mandag 27. juni 2022

Sandefjord - Tromsø 2-2

Altfor lenge siden sist, så nå var det deilig at det endelig var mulighet for en TIL-kamp fra tribuneplass igjen! Etter gårdagens tre kamper i Bergen hadde jeg overnattet på Vossevangen, og sto opp til en deilig seks timers kjøretur over Hardangervidda og ned Numedalen til jeg kom til «Release arena» og elitedivisjonskampen mellom Sandefjord og Tromsø.


Inn mot kampstart ikke bare regnet det kattunger, det tordnet og lynet, og var generelt et helt forferdelig vær, og mens vi besøkte Corner, supporterpuben på stadion undret vi på om dette været kom til å prege kampen også. Jeg inntok etterhvert tribuna, og avla et besøk på toalettet hvor jeg overhørte en særdeles fornøyelig hendelse mellom en far og hans lille sønn.

Til alt hell ga regnet seg akkurat i tide til innmarsjen, og vi markerte et minutts stillhet for ofrene for skytingen i Oslo natt til lørdag, før vi kunne starte å støtte «Gutan» fra tribuneplass for fullt. Med Arne som forsanger og selveste Moddi som en viktig brikke i sangkoret (Sjekk for øvrig bildet her av sistnevntes definisjon på vegetarpølse i vaffel!) var det fullt trøkk fra vel 70 personer på bortefeltet fra første stund.

Ute på gresset foregikk det aller meste foran Sandefjords mål, men noen scoringer kom det ikke. Faktisk var det så rolig på TILs banehalvdel at i lange perioder gikk store flokker med duer rundt og lette etter gressfrø å spise der!

Duene hadde helt tydelig også tilhold på stadion ellers i uka, og det har nær blitt tradisjon for meg å klage på at setene på bortefeltet er fulle av duedritt.

Jeg hadde så vidt begynt å forberede meg på at det nok kom til å stå 0-0 til pause da kveldens første nedtur kom. I det 41. minutt fikk plutselig hjemmelaget en scoring, og dermed sto det 1-0, en stilling som også holdt seg til pause.

Foto: Moddi
Pausen ble benyttet til lett jogg bort til parkeringsplassen for å hente litt halsdrops i bilen, da stemmen min hadde meldt pass underveis i kampen. Jeg håpet å også få kjøpt litt vann da jeg kom tilbake, men køen var så lang i kiosken at jeg ga opp dét prosjektet. Jeg tok derfor igjen plass oppe på tribuna sammen med det store Forza Tromsø-flagget, og etter at spillet igjen var satt i gang tok det bare to minutter til det ble bruk for flagget! 1-1, og 47 minutter spilt.

Sammen med oss på bortefeltet hadde det nå dukket opp seks ukjente karer i bar overkropp, og dette viste seg å bare være noen som ville være bortefans. De bidro for fullt i synginga, og jeg lurer på om jeg ikke også så noen malte bokstaver på magene deres. Dessverre fikk gleden etter utligninga en brå stopp da hjemmelaget igjen tok ledelsen i det klokka passerte 50 minutter.

Et par minutter etter dette gjorde så dommeren noe helt uforståelig. I en situasjon hvor det skulle vært dømt hjørnespark ble det i stedet pekt på femmetersmerket. Lasse Nilsen som var nærmest i situasjonen var rasende, og reagerte med å slå i gresset tre ganger. På uforståelig vis ble dette for meget for den sortkledde, og Nilsen fikk gult kort! Dersom dette er lista for hva som ikke er greit skal det deles ut mange gule kort framover.

Ikke lenge etter måtte så August Mikkelsen ut med skade. Skulle dette virkelig bli en enda kjipere TIL-dag, som om det ikke var ille nok at spillerne knapt hadde rukket fram til kampen på grunn av arbeidskonflikten i flybransjen?


Sandefjord hadde nå en god periode, og var så nær å øke ledelsen at de kjørte et skudd som gikk i tverrliggeren OG stolpen før det forsvant i ufarlig retning. TIL-laget har heldigvis i år gjentatte ganger klart å kjempe seg tilbake i kamper hvor de har ligget under, og i det 81. minutt fikk vi igjen eksplodere av glede på bortefeltet! Warren Kamanzi hadde på mystisk vis dukket opp der han minst var ventet og satte ballen i nettet til 2-2!

De siste ti minuttene var det TIL som hadde initiativet i kampen, og helt klart var nærmest å tredoble poengfangsten. Tross et fantastisk brassespark fra nevnte Kamanzi lyktes man ikke med å overliste vestfoldingenes forsvar flere ganger, og kampen endte dermed 2-2.

Etter kampen ble det fra supporterplass gjennomført en fin markering til minne om Helle Feldt Kræmer-Andressen som så tragisk gikk bort tidligere i uka.
Etter å ha takket spillerne for innsatsen og ønsket lykke til videre var det bare å fylle bilen med medsupportere og sette kursen hjemover på E18, trodde vi, men ved Horten viste det seg at veien var stengt pga noen dyr som hadde havnet mellom gjerdene. Siden jeg ikke ante hvor lenge vi kom til å måtte vente her svingte jeg kjapt av, tok Bastøferga til Moss, og kjørte E6 hjem. Ser ikke bort fra at dette var et klokt valg, jeg var iallfall hjemme rett før midnatt, og kunne ta kveld med litt skrekkblandet fryd foran morgendagens kamp på Grorud, hvor værvarselet var mildt sagt spennende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar