilt 17 minutter kom de gulblå til et strålende angrep som endte med scoring og 1-0.

Bare fem minutter senere ble det igjen jubel blant flesteparten av de rundt 60 fremmøtte. Etter at en Tyristubben-spiller ble felt foran mål pekte dommeren på straffemerket, og like etterpå sto det 2-0.

Glassverket ble etter dette sluppet litt mer inn i kampen igjen, men likevel føltes det som om det kom litt ut av det blå da et skudd snek seg inn ved stolperota i det 29. minutt, og det sto 2-1. Videre i omgangen føltes det som om 2-2 skulle være rett rundt hjørnet, men vertskapets forsvar og målvakt sørget for at ingen baller passerte streken. Jubelen var derfor stor da 3-1 kom et par minutter før pause, og dette var også stillinga da lagene gikk i garderoben for en liten prat.

Selv inntok jeg kiosken, hvor det viste seg at hun som solgte vafler (som for øvrig var veldig veldig gode!) hadde hørt meg radiosporten forrige helg, og det hadde vært stor enighet i bilen om at jeg kom sikkert aldri til å besøke Tyristrand. Så feil kan man ta!

Andre omgang skulle vise seg å bli ganske enveiskjørt. Hjemmelaget hadde helt mistet det fine trøkket de hadde hatt i store deler av førsteomgangen, og gjestene presset voldsomt på for å redusere avstanden. De slet likevel voldsomt med å true ledelsen, til stor glede for publikum hvor det var dukket opp en fyr med et trykklufthorn som etter litt innledende motvilje fra eieren («Detta skal vare ut sesongen» utbrøt han da noen ville at han skulle tute) etterhvert stadig vekk ble brukt.

Glassverkets press fortsatte, men de klarte ikke å overliste Tyristubben i åpent spill. Jeg hadde nesten begynt å tro at vi skulle få se en ledelse som ble berget helt inn, da 3-2 plutselig kom på et frispark i det 77. minutt.

Stemninga ble mot slutten av kampen dårligere og dårligere ute på kunstgresset. Glassverket-spillerne følte at dommeren ikke gjorde nok for å få Tyristubbens spillere til å sette i gang igjen når ballen hadde vært ute av spill, og begge lag var også under middels fornøyde med noen av dommerens avgjørelser. For mine nøytrale øyne virket nok dommertrioen å stort sett gjøre en god jobb, så her var det flere som burde tatt seg en bolle.

I det siste ordinære spilleminutt fikk så Glassverket igjen frispark, men denne gangen fra ganske mye lenger hold enn det forrige de hadde scoret på. Ballen ble sendt avgårde, og skiftet retning i en uheldig forsvarsspiller som prøvde å klarere. Dette fintet keeper helt ut, og gjestene kunne juble som gale for å ha utlignet til 3-3!

Det ble lagt til ganske mye tid, men da dommeren til slutt blåste av kampen var det ikke blitt scoret flere mål, og mens spillerne takket hverandre for kampen tok jeg korteste vei tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.