Modum - Drammens BK 3-3

Etter jobb satte jeg kursen vestover langs E18, men etter grusom kø fra Sandvika til Asker svingte jeg nordover på Liertoppen og kjørte opp til Sylling. Herfra kjørte jeg den svært idylliske veien til Vikersund langs Tyrifjorden, før jeg fortsatte videre til dagens destinasjon, Modum. Kom fram alt for tidlig, så det ble god tid til en skikkelig groundhoppingmiddag: Ribbe fra varmedisken på Meny, og en pakke knaskegulrøtter.

Da kampen nærmet seg inntok jeg det eneste stedet med skygge på stadion, for i den intense solsteken hadde jeg nok dødd ellers. Da kampen kom i gang bevegde jeg meg ut i sola, og kjente til min store glede at den ikke var fullt så intens som da jeg satte meg i skyggen.

Ute på banen var det fullt trøkk fra første spark, og Collina-lookaliken som dømte kampen fikk tidlig nok å gjøre. Det var hjemmelaget som startet friskest, og da de etter 7:40 satte inn 1-0 var det fullt fortjent.

Like etter dette kom den første av flere dømmekontroverser utover i kampen. En av drammenserne gikk overende innenfor sekstenmeterstreken, men dommer bare vinket spillet videre. Dette ble for å si det forsiktig ikke godt mottatt av de helblå, og det ble da også delt ut et gult kort for protester før spillet fortsatte.

Et annet frustrasjonsmoment i førsteomgangen var mer på det personlige plan for gjestenes keeper. Femmetersutsparkene hans var virkelig helt ubrukelige i dag. Enten fikk han ikke høyde på dem, eller så ble de svake, eller så gikk de rett ut. Til slutt ga han simpelthen opp og kommanderte en lagkamerat til å overta utsparksrollen, noe som forbedret kvaliteten på dem mange hundre prosent. Svært voksent av ham å innse dette selv!

Selv om keeper klarte å stoppe sin personlige frustrasjon, så fortsatte den mer kollektive frustrasjonen ute på banen, og det toppet seg kanskje da en av hjemmelagets spillere ble nedsablet på en måte som nok kunne ha kvalifisert til direkte rødt. Synderen slapp unna med gult, og lagene kunne etter hvert gå til pause, fortsatt med 1-0 på tavla.

I pausen ble Modums J13-lag hyllet for sin seier i B-finalen i sin klasse i Norway Cup, og inntektene fra dagens kamp skulle også gå til klubbens jentefotball, ble det opplyst.

Avspark etter pause måtte tas to ganger pga tyvstart, men vi kom altså til slutt i gang. Hjemmelaget hadde vært klart best i første omgang, men de siste minuttene hadde Drammens BK arbeidet seg mer og mer inn i kampen. Denne tendensen fortsatte etter hvilen, så da 2-0 kom i det 63. minutt tenkte (og twitret) jeg at det nok nå var avgjort, og resten av kampen skulle bli et pliktløp.

Så feil kan man ta! Like etter omgangen var halvspilt fikk DBK et hjørnespark, og dette ble resolutt stanget inn i målet, hvor hjemmelagets keeper av ukjent grunn hadde stilt seg en meter bak linja. Ny spenning!

Med drøyt ti minutter igjen kom så neste scoring, og igjen var det bortelagets spillere og fans som kunne juble. 2-2, og hjemmelagets forsvarsspillere var for å si det mildt lite fornøyde med hverandres innsats.

6 minutter før full tid trodde så alle at hjemmelaget igjen hadde tatt ledelsen. Da jubelen hadde lagt seg skjønte man dog at noe hadde skjedd, og i noen svært lange sekunder mens dommer og AD konfererte var stemninga omtrent som når VAR brukes i en stor liga. Det summet av spenning, og da dommeren til slutt strakte armen i været gikk det et sukk gjennom hjemmepublikumet. Det sto fortsatt 2-2.

Det ble lagt til over fem minutter overtid, og langt inn i overtiden kom 2-3 etter en meget vaklende inngripen fra hjemmelagets keeper. De blå feiret som om de hadde vunnet Champions League, Norway Cup og VM på samme dag, men den som ler sist ler best, sies det.

Det ble kanskje ikke så mye latter, men da ei dame på sidelinja konkluderte med at det nok ville bli et fortjent tap fordi, som hun sa, «Det handler om å sette den jævla ballen i mål!» smalt det igjen. Det ble 3-3, men jubelen var likevel ganske behersket hos hjemmelagets spillere, som nok hadde med seg i bakhodet at de hadde hatt 2-0 og burde vært i stand til å kontrollere det inn.

Kampen endte 3-3, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen, i et noe hyggeligere trafikkbilde enn det jeg opplevde ut av Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.