fredag 29. juni 2018

Husøy & Foynland - Re 0-2

Dagen var kommet for siste dag i min ekstreme groundhopping-juni. 21 kamper endte jeg på, hvorav 19 var på nye baner, og den nittende ble på idylliske Husøy i Tønsberg-skjærgården.

Husøy er et av de mange stedene ved kysten som bærer bud fra en tid da havet bandt sammen og land skilte, så øya er en del av Tønsberg kommune selv om man i dag må kjøre over tre bruer (hvorav en som kan åpnes, og gjorde det første gang jeg kryssa den) og gjennom Færder (tidl. Nøtterøy) kommune for å komme dit fra selve Tønsberg by. Hjemmelaget heter jo også Husøy & Foynland, og øya Foynland, eller Føynland som er det offisielle navnet, ligger altså i en annen kommune. H&F er dermed det eneste idrettslaget jeg kjenner til som holder til i to kommuner, si gjerne fra dersom du kjenner til andre.

Hadde litt tid å slå ihjel før kampen, så jeg tok en fottur i strandsonen og det fasjonable villastrøket  på Føynland for å se om jeg klarte å få tatt noen bilder av fotballanlegget på Husøy over sundet, men stort sett var jeg enten for lavt til å se skikkelig, eller så var det for mye vegetasjon i veien.

På plass på stadion fant jeg en stol jeg kunne låne og satte meg med strålende utsikt fra terrassen foran det flotte klubbhuset som også var kafé på kampdag. Sammen med omlag 30 andre, ut fra applausen når bortelaget scorte å dømme hovedsaklig tilreisende fra Re, fikk jeg se en førsteomgang som ble tydelig preget av sterk vind gjennom sundet mellom øyene. Når Re-keeperen tok utspark gikk de gang på gang hele banen på langs, mens hjemmelaget slet i motvind. På et tidspunkt holdt faktisk gjestenes keeper på å bli målscorer, men H&F-keeperen klarte å fomle ballen like utenfor mål etter først å ha feilberegnet litt hvor ballen skulle komme pga vinden.

Vi måtte vente helt til ti minutter før pause før det første målet kom, og det var gjestene som kjempet seg gjennom de grønnkleddes forsvar, og satte 0-1. Dette fikk en liten fyr som var til stede til å prøve seg på et ord jeg mistenker at han egentlig ikke var autorisert til å bruke, og da han og kompisen merket at de slapp unna med det ble de så oppspilte at de måtte løpe litt all over the place. I pausen ble de to fraktet hjem, noe jeg mistenker var et klokt valg.

I andre omgang løyet vinden noe, så hjemmelaget fikk aldri nytt godt av den samme stabile medvinden som gjestene hadde hatt i første omgang. Like etter at omgangen startet dukket han som måtte være hjemmelagets største fan opp på sykkel, og ble stående like utenfor gjerdet (ikke lov å røyke innafor gjerdet, må vite) og kommandere spillerne. Backene måtte bli med opp, spissene måtte jobbe mer bakover, laget måtte bruke hele bredde, laget måtte bruke hele dybden, det var ikke måte på hvilken strøm av kommandoer som kom fra ham! Engasjement i verdensklasse, rett og slett.

Til tross for støtten fra utenfor gjerdet, så fikk hjemmelaget en totalkollaps i forsvaret litt før andre omgang var halvspilt, og det sto 0-2. Etter dette virka det aldri som om de hadde sjans til å snu kampen, og utenom et par sjanser heeelt på tampen, samt to-tre baller som for på havet var nok høydepunktet da en Re-spiller ble taklet så den ene skoen hans ble liggende igjen der det smalt, og en på tribuna ropte «Filming». Dersom han klarte å filme av seg skoen fortjener han en Amanda-pris!

0-2 ble sluttresultatet, og jeg kunne finne veien tilbake over bruene, og via mystiske omveier (Google Maps var ikke helt samarbeidsvillige denne kvelden pga noe asfaltarbeid) komme meg hjem igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar