Sandviken - Nordstrand 0-1

Etter gårdagens kamp fortsatte jeg opp til Haukeli, overnattet der, før jeg sto grytidlig opp til forferdelige nyheter fra Oslo. Jeg måtte likevel sette kursen mot Bergen, og etter en nydelig tur gjennom Hardanger kom jeg til vestlandshovedstaden, og fikk parkert utenfor stadion i tide til å rekke en kjapp tur på butikken før jeg tok plass for å se tredjedivisjonsoppgjøret mellom Sandviken og Nordstrand.

Sandviken er jo en klubb som kanskje er mest kjent for sitt tidligere damelag som gikk over til å bli Brann kvinner, men de har altså også et herrelag. Mens de lå omtrent midt på tabellen i sin avdeling flyr gjestene fra Oslo svært høyt for tiden, der de troner på tabelltoppen à poeng med noe mer profilerte Lyn.

Lagene entret matta til lyden av Dire Straits, og så braket det løs! Braket skjedde ikke først og fremst ute på kunstgresset, men derimot på tribunen, der over 70 unger som deltok på fotballskole hadde fått lov å se første omgang av kampen. Maken til lydnivå på en tredjedivisjonskamp har jeg sjelden opplevd!

Tross støtten fra tribunen, etter hvert ble det ganske klart ute på banen hvem som var serieleder og hvem som ikke var det. Likevel ble det aldri noen regelrett enveiskjøring, selv om gjestene holdt det meste som skjedde i et fast grep.

Etter flere mislykkede angrep skulle det i det 35 minutt endelig lykkes for de for anledningen neonkledde. Et flott angrep rullet nordover banen, og ballen ble satt i mål til 0-1. (Og ikke 1-0 slik jeg i et anfall av et eller annet klarte å skrive på twitter!)

Etter dette ble kanskje osloensernes overtak enda tydeligere, men fortsatt føltes det ikke helt overbevisende ut, det vi fikk se. Det sto likevel fortsatt 0-1 da lagene tok pause, og jeg gikk for å skaffe meg både en vaffel og en is.

Etter pause var det egentlig en ganske merkelig kamp vi fikk se. Nordstrand ble aldri virkelig truet av hjemmelaget, som på sin side forsvarte seg svært godt de gangene serielederen kom i angrep. Det sto dermed fortsatt 0-1 da dommeren blåste av oppgjøret, og man kan vel si at tross at seieren aldri var truet, så måtte de slite for den.

Mens spillere og dommere takket hverandre for kampen tok jeg en visitt innom stadions viktigste rom siden jeg ikke visste hvordan fasilitetene var på neste destinasjon, før jeg igjen fant bilen og satte kursen mot en ny kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.