Eidsvold Turn - Rana 1-4

Denne søndagen hadde jeg planlagt å ta det ganske rolig, så jeg startet derfor med å plukke opp Ole Jakob, og sammen satte vi kursen oppover Romerike. Etter en begivenhetsløs kjøretur kom vi fram til Eidsvoll, og parkerte utenfor Myhrer stadion hvor det skulle være andredivisjonskamp mellom Eidsvold Turn og Rana.

Ranværingene, som siden jeg så dem i vår hadde gjennomført en svært sterk snuoperasjon, var nok tross dette underdogs i dette oppgjøret. Mens jeg hilste på kjente Rana-supportere kom det også flere med Havmannen-skjerf til, så selv om jeg var varslet om at det på grunn av festivalhelg hjemme i Rana neppe kom noe særlig innrykk nordfra, så var det iallfall en del fra familie- og venner-segmentet som hadde tatt turen.

Innledningsvis var det ganske jevnt ute på kunstgresset, men i det tiende spilleminutt fikk Rana et innkast fra sin høyre side, helt nede ved hjørneflagget. De sendte opp spillere som om det skulle vært et hjørnespark, og dette viste seg å være smart. Ballen endte til slutt hos den nylig landslagsuttatte (G18) forsvarsspilleren Sander Fjelldalselv, som fyrte løs til 0-1!

Etter dette tok hjemmelaget litt mer over, men uten at Rana så særlig truet ut. ETF hadde kanskje ballen mest, men de få avslutningene de hadde ble enkelt avverget av RFK-forsvaret og keeperen de etter jeg sist så dem i aksjon hadde måttet hente inn på lån fra Vålerenga. Vi noe under 200 frammøtte følte nok likevel at det ikke hadde vært ufortjent om det kom en utligning, men så gikk det som det ofte gjør når et lag ikke klarer å utnytte et overtak. Rana scoret litt ut av ingenting og rett før vi passerte en halvtime spilt sto det 0-2.

Bare fem minutter senere var det igjen Fjelldalselvs tur. Rana fikk et hjørnespark, og jeg sa til min sidemann på tribuna der jeg nå hadde tatt plass at siden jeg ikke filmet dette blir det nok scoring. Som sagt, så gjort: Ballen endte i mål, og det sto 0-3. Blytungt for vertskapet!

0-3 var fortsatt stillinga da det ble pause, og jeg sendte med Ole en bestilling på vaffel til kiosken. Selv ble jeg sittende på tribuna, så da han kom tilbake med vaffelen var jeg nydusjet som resultat av vinden som sørget for at en god del av vannet som skulle fukte kunstgresset i stedet føk bakover mot oss i publikum.

Da kampen igjen ble blåst i gang var det ikke overraskende hjemmelaget som kom raskest ut fra startblokkene. De blåkledde presset voldsomt på, og vel fem minutter etter hvilen lyktes de med å tråkle seg gjennom et ellers solid Rana-forsvar og sette inn reduseringen til 1-3. Skulle vi få en opphenting?

Spoiler alert: Det fikk vi ikke. ETF fortsatte sitt solide press en liten stund til, før RFK vant tilbake kontrollen, og vel 12 minutter etter pause ble et hjørnespark kontant stanget i mål til 1-4, noe som i praksis tok livet av all spenning i kampen.

Herfra og inn ble kampen for en stor del et langt gjesp. Eidsvoldsmennene (Kan man kalle spillerne til ETF det?) hadde nok mest ball, men satte ikke de tilreisende på noe særlig til store prøver. Det var ganske symptomatisk da et ganske langvarig angrep endte med et skudd som gikk så høyt over mål at det var en viss fare for at togtrafikken på Minnesundbrua kunne blitt forstyrret.

Det eneste nevneverdige som skjedde etter dette var nok at Ranas innlånte keeper pådro seg et høyst fortjent gult kort for drøying av tida, og da dommeren ca fem minutter på overtid blåste av kampen (Etter at samme keeper hadde foreslått at den kunne bli blåst av et drøyt minutt tidligere) sto det fortsatt 1-4. Samme sifre som sist jeg var her på kamp, men motsatt fortegn.

Jeg satte kursen tilbake mot hovedstaden, hvor en deilig pastasaus ble tilberedt mens TIL slo KFUM på Alfheim.

Flere bilder fra kampen på Eidsvoll kan du se på Google photos.

Grorud - Eidsvold Turn 1-1

Etter å ha fått en forsmak på våren i Berlin i helga, var det ganske brutalt å omstille seg til full vinter i Oslo-fotballen igjen. Etter å ha spist en fremragende lasagne (om jeg skal si det selv) satte jeg kursen ut i en kald februarkveld for å se OBOS-supercup-oppgjøret mellom Grorud og Eidsvold Turn.

