Rakkestad - Sarpsborg 08 2 (1-2)

Hadde egentlig tenkt meg på «Sommerspill» for å få blåst litt støv ut av basstrombonen i kveld, men fikk blod på tann i groundhoppingmodus. Kasta meg derfor i bilen rett etter jobb for å kjempe meg gjennom rushet ut av Oslo sørover og komme meg til Rakkestad, hvor hjemmelaget Rakkestad IF skulle ta imot rekruttene til og de av a-lagsspillerne som ikke var i ilden for Sarpsborg 08 i går.

Kom fram i god tid, og rakk dermed før kampen en liten matbit på et gatekjøkken som bekreftet min teori om at alle tettsteder i Norge over en viss størrelse har et spisested med navn etter en italiensk by. (I dette tilfellet Napoli) Dro deretter til stadion og ble nesten nekta adgang fordi jeg kjekka meg litt angående gårdagens kamp. Tydelig at Sarpsborg 08 nok er laget folk i Rakkestad holder med i Eliteserien!

Det var ufattelig varmt i solsteika på den flotte tribuna i Rakkestad, så det var bare å kjøpe is, og deretter impregnere seg godt med solfaktor 30. Det var også høyt fokus på drikke blant både ballgutter og spillere, så det var tydelig at man var litt bekymra for hvordan dette skulle gå i varmen.

Da kampen kom i gang var det tydelig at særpingene hadde ferdigheter på et høyere nivå enn hva hjemmelagets spillere hadde, men samtidig var det også tydelig at hjemmelaget hadde både massevis av innsatsvilje, og en veldig veldig god keeper. (Som jeg fant ut at faktisk hadde spilt for erkefienden hjemme, Mo IL, i 2008!)

Til tross for en god keeper og mye innsatsvilje, etter 21 minutter kom kampens første scoring, og dommeren kommanderte en sårt tiltrengt drikkepause mens det uansett var stopp i spillet. Da man kom i gang igjen tok det knapt ett minutt før ball nummer to satt i nettet, og det var nok flere enn jeg som da spurte seg selv om dette kunne bli veldig stygt for hjemmelaget.

Stygt ble det ikke, de blåkledde kjempet seg igjen inn i kampen, og det sto fortsatt 0-2 da lagene gikk til pause.

Etter pause var kampbildet preget av at laget med de beste spillerne hadde en tomålsledelse. Hjemmelaget fikk være mer med å spille, og alt fem minutter etter pause kom reduseringen!  Et håp  var tent. Resten av kampen ble ganske jevnspilt, men jeg satt likevel med en følelse av at gjestene kanskje hadde et ekstra gir som de ikke tok i bruk, og det endte da også til slutt 1-2, til tross for at hjemmelaget hadde en enorm utligningsmulighet på overtid.

Keeper Grabowski ble av en lokal jury fortjent kåret til man of the match, men for meg var nok kampens største enkeltprestasjon da hjemmelagets spiller nummer 6 måtte ut bak mål med krampe, og en i Rakkestads støtteapparat jogget bort for å hjelpe ham, og faktisk _bar_ ham tilbake til benken. Imponerende!

Etter kampen vekslet jeg noen ord om Mo i Rana med Grabowski før jeg hev meg i bilen og kjørte riksvei 22 hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.