Leirsund - Gjelleråsen 2 (0-8)

Etter et bedre måltid etter jobb ble jeg så avslappet på sofaen at jeg bare såvidt rakk kveldens kamp, på Leirsund Stadion. Banen ligger heldigvis bare knappe 20 minutter hjemmefra, så jeg ankom det idylliske anlegget bare et par minutter etter avspark, og fikk vite av en av de andre av de noenogtjue frammøtte at stillinga fortsatt var 0-0.

Slik ble det ikke lenge, for ikke før hadde jeg tatt plass på jordvollen med sola i ryggen, så scoret de grønnkledde fra Nittedal sitt første av mange mål. Like etter skyet det til, og da begynte helvetet. Det ble mygg i lufta. Mye mygg. Banen på Leirsund ligger på et sted som heter Kattismyra, og steder som heter noe med «myr» i navnet er gjerne utsatt for mygg. Rett ved renner også bekken Jeksla, så her hadde insektene omtrent ideelle forhold!

Drøye fem minutter før pause kom kampens mest kontroversielle situasjon. En angripende Gjelleråsen-spiller ble klipt ned til det alle så var en klar straffbar forseelse. Det derimot Leirsunds spillere var HELT uenige i var at forseelsen skjedde innenfor sekstenmeterstreken. Protestene falt på steingrunn, det ble dømt straffe. Dette førte til at stillinga ble 0-2, noe som sto seg fram til pause.

Mens spillere og dommere gikk i garderoben ble plasseringa av taklinga som førte til straffe fortsatt diskutert, mens jeg så meg rundt for å se om det var noe brennesle i nærheten som kunne brukes til å piske leggene med, da dette sannsynligvis ville være mindre ubehagelig enn hva all mygga var.

Siden sola uansett var forsvunnet foretok jeg et sidebytte i pausen for å finne meg en sitteplass, og fikk derfra se Gjelleråsen-rekruttene feste grepet om kampen enda mer. Et drøyt kvarter etter pause pådro en av Leirsund-spillerne seg sitt andre gule kort, og nå ble det virkelig bratt for de gulgrønne. 0-3 kom like etterpå, deretter 0-4 etter at keeper måtte gi retur på en bra redning, før 0-5 kom på corner.

0-6 kom etter et flott soloraid opp GIF2s venstreside, og da 0-7 kom var vi flere som ble bekymret for om keeper ga opp da han tok av seg hanskene. Heldigvis skulle han bare bytte sko, og det må i en slik kamp nevnes at resultatet langtfra var Leirsund-keeperens feil, i mine øyne var han faktisk en av lagets beste spillere i denne kampen, og hadde langt på vei æren for at tapet ikke ble tosifret.

0-8 kom etter en frekk lobb drøyt fem minutter før full tid, og heldigvis ble det ikke lagt til noe som  helst, så jeg kunne flykte inn i bilen og komme meg hjemover for å kunne klø på leggene i hjemmets lune vrede.

Flere bilder fra kampen ser du på facebook.

Kongsvinger - Levanger 2-1

Etter å ha vært på Grinder på sjettedivisjonskamp hoppa jeg i bilen og kjørte tilbake til Kongsvinger, hvor jeg skulle få krysset av Gjemselund stadion i Groundhopper-appen. Ankom stadion en liten halvtime før avspark, og fant til min store glede ut at det var null problem å få parkert i skyggen rett bak tribuna, attpåtil helt uten noen parkeringsavgift. Helt klart plusspoeng for sånne forhold på nest øverste nivå!

Fikk ordna meg en plass ca midt på hovedtribuna (med tak, så jeg skulle slippe å bli mer stekt enn jeg alt var), og tok plass midt blant flere lokale.

Før avspark fikk dagens dommer overrakt en blomsterbukett fra NFF da han, tross sin til dommer å være unge alder legger opp. Da kampen kom i gang lot jeg meg overraske av at det i det fjerde minutt ble applaudert stående av alle, men jeg ble informert over twitter om at dette nok var en hyllest til nylig avdøde Adrian Ovlien, som spilte med trøye nummer 4.

Utover i omgangen slet hjemmelaget med å skape noe, og da gjestene fra Trøndelag tok ledelsen etter en halvtimes spill var det slett ikke ufortjent. Like etter ble KIL-kaptein Adem Güven felt alene på vei gjennom, uten å få noe sympati fra dommeren. Der og da var det neppe mange på  Gjemselund som var lei seg for at dommeren skulle legge opp.