På Grorud leker de ikke fotballkamp, selv om det er vinter og bikkjekaldt. Frode var på plass i speakerbua, og jeg fikk tildelt en fotovest som for en gangs skyld var ganske behagelig, fordi den ga bittelitt ekstra vindbeskyttelse. På hovedtribuna var det lagret enorme mengder snø, så der var det bare de aller ivrigste som hadde installert seg, mens det store flertallet av de godt over 50 frammøtte hadde plassert seg under tak på den nye kortsidetribuna.

Før avspark var jeg oppe i TV-tårnet og hilste på Steinar som selvsagt var på plass med videokameraet, og så var det ned for å forevige myntkastet før det braket løs. Grorud kom best i gang, og alt etter fire og et halvt minutt tok gultrøyene ledelsen.

Hjemmelaget fortsatte å dominere, selv om de blå fra øvre Romerike innimellom var frampå og yppet seg. Det var nok derfor en strek i regninga for et hardt presset bortelag da en av dem (Kan man kalle fotballspillere fra Eidsvoll for Eidsvollmenn?) haltet ut med en skade litt etter at halvtimen var spilt.

Jeg hadde slått meg ned på tribuna sammen med Terje, Lars og Sören som også hadde tatt turen, og det ble utvekslet ymse historier fra fjern og nær, samtidig som det til stadighet ikke kom noen scoringer. Det sto dermed fortsatt 1-0 da det ble pause, og jeg lurte meg inn i flerbrukshallen for å kjøpe en vaffel, etter først å ha kjempet meg gjennom en kø full av hyperaktive ballgutter.

Da andre omgang ble sparket i gang tok det såvidt over fem minutter før vi fikk kampens store snakkis. Et Grorud-angrep endte med at alle trodde ballen var over mållinja. Alle unntatt assistentdommeren, skulle det vise seg, for det ble ikke dømt scoring. Etter kampen overhørrte jeg noen Eidsvold Turn-spillere snakke om at de var sikre på at den var inne, så her tror jeg Grorud rett og slett ble bortdømte, selv om det fra min posisjon var helt umulig å se noe.

Som om det ikke var surt nok å ikke få denne scoringen, bare noen få minutter senere fikk bortelaget et frispark de ekspederte i mål til 1-1 i det 55. minutt.

Resten av kampen ble preget av et voldsomt sjansesløseri. Grorud kunne fort ledet med mange mål, mens «Turn» også kom til noen muligheter de fort kunne omsatt til scoring. Det ble likevel ikke flere mål, så da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 1-1.

Mens jeg hastet tilbake til bilen for å prøve å få varmen i fingrene igjen tenkte jeg at dette var en kamp Grorud burde vunnet, men skal være glade de ikke tapte, så sånn sett var kanskje uavgjort et greit resultat. Uansett bør nok begge lag fokusere litt på avslutninger på treningene framover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Eidsvold Turn - Vålerenga 2 (4-1)

Tirsdagskveld, og jeg hadde fått overdose av flott hjemmekontormat, så jeg kasta meg innom drivethru-en på McDonalds og satte kursen nordover i retning Myhrer stadion, hvor Eidsvold Turn skulle ta imot Vålerengas andrelag til andredivisjonskamp.

Ved ankomst parkerte jeg bak en tyskregistrert bil, og observerte to unge menn med Rot-Weiß Essen-shorts, så her var det tydeligvis internasjonal groundhoppertilstedeværelse. De to tok seg en spasertur rundt hele banen straks de var inne, så liten tvil om at dette var groundhoppere, selv om det ikke kom noen innsjekk i appen fra dem. En annen tysker dukket dog opp, men dette var den Oslo-baserte LSK-supporteren og fotballentusiasten Sören.

Da kampstart nærmet seg hadde også selveste Dag-Eilev Fagermo dukket opp for å inspisere etterveksten i klubben sin, samt å se at de profilerte spillerne som var satt opp i dagens andrelagstropp jobbet for lønna. I åpningsminuttene så det ikke så verst ut for de for anledningen hvitkledde, men hjemmelaget jobbet seg raskt inn og etter en vanvittig sjansebonanza kom 1-0 på et hjørnespark etter drøyt 21 minutter.

Dommeren benyttet anledningen med stopp i spillet til å kommandere en drikkepause, så de så speaker sitt snitt til å annonsere at dersom man ønsket «fast plass» i form av en pappfigur på stadion, så kunne det ordnes for kun 1000 kroner. Det var allerede over 20 stk som hadde gjort dette, og en av dem ble tilogmed truffet av en klarering underveis.

Turn var nå inne i en svært god periode, og litt før halvtimen var spilt kom 2-0, etter et strålende angrep. Vålerenga på sin side hadde kommet til få sjanser, og de få som kom ble offer for for dårlige avslutninger. Litt før pause kom gjestene så til noen enorme sjanser, men som så ofte når man brenner mulighetene sine kom det nok en scoring for hjemmelaget. Det sto dermed 3-0 da lagene gikk til pause.

