Flint - Odd 3-2

Etter at jeg hadde oppdaga at de to banene på anlegget til Flint i Tønsberg hadde blitt splittet i Futbology, og at årets kamper blir spilt på banen jeg ikke hadde sett kamp på fra før var det et enkelt valg å ta turen dit denne søndagen. Jeg fikk avtalt fotoakkreditering med en hyggelig dame i klubbledelsen, og vips var jeg på plass for å se cupkampen mellom Flint og Odd.

Jeg hadde knapt parkert før jeg møtte den første kjenningen fra bortesupporterhold, og snart hadde jeg hilst på både Odd Linus, Vetle, den noe anonyme Muumi og sikkert enda noen fler jeg ikke husker i farta. Det var kanskje litt færre både på hovedtribuna og på bortefeltet på motsatt side enn jeg hadde håpet og trodd, men litt folkefeststemning var det uansett, og som en liten prikk over i-en ble det futtet av litt hvit røyk da lagene marsjerte inn på banen.

Da avsparket var tatt ble det ganske snart klart at gjestene til daglig spiller flere divisjoner høyere enn hjemmelaget, men den første velfortjente runden med applaus var det vertskapet som fikk, etter et høyst kurant angrep etter rundt ti minutter.

Dette skulle vise seg å bare ha vært en liten oppvarmingsrunde for hjemmefansen, for like etter at første omgang var halvspilt fikk vertskapet tildelt et straffespark. Skytteren gjorde alt rett, keeper gikk feil vei, og dermed sto det noe uventet 1-0 i det 24. minutt.

Ikke lenge etter kom det så en enorm sjanse til Flint for å doble ledelsen. Et skudd gikk i tverra og spratt ut igjen, og jeg snakket med flere etterpå som var overbevist om at ballen hadde vært inne. Dommerteamet var dessverre for hjemmelaget ikke enige, og dermed spilte vi videre uten noen registrert scoring. Om det var kompensasjonsdømming for dette som inntraff litt senere vet jeg ikke, for rett før pause skal vestfoldingene prise seg lykkelige for at det ikke ble dømt straffe mot dem da en spiller ble taklet knallhardt i feltet.

1-0 sto seg uansett til pause, og mens jeg var på vei for å skaffe meg en sårt tiltrengt vaffel observerte jeg at Flint-trener Shaun Constable klarte å krangle med seg et gult kort på vei inn i garderoben. Vaffelen var for øvrig veldig veldig god. Denne oppskrifta bør klubben spare på!

Etter hvilen virket Odd litt skumlere enn de hadde gjort i første omgang, og etter ti minutters spill pekte dommeren igjen på straffemerket foran det nordlige målet. Keeper gikk etter ballen, men Odd hadde utlignet til 1-1!

Odd hadde stadig noe som kunne blitt store sjanser, men enten kom det aldri noen avslutning, eller så ble avslutningene alt for dårlige. Jeg sto og småpratet litt med Vetle etter rundt 70 minutter, og sa til ham at jeg skulle gå til kortsida hvor telemarkingene prøvde å score, noe han mente garantert kom til å medføre at Flint scoret. Jeg hadde ikke kommet lengre enn såvidt over midtstreken før en av hjemmelagets spillere fyrte av en kanonkule, og vips så sto det 2-1 etter 75 minutter.

Odd kom så til noen helt vanvittige muligheter, men ikke snakk om at ballen ville i mål. I motsatt ende av banen virket derimot min posisjons-jinx for fullt, så rett før klokka passerte 83 spilte minutter lå ballen igjen i mål. 3-1, og lunta var tent for en aldri så liten cupbombe!

De for anledningen svartkledde prøvde desperat å få slukket den tente lunta, og med en scoring som ga 3-2 i det 89. spilleminutt var det iallfall et lite håp om ekstraomganger. Det ble lagt til ganske mye, men det skulle ikke lykkes for bortelaget flere ganger i kveld, så da dommeren blåste av kunne både trener Constable, spillere, supportere og andre juble for en sterk seier og avansement til 2. runde i cupen.

Jeg satte etterhvert kursen hjemover, og fikk på veien høre TIL ta seg enkelt videre fra sin kamp, før jeg akkurat rakk hjem i tide til å få sett straffekonken som sendte VIF ut av cupen på Direktesport.

Flere bilder fra kampen i Tønsberg kan du se på Google photos.

Flint - Bryne 2 (4-2)

Etter gårdagens fuktige affære var det med en viss spenning jeg satte kursen sørvestover fra Oslo for en todagers rundtur i Vestfold og Telemark. I Oslo var det ganske grått, men jeg hadde sett dagsferske bilder fra Telemark på Facebook, og der skinte sola. Første arena ut var Flint Esso Arena i Tønsberg, hvor Flint spiller sine hjemmekamper i tredjedivisjon.

Etter å ha kjørt forbi Oseberghaugen ankom jeg Slagen, bydelen hvor Flint hører hjemme (…og som alle vel vet: På Slagentangen ligger ExxonMobils oljeraffineri, så da er det kanskje ikke så rart hvem som er navnesponsor på stadion). Her fant jeg fram til det flotte idrettsanlegget, hvor et klubbhus med integrerte tribuner dannet sentrum mellom en kunstgressbane og et naturgressfelt. Det viste seg snart at dagens kamp skulle spilles på den andre kunstgressbanen på anlegget, hvor det var en enklere tretribune, og ellers god sikt fra et høydedrag bak banen. Sola skinte, men det var noen skumle skyer i horisonten.

Da kampen startet tok det bare fem minutter før hjemmelaget fikk straffespark. Dette ble ekspedert i mål, og altså en best mulig start for de hvitkledde.

Første omgang var rimelig jevnspilt, men jeg følte kanskje at hjemmelaget var ørlite kvassere i det meste som skjedde. Bryne-reservene hadde likevel ikke noe å skjemmes over, men de store sjansene lot vente på seg i begge ender av banen. Rett før pause fikk likevel rødtrøyene uttelling, og det sto dermed 1-1 da lagene gikk til pause.

Pausen var vi mange som brukte til å slå opp paraplyer, for det begynte etter hvert å regne noe helt skrekkelig mye. Heldigvis roet det seg etter hvert, men det som ikke roet seg var spillet på banen. Begge lag var nå mer gira på å få noe ut av kampen enn de hadde fremstått som i første omgang, og Flint fikk etter et kvarter avslutta etter en corner med et skudd i tverrliggeren. (Kanskje like greit, ettersom assistentdommer hadde flagget oppe for offside).

Så, til tross for at regnet hadde gitt seg, fikk hjemmelaget en kalddusj. Like før det var spilt tjue minutter av andre omgang tok gjestene ledelsen. Flints trener parerte med å umiddelbart beordre et dobbelbytte, og etter ytterligere ti minutter fikk han endelig uttelling.

Etter de tok ledelsen hadde egentlig Bryne 2 virket som de hadde rimelig god kontroll, men plutselig lå en Flint-spiller nede i feltet, og igjen pekte dommeren mot straffemerket. Nok en gang ble straffen trygt satt i mål.

Etter dette virket det som om jærbuene mistet den kontrollen de hadde virket å ha bare minutter i forveien, og med under ti minutter igjen på klokka kom endelig kampens første spillemål for hjemmelaget. Bryne prøvde febrilsk å utligne, uten at de egentlig framsto som spesielt farlige, og typisk nok, sekunder inn i overtiden kom også 4-2-scoringen.

Kampen endte med hjemmeseier, og speaker kunne ønske folk vel hjem og avslutte med et «Forza Flint!» På vei ut av stadion hørte jeg at det var flere enn jeg som skulle videre på nok en kamp i Tønsberg etterpå.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.