Sarpsborg 08 - Tromsø 2-3

Atter en gang var det duket for tur til Sarpsborg, og atter en gang hadde Isberget invitert til busstur fra Oslo. Dette sto jeg denne gang over for å få med meg en liten oppvarmingskamp, noe min kjære medsupporter Arne nok aldri kommer til å tilgi meg…

Vel, jeg ankom iallfall Sarpsborg en halvtimes tid før avspark, fikk parkert bilen (Imponerende av Sarpsborg 08 å ha skaffet seg Vipps-nummer 2008), tatt på meg supporterutstyret og tuslet opp til stadion, hvor det var blitt nytt bortefelt siden sist. Her ble det hengt opp et banner til ære for Fossefallets Tommy Kvam som var en god venn av oss i Isberget, og sist vinter gikk bort. Noen ting er viktigere enn fotballrivalisering.

Ved innmarsj før kampen var det som vanlig flagging og synging, og da kampen kom i gang følte jeg at vi fra bortefeltet klarte å holde et bra trøkk. På banen var det litt verre, og ingen kunne si at det ikke var fortjent da hjemmelaget tok ledelsen like før det var spilt ti minutter.

Etter hvert kjempet «Gutan» seg mer inn i kampen, men de blå fra Sarpsborg 08 hadde fortsatt et lite overtak. Til alt hell klarte de ikke å utnytte dette overtaket til å score flere mål.

Etter pause var plutselig TIL langt mer påskrudd. Det var tydelig at Simo Valakari både hadde gjort noen taktiske grep, samt hadde sagt de rette tingene til spillerne om hva som måtte til, og det tok bare 2 minutter før vi rødhvite supportere kunne juble som gale over et utligningsmål signert Bleiks Bale, Lasse Nilsen.

Utover i omgangen var det nå TIL som dominerte det som skjedde, men sarpingene hadde flere farlige sjanser, og en god Gudmund Kongshavn holdt oss flere ganger inne i kampen. Etter 67 minutter raknet det litt på TILs høyreside, og Sarpsborg 08 gikk igjen opp i ledelsen. Skuffelsen var stor på bortefeltet, men i motsetning til mange andre kamper jeg har vært på var det ingen fortvilelse å spore. Det virka som om de fleste hadde trua på at dette kan vi hente inn igjen.

Etter 83 minutter fikk vi så igjen grunn til å juble. Jostein Gundersen styrte inn en corner, og vi var igjen likt! Min eneste bekymring nå var om dette hadde skjedd for tidlig, ville vi gi Sarpsborg 08 muligheten til igjen å ta ledelsen?

Det viste seg heldigvis at min bekymring var overflødig. To-tre minutter før full tid bestemte Robert Taylor seg for at han hadde ikke tenkt å dra hjem med bare ett poeng. Blåkledde spillere lå strødd rundt ham før han til slutt hamret inn 2-3 i nærmeste hjørne foran keeper! Stemningen på bortefeltet illustreres best med denne videoen fra Cisilie i Isberget!

Kampen ebbet ut uten flere mål, og vi i Isberget kunne feire med spillerne før noen av oss også sto igjen utenfor garderobeutgangen og takket hver enkelt før de dro på hotellet.

Fin tur, men for å unngå Arnes fortsatte vrede tror jeg jeg skal ta bussen neste gang!