Fant en parkeringsplass litt unna stadion, og trasket opp bakken mot de imponerende flomlysene. Vel framme fikk jeg kjøpt en billett, og bestemte meg for å sette meg på den minste tribuna, på samme side som speakertårnet, og motsatt av hovedtribuna.
Dette viste seg å være like ved hjemmesupporterfeltet, som i dag var ganske tynt befolket. De få som sto der gjorde heller ikke så veldig mye av seg, så det var ganske rolig der rett og slett.
Rolig var det derimot ikke ute på banen, alt etter knappe tre minutter kom første scoring, og det var hjemmelaget som åpnet ballet. Det skulle snart vise seg at det meste i denne kampen kom til å handle om hjemmelaget. Før kvarteret var spilt sto det 2-0, og under ti minutter før pause kom det tredje.
Slik jeg så det virka det som om Odd-spillerne ble fraløpt, de tapte dueller, og de slo upresise pasninger. Når ingen av de tingene er på plass, da blir det vanskelig å vinne fotballkamper!
I pausen dukket det opp et par mann til på supportertribuna, attpåtil med ei tromme og et par flagg! Samtidig fikk jeg se at det tilsynelatende ikke er noe innebygd vanningsanlegg på Raufoss, et voldsomt apparat med folk og brannslanger måtte til for å få vannet kunstgresset.
Etter pause tok det knappe fem minutter før de gulkledde gikk opp i 4-0. Etter et kvarter havna ballen igjen i gjestenes mål, men denne gangen vinka dommeren for at noe hadde skjedd i forkant, så det sto fortsatt 4-0.
Under ti minutter før full tid kom likevel Raufoss' femte mål, og det var syveren, Emile Noe Dadjo som fikk æren av å sette kronen på verket.
Det hele endte 5-0 etter en kamp som virket som en ren formalitet for Raufoss som dermed fester et lite grep om tabelltoppen i andredivisjonsavdelingen sin. Spillerne kunne feire sammen med supporterne, mens jeg tok en titt på gamle-stadionet på vei tilbake til bilen, og igjen satte kursen mot Oslo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar