Christiania - Union Carl Berner 2-3

På en kveld der de nærmeste mulighetene for nye baner var i Åmål eller Kristiansand, så valgte jeg heller å sette kursen til sørenden av Groruddalen. På plass utenfor Bryn kunstgress var det første jeg så Frode Lia som løp rundt på banen med høye kneløft, så her var alt klart for fjerdedivisjonskamp mellom hans hjertebarn Christiania BK og Union Carl Berner.

Jeg møtte deretter den gamle Stålkam.-keeperen Erik, som faktisk var spilleberettiget for UCB, men var skadet nå. Det ble også slått av en liten prat med tidligere nevnte Frode, før lagene tok en svipptur i garderoben. Pga Ramadan var det flere av spillerne på hjemmelaget som fastet, og da klokka nærmet seg kvart over og de ennå ikke hadde kommet ut av garderoben må jeg innrømme at jeg mistenkte at her prøvde man å skaffe seg så kort tid uten næring som mulig før det var avtalt en kort spise- og drikkepause etter en drøy halvtime.

Kampen kom i gang et par minutter forsinket, og innledningsvis vekslet lagene litt på å ha gode perioder, før jeg syntes de sortkledde fra gamlebyen begynte å feste et lite grep rundt det som skjedde ute på kunstgresset. De tre syngende Union-supporterne prøvde å få sine hvitkledde helter gira opp, men da det annonserte fastebruddet kom sto det fortsatt 0-0.

Om det var maten som gjorde utslaget vet jeg ikke, men bare noen få minutter etterpå fikk CBK et frispark som var svært nær å bli til mål, og så fikk de i det 37. minutt et hjørnespark som ble stusset i mål til 1-0.

Om angrepet hadde våknet kunne det virke som om forsvaret hadde sovnet, for fra den første scoringen tok det ganske nøyaktig 90 sekunder før det sto 1-1 etter et fint angrep fra gutta fra Carl Berner. Vi var like langt, tross at hjemmelagets spillere og støtteapparat var i harnisk fordi de mente det skulle vært dømt offside.

1-1 sto seg til pause, og etter et lite kvarter ble ballen på ny satt i spill. Etter utligningen i første omgang hadde det vært bortelaget som virket farligst, og dette kampbildet fortsatte i høy grad inn i andre halvdel av kampen. Unionistene klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score, samtidig som heller ikke vertskapet lyktes på sine muligheter.

I det 73. minutt kom det så endelig et mål igjen, og denne gangen var det gjestene som kunne juble for å ha tatt ledelsen 1-2. Ikke lenge etter ble ballen etter et hjørnespark fra CBK kriget inn i målet, og plutselig var det uavgjort igjen, denne gangen 2-2.

Jeg syntes inn mot sluttminuttene at det var UCB som virket farligst, men de så ikke ut til å være i stand til å overrumple de bakre rekker hos Christiania. Samtidig så jeg med forskrekkelse på at det stadig ble tatt sjanser av et kaliber jeg definitivt ville prøvd å unngå i samme situasjon. Det må da være bedre å safe inn ett poeng enn å tape alle tre?

Rett før full tid kom så en kontroversiell situasjon. Etter en kort corner ble han som prøvde å spille seg innover mot mål felt, og alle Christiania-spillerne og alle på benken ropte ut i sinne. Dette måtte da være straffespark? Dommeren var klinkende klar på at det var det ikke, og jeg må innrømme at mine videobilder fra situasjonen ser ut til å støtte denne avgjørelsen.

Om hoveddommer var upopulær hos hjemmelaget, så sto ikke assistenten hans noe særlig høyere i kurs hos gjestene. De hvitkledde klarte å få ballen i mål, men flagget var hevet, og dommeren var enig. Målet ble annullert, og Christiania prøvde febrilsk å sette i gang tidlig og utnytte at Union-spillerne var mer opptatt av å kjefte/klage enn å spille fotball. Dommeren tillot ikke dette, og spillet ble satt i gang med begge lag i balanse.

Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at kampen skulle ende 2-2, men plutselig, godt inn i overtiden lyktes Union Carl Berner med å få ballen i mål uten at det ble vinket verken for offside eller noe annet. 2-3, og da dommeren blåste av like etter måtte hjemmelagets karer skuffet innse at det ikke ble noen poeng i kveld, mens gjestene kunne feire som gale.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.