Fungerende KIL-sjef Kaz Sokolowski tok etter dette det drastiske grep å gjøre et dobbeltbytte alt etter førti minutter, for å prøve å få laget til å fungere bedre. Lagene kunne deretter gå til pause med 0-1 på scoringstavla.

Om det var dobbelbyttet eller pausepraten som gjorde utfallet vet jeg ikke, men etter hvilen hadde hjemmelaget funnet en helt ny flyt, og det var alt annet enn ufortjent da nevnte Güven til stor glede for brorparten av de 1462 tilskuerne (jeg talte på det meste 8 på bortetribuna) kunne utligne til 1-1 7 minutter etter pause.

Under 5 minutter senere doblet så samme mann hjemmelagets tall i målprotokollen, og til tross for flere gode sjanser til begge lag ble dette det vi fikk av scoringer, og en underholdende kamp endte med hjemmeseier 2-1.

Etter å ha observert en fyr med en utrolig eksotisk T-skjorte (Kongsvinger Fans Tyskland) avla jeg nærmeste bensinstasjon en visitt for å  få meg noe å drikke, og satte kursen hjemover, hvor det endelig var begynt å regne!

Grinder - Fjelltun/Sander 2 (2-2)

Banehoppeturene blir fort lengre nå når jeg på det nærmeste har tømt Oslo og Akershus for baner å besøke, og i dag fant jeg ut at søndre Hedmark skulle få besøk. Kveldens hovedmål var Gjemselund, men først fant jeg ut at det passet finfint å ta turen til den lille bygda Grinder litt sør for kommunesenteret Kirkenær i Grue.

Hadde beregna god tid, så på vei nordover fra Kongsvinger svingte jeg av en plass Google maps sa ville ta 6 minutter ekstra å kjøre, og kjørte gjennom den nydelige dalen hvor innsjøen Nugguren ligger. Anbefales virkelig å ta denne avstikkeren om du noen gang passerer gjennom Solør-området! (Håper alle fra Brandval tilgir meg denne anbefalingen)

Etter å ha svippa innom Grinder og lokalisert banen (Det var ikke så lett som man skulle tro, bygdas størrelse tatt i betraktning), tok jeg turen opp til kommunesenteret og kjøpte en hamburger hvor brødet var så trasig at jeg bare åt kjøttet! Shame on you, Esso!

Tilbake på Grinder fant jeg en finfin plass like ved midtbanen, og vekslet noen ord om groundhopping med flere av de lokale før kampen kom i gang. Ble for øvrig svært imponert over at en klubb på dette nivået faktisk hadde egen klubbsang som ble spilt på høytaleranlegget før kamp!

Jeg fikk sammen med omlag 40 andre (Ikke verst i ei bygd med 250 innbyggere) se en ganske jevnspilt kamp, og til publikums store fortvilelse var det gjestene som først fikk hull på scoringsbyllen etter et kvarters tid. Det var da alt blitt klart at dommeren (som dømte kampen uten assistenter, slik man ofte ser på lavere nivå) hadde lagt seg på en ganske streng linje hva angikk offsideavgjørelser, til spissenes store fortvilelse og forsvarsspillernes store glede.

Dette var en svært varm søndag på kanten av Finnskogen, så like før dommeren annonserte drikkepause ved halvspilt omgang flyktet jeg over til motsatt side av banen, hvor det var mer skygge, og herfra fikk jeg se hjemmelaget levere flere store sjanser, før de endelig utlignet knappe ti minutter før pause. Like etter fikk de etter en innøvd frisparkvariant ballen i mål nok en gang, men dette ble korrekt annullert for offside, så innøvingen var nok ikke helt 100%. Like etter kom det også nok en god sjanse på frispark, men denne gang vartet gjestenes keeper opp med en av mange gode redninger i kampen.

Etter pause tok de gulkledde fra Sør-Odal igjen ledelsen etter omlag ti minutters spill, og denne gang var det nok angripende lag som nøt godt av at dommeren ikke hadde assistentdommere til å hjelpe seg å avgjøre offsidesituasjoner.

Resten av kampen kriget hjemmelaget som besatt for å utligne, men enten gikk de offside, eller så leverte Fjelltun/Sander-keeperen en fantomredning, eller så traff de stolpen eller tverrliggeren. I  tillegg til drikkepause skulle det kompenseres for et par skadesituasjoner samt en rekke klareringer som gikk så langt til skogs at de som skulle hente ballen nesten måtte ha med våpen for å beskytte seg mot omstreifende ulveflokker, så ingen protesterte da dommeren signaliserte at han ville legge til ti minutter tilleggstid.

Så, omtrent ni minutter på overtid sprakk det for gjestene. Ballen gikk i mål, og alle skjønte at nå ble det poengdeling. Det siste minuttet overtid ble bare et pliktløp, og kampen endte 2-2, absolutt ikke et ufortjent resultat for noen av lagene.


Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eidsvold - Rælingen 3-5

Lot landskamp være landskamp og tok en hyperkronglete tur nordover Romerike (Hjemme-Gjelleråsen-Kjeller-Fetsund-Sørumsand-Kløfta-Jessheim-Mogreina-Dal-Råholt) for endelig å få komplettert 4. divisjon Akershus med et besøk på Eidsvoll stadion, hvor Eidsvold IF skulle ta imot Rælingen.

Vel framme la jeg turen innom kiosken for en vaffel og en is, for det måtte jo feires at jeg endelig hadde fått divisjonen komplett. Like etter meg ankom også LSK-Knutsen, så da hadde jeg jammen selskap på den fine lille tribuna under kampen også.

Rælingen hadde til nå i serien vært en middelhavsfarer, mens Eidsvold lå på sisteplass og desperat trengte poeng. Kampen startet jevnt, og det var hjemmelaget som først fikk uttelling da 1-0 kom på et finfint angrep etter ca 13 minutter.  Det var lenge lite som tydet på at  det var et bunnlag vi så spille, men etter en halvtime begynte Rælingen å heve nivået sitt noe, og plutselig sto det 1-1 etter et frispark.

Dette sto seg til pause, men da lagene kom tilbake etter pause fortsatte de blå fra nedre Romerike presset, og det var langtfra ufortjent da 1-2 kom etter litt mystisk forsvarsspill hos Eidsvold. Ikke lenge etter kom også 1-3, etter at et i utgangspunktet dårlig skudd var innom minst en mann på veien, og skiftet retning og gikk i mål. Sannsynligvis selvmål, selv om det er umulig i ettertid å si sikkert om den hadde retning innenfor eller utenfor stolpen.

Jeg trodde nå kampen virkelig var kjørt, men plutselig fikk Eidsvold et straffespark, og gikk opp til 2-3.

Dette ga dem tydeligvis blod på tann, for med knappe ti minutter igjen av ordinær tid ble plutselig et frispark ekspedert i mål, og bunnlaget hadde utlignet!

Bare et minutt etterpå fikk så gjestene hjørnespark. Dette så keeper Wilsgård ut til å ha full kontroll på, men plutselig hadde han ikke det likevel, og ballen ble kranglet i mål. Både Wilsgård selv, medspillerne hans og ikke minst publikum ropte etter angrep på keeper, men dette hadde ikke dommer sett, og scoringen ble stående.

(Til dommernes forsvar:  Linjedommer sto nok ved mållinja og kunne umulig sett hva som skjedde, mens hoveddommer må ha hatt de to som kommer stormende mot keeper (og en av dem scorer) mellom seg og keeper, så han kunne heller ikke hatt fri sikt til situasjonen)

Like etter kom også 3-5, og til tross for at Eidsvold prøvde så godt de kunne i sluttminuttene ble den supre opphentingen fra 1-3 til 3-3 helt forgjeves. Sannsynligvis svært surt for dem!

Jeg tok ikke den kronglete veien hjem igjen, men derimot det DDE omtaler som «den strakaste vei'n», og fikk attpåtil plukket opp en ørliten pizza på veien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oslojuvelene - Manglerud/Star 1-1

Tirsdagskveld og ingen nye baner innen rekkevidde, så da tok jeg like godt turen til min nærmeste bane, Rommensletta, hvor telemarkingene i Oslojuvelene skulle ta imot Manglerud/Star. Opprinnelig var planen å sykle bortover, men pga en powernap som gikk litt over styr måtte jeg ta bilen så jeg fikk meg noe mat på veien.

Jeg bor i den venstre av de to blokkene på dette bildet :)

Vel framme fant jeg en overfylt parkeringsplass, siden det ikke bare var fjerdedivisjonskampen som skulle spilles, men det var også en G13-kamp mellom Rommen og Vålerenga som var i ferd med å bli avrunda, og i tillegg skjedde det et eller annet på cricketbanen like ved.

Fant meg først en varm og fin plass i sola, men innså raskt at skulle jeg få tatt noen brukbare bilder måtte jeg gå over i skyggeland på motsatt side. Før jeg gikk dit fikk jeg beskjed av den ene assistentdommeren at hun tok seg best ut fra venstre side, hvis jeg hadde tenkt å ta bilder av henne.