Etter pause fikk jeg inntrykk av at Vålerenga-rekruttene gjorde et seriøst forsøk på å ta mer tak i kampen, men til min sidemanns (Ikke Sören, han på andre sida) store frustrasjon ville det seg ikke. VIF gjorde et par bytter som nok ikke styrket laget så innmari, og lenge var det mest underholdende på Eidsvoll å følge med på stadionuret som var HELT på bærtur.

Jeg hadde heldigvis startet min egen stoppeklokke da dommeren blåste i gang omgangen, så da den tidligere Ull/Kisa-spilleren Herman Henriksen satte inn 4-0 visste jeg at det var spilt 28 minutter. Plutselig vissste for øvrig også stadionuret dette, så noen måtte ha funnet riktig knapp!

Knappe ti minutter før slutt ble en erfaren debutant satt inn. Jørgen Kolstad hadde i koronastillstanden i breddefotballen tatt overgang fra Søndre Høland til Eidsvold Turn, og med erfaring fra både eliteserien (LSK) og obos-ligaen (KIL) kan han nok bli et spennende tilskudd i troppen på Øvre Romerike, selv om han ikke fikk gjort seg særlig bemerket i dag

Da klokka tikket inn i overtiden tenkte jeg at det var ingen tvil om at det besste laget var i ferd med å vinne, men at det nok var noe flatterende for dem at motstanderen sto med null mål. Jeg hadde knapt tenkt tanken ferdig før det viste seg at Deyver Vega var enig. Han driblet seg gjennom Turn-forsvaret, og hamret ballen i mål. 4-1 sto seg til slutt, og glade hjemmesupportere kunne juble for tre nye poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.

Ull/Kisa - Eidsvold Turn 2-2

Smådesperat etter å komme i gang med fotballsesongen satte jeg etter jobb fredag kursen mot Jessheim, hvor OBOS-veteranene i Ull/Kisa tok imot det nyopprykka andredivisjonslaget Eidsvold Turn til treningskamp.

Ved ankomst på Jessheim ble jeg hentet av Kisa-supporter Kurt Kemi, og tatt rett med i studio for «1894-podden». Studio var plassert sånn at vi hadde utsikt til banen, så i stedet for å stresse med å bli ferdige satt vi inne og så starten av kampen mens vi babla i vei om den kommende sesongen i OBOS-ligaen.

Mens vi satt og podkastet ble altså kampen satt i gang, og flere ganger ble jeg og Kurt sittende og stirre på en spennende situasjon, mens Karl Gunnar som var tredjemann i studio måtte tørrprate litt for å holde det gående. Tross flere sjanser begge veier var det først etter et parogtjue minutter første mål kom, og til hjemmefansens store irritasjon var det lillebror fra Eidsvoll som var først med å havne i målprotokollen.

For å presse seg innenfor A-lagets treningstid var det satt av 3x25-30 minutter med korte pauser i stedet for den vanlige 2x45, men det hadde ikke hindret en solid gjeng fra å møte opp på kamp, og da vi etter første pause kom ut var det en gjeng med Gjelleråsen-jakker jeg ble sittende foran og høre kommentarer fra om det som skjedde på banen.

Andre korte omgang var bare et drøyt minutt gammel da 0-2 kom, men nå våknet hjemmelagets menn, og rundt seks minutter inn i omgangen kom reduseringen til 1-2.

Dommeren som dømte kampen gjorde en grei jobb som alenedommer, og det var litt fascinerende å høre hvor mange selverklærte offsidedommere som var på tribuna i mangel av assistentdommere på banen!

Drøyt fem minutter før andre pause utlignet Ull/Kisa, og jeg mistenkte at nå kunne gjestene fra divisjonen under få det tøft, men flere mål ble det ikke i den andre omgangen.

Det regnet nå ikke så veldig mye, så jeg slo opp paraplyen og beveget meg ned fra tribuna for å fotografere litt. Dette skulle vise seg å være en tabbe. Da tredje omgang kom i gang åpnet himmelens sluser seg for fullt, og tross paraply følte jeg meg litt som en drukna kattunge etter en stund. Takk og pris for helsetrøye og superundertøy!

Om det skyldtes regnet eller massive bytter på begge lag vites ikke, men flere scoringer kom ikke, og begge lag kunne etter de siste 25 minuttene notere seg for to mål hver i årets første treningskamp.

Jeg fikk skyss tilbake til stasjonen, hvor jeg ble stående og stirre på skjermen hvor togtidene var oppført en god stund, mens tog vekselvis ble kansellert, forsinket eller flyttet spor på i et vanvittig kaos helt til det plutselig kom tog i begge retninger samtidig. På Lillestrøm stasjon var ikke situasjonen særlig bedre, men på mystisk vis kom jeg meg til slutt hjem og fikk hørt podkasten vi hadde spilt inn.




Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Østsiden - Eidsvold Turn 1-2

Hadde planlagt en lørdagstur til Østfold for å se to matcher, og først ut var en visitt til Fredrikstads østkant, hvor både Eintracht-legende (og Nord-Korea-trener) Jørn Andersen og selveste Egil «Drillo» Olsen hadde trådt sine barnesko.

«Øssia» