Huringen - Hallingdal 2-2

Fredag ettermiddag, og jeg satte kursen sørover ut av Oslo denne gangen. Ved Drøbak snudde jeg så østover, og krysset under fjorden. Fant meg et sted på Hurum og spiste et nydelig kinamatmåltid før jeg fortsatte rundt halvøya til der Drammensfjorden smalner inn til et trangt sund. Med utsikt ned mot dette sundet fant jeg stadionet til Huringen IF, hvor det var avspark en halvtime senere enn alle andre kamper i divisjonen pga den lange reisa for motstanderne fra Hallingdal.

Et nydelig lite stadion med ei flott tribune (som tilogmed var delvis overbygd), kiosk, samfunnshus, og det meste man kunne ønske seg. Ute på banen varmet lagene opp, og jeg tok plass på tribuna i starten av kampen. Her hørte jeg raskt at han bak meg umulig kunne være født og oppvokst på Hurum, så jeg snudde meg og spurte. Joda, han kom fra Korgen, og han man ikke kunne høre at var helgelending som han snakket med, han var Gruben-ramp.

Kampen startet ganske jevnt, men jeg følte at det kanskje var ørlite fordel hjemmelaget første halvdel av omgangen, og det føltes derfor fortjent da det ble 1-0, selv om scoringen kom på en litt heldig måte. Mål er mål, så når keeper roper at han har den, og det så viser seg at han ikke har den, så blir det baklengs.

Huringen var nok litt heldige som beholdt 1-0-ledelsen helt til pause. Hallingdølene kom til flere store sjanser, først en hvor en som kom alene med keeper avsluttet med stolpe ut, og deretter en corner som etter en visitt hjemme hos egen keeper endte med et fint angrep og skudd i tverrliggeren!

I pausen prøvde jeg å se gjennom telelinsa om det var noe action på Svelviks stadion på andre sida av fjorden, men i kameradisplayet ble det litt for smått til å se noen detaljer. Kamp var det iallfall der også.

Etter pause var det gjestene i hvitt som kom best i gang, og etter 58 minutters spill kom da også utligningen. Hjemmelagets spillere var rasende for et eller annet og omringet dommeren som om vi var på Camp Nou, men etter å ha studert billedserien min av situasjonen flere ganger kan jeg virkelig ikke skjønne hva de mente dommerne burde ha reagert på.

[EDIT: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at sinnet skyldtes at ballen ikke lå stille da frisparket ble tatt.]

Det virket som om Huringen ikke klarte å legge denne situasjonen helt bak seg, og det medvirket nok til at de etter 62 minutter på ny slapp inn et mål. Denne gangen kom det litt ut av et blå med et vakkert langskudd fra 30 meter som både forsvar og keeper bare sto og så på at gikk inn. 1-2

Ikke lenge etterpå jublet bortelaget på nytt, men denne gangen ble jubelen kortvarig da det ble dømt offside, og scoringen ble annullert. Hallingdølene prøvde seg med at ballen var over linja før den ble sparket i nettet, det var den ikke, men den ville faktisk ha havnet der hadde den ikke blitt sparket, så her kan de involverte bare skylde seg selv. Meget god avgjørelse av dommerne.

Det ble nå litt temperatur på banen, tross kaldt vær og sur vind. På et tidspunkt hvor AD2 dømte noe en av spillerne var uenige i ble det såpass med munnhuggeri at dommer måtte gi tilsnakk. Til begge! Sjelden vare, jeg ser ikke helt for meg at Pierluigi Collina noen gang måtte gjøre det til sine assistentdommere.

Huringen hadde etter hvert fått hodet på rett plass igjen etter de to baklengsmålene, og med et kvarter igjen av kampen klarte de endelig å score igjen. Nok en gang var det en dødball, denne gangen et hjørnespark, som ble konvertert til mål.

Like etter hadde hjemmelaget alle tiders sjanse til å avgjøre kampen, også dette på hjørnespark. En utrolig sjansebonanza endte til slutt med innkast!

Begge lag virket litt etter litt mer og mer reddere for å tape enn gira på å vinne, så kampen ebbet ut med lite lys på banen, og ingen fler mål. 2-2 og ett poeng til hver av tabellnaboene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.