Da kampen etterhvert startet (avspark måtte tas på nytt) var det de grønnkledde fra Manglerud som kom best i gang, og da de etter en halvtimes spill tok ledelsen på et finfint frispark var det intet mindre enn velfortjent.

0-1 sto seg til pause, da cricketkampen tydeligvis var over og parkeringsplassen ble fylt av cricketspillere som skulle hjem. Her måtte det ha vært noe trøbbel, for plutselig dukket det også opp fire politibiler, men jeg klarte ikke å se at det pågikk noe «action» der da de kom.

Etter pause klarte telemarkingene i hvitt å krige seg inn i kampen igjen, og da de etter et drøyt kvarter av andre omgang fikk et frispark like utenfor sekstenmeteren gjorde de som bortelaget hadde gjort i første omgang, og satte det direkte i mål.

Det var nå blitt ganske kjølig i lufta, men temperaturen på banen var alt annet enn lav, og en av M/S-spillerne skal være _svært_ glad dommeren ikke så hevnaksjonen hans, men bare skjønte at noe hadde skjedd og ga begge de involverte en lang og tydelig skjennepreken.

Samtidig kom jeg i prat med en fyr i bortelagets støtteapparat som var svært klar på at jeg ikke måtte ta bilde av ham, da han så langt kona visste befant seg på Gjøvik i dag. Jeg rakk aldri å spørre hvordan han hadde endt opp på Rommensletta i stedet, men bedyret at jeg ikke skulle røpe ham.

Like etterpå klarte Manglerud/Star å krige ballen i mål, men assistentdommer hadde flagget oppe, og målet ble ikke tellende. Jeg sto ikke i posisjon til å se om dette var riktig eller ei, men noterer meg at klubbens twitterkonto var svært uenige etter kampen.

Like før full tid fikk Oslojuvelenes keeper en smell i hånda, men etter litt frenetisk risting på armen virket han å være klar for resten av kampen. Det var nå blitt mye «kælking» av ballen fra begge lag, og det virket klart at hjemmelaget ville være fornøyd
e med ett poeng, mens gjestene absolutt ville hatt alle tre. Til tross for totalt fem minutters tilleggstid ble det ikke flere scoringer, og gjestene måtte returnere nedover Groruddalen med bare ett mål og ett poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kvik Halden - Bjørnevatn 6-1

Etter at jeg først hadde tatt turen til Østfold for å se kamp, var det jo for dårlig å nøye seg med bare én, så jeg kasta meg i bilen og kjørte videre til Halden for å se byens stolthet ta imot Bjørnevatn til kamp i samme divisjon som den forrige kampen jeg så.

Vel framme i Halden kjørte jeg først grundig feil. Hvem kunne vel gjette at å skrive «Kvik Halden» i Google Maps-appen førte deg til en liten fislebane i et boligstrøk, mens for å  komme dit kampen skulle spilles måtte man skrive «Halden stadion»? Det var heldigvis god tid til kampen, og relativt kort vei å kjøre, så det var med god margin jeg tjuvparkerte på parkeringsplassen til den lokale Würth-butikken.

På plass på stadion fant jeg kiosken og kjøpte is og vann, for i varmværet forsvant det utrolig  mye væske fra kroppen. Vekslet så på nytt noen ord med groundhopperen jeg møtte i pausen på Øssia, før jeg fant meg en fin plass med både skygge, sol i ryggen og god utsikt. Alt lå til rette for en finfin kamp, på et stadion som helt klart var bygd i en tid klubben ikke kjempet blant de nest beste på nivå fire, og med en nydelig bakgrunn i ærverdige Fredriksten festning.

En ekstra dimensjon til dette oppgjøret ga det faktum at dette var et møte mellom de to lagene i norsk fotball 2018 som holder til lengst unna hverandre. I luftlinje er det nesten 1500 km fra Halden til Bjørnevatn, men lagene var satt i avdeling sammen fordi for finnmarkingene ville det å reise andre steder enn til Østlandet være omtrent uoverkommelig både praktisk og økonomisk.

Kampen startet på verst mulig måte for gjestene fra nord. Etter bare to minutter ble et hjørnespark stanget i mål, og herfra og inn handlet det ikke om hvilket lag som skulle vinne, men om hvor stor seieren skulle bli.

Til tross for bortimot enveiskjøring mot Bjørnevatn-målet tok det nesten tjue minutter før 2-0 kom, da en utrusende keeper ble overlistet av den svært gode Jiress Suka Suka. 3-0 kom så ti minutter senere, før en kort corner som ble avskrevet som tull fra tribuna fem minutter etter det igjen ble til 4-0. Så mye for tribuneekspertisen.

4-0 sto seg til pause, men da lagene kom tilbake etter pause var det fortsatt hjemmelaget som hadde full kontroll. Etter seks minutter av omgangen var nevnte Suka Suka «on fire» igjen, og det sto 5-0.

Dette sto seg fram til drøye fem minutter før full tid, da en ellers god dommer gjorde en svært merkelig avgjørelse. En haldenspiller falt omtrent på hjørnet av sekstenmeteren, og dommeren blåste til alle andre enn ham selvs store forundring for straffespark. For det første var det omtrent umulig å forstå at det skulle vært noen straffbar situasjon som gjorde at spilleren gikk i bakken, og for det andre var det rimelig klart at det som eventuelt skjedde, måtte ha inntruffet utenfor sekstenmetersstreken. Men, dømt er dømt, og straffen ble ekspedert i mål.

På overtid fikk så haldenserne mulighet til å rette opp i målforskjellsprotokollen da også de fikk straffe, og også denne gikk i mål, så sluttresultatet ble 6-1.

Hjemreisen for finnmarkingene ble nok tung, men for meg ble det en koselig kjøretur gjennom Østfold med Tarragona Radio på bilstereoen hvor jeg kunne høre mitt kjære Nàstic berge plassen på nivå to i spansk fotball på klingende katalansk!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Østsiden - Eidsvold Turn 1-2

Hadde planlagt en lørdagstur til Østfold for å se to matcher, og først ut var en visitt til Fredrikstads østkant, hvor både Eintracht-legende (og Nord-Korea-trener) Jørn Andersen og selveste Egil «Drillo» Olsen hadde trådt sine barnesko.

«Øssia» lå badet i sol da jeg ankom, og jeg fikk se en i utgangspunktet flott gressbane, som kanskje led litt under den pågående tørken. I tillegg til meg hadde serieleder Eidsvold Turn tatt turen sørover, og alt var duket for et spennende oppgjør.

Hjemmelaget gikk, slik hjemmelag ofte gjør, forrykende ut, men uten å få noe uttelling, og gjestene tok snart over spillet. Det skjedde likevel lite nevneverdig de første tjue minuttene, fram til Eidsvold Turn fikk et frispark en av stakkarene i Østsiden-muren nok sent glemmer.

Pausen som oppsto mens den forulykkede kom til hektene igjen ble brukt til å få i seg litt vann, før kampen kom i gang igjen.

Ikke lenge etter fikk vi kampens første mål, på en litt uheldig måte for hjemmelaget. En av Eidsvold Turns menn kriget seg fram på venstrekanten og fikk lagt inn. Innlegget ble forsøkt stoppet av en østfolding som dessverre ikke oppnådde annet enn å skifte retning på ballen i så stor grad at keeper ble helt utmanøvrert og måtte se ballen i mål bak seg.

Resten av omgangen holdt romerikingene et godt tak om alt som skjedde, og det var en velfortjent ettmålsledelse da lagene gikk til pause.

Pausen brukte jeg til å få i meg en vaffel og litt drikke. Drikken var god, men vaffelen var ikke stort å skrive hjem om. I tillegg møtte jeg en svært hyggelig medgroundhopper og fikk utvekslet noen erfaringer.

Etter pause fikk jeg bare sett drøyt fem minutter fotball før jeg kjente at jeg måtte forlate banen noen minutter! Etter å ha lokalisert toalettene (som lå bak et lokale pyntet for sekstiårslag) fikk jeg her først høre hjemmepublikumet på terassen over meg rope "Nei…", før jeg like etter hørte speaker annonsere 0-2. Jeg fant etterpå ut at dette hadde skjedd på straffespark.

På plass ved banen igjen ble det snart tydelig at bortelaget nå var svært fornøyde med 0-2, og ville prøve å kontrollere inn seieren. Vinden hadde imidlertid økt noe, og bestemt seg for å få et ord med i laget. Noe som så mest ut som et innlegg forandret plutselig retning høyt oppe i lufta, og før noen helt hadde skjønt hva som skjedde, så sto det 1-2.

Dette ga selvsagt ny energi til hjemmelagets spillere, men Eidsvold Turns keeper kommanderte myndig forsvaret rundt slik han ville, og kampen endte med borteseier.

Det var deretter bare å hive seg i bilen og kjøre videre til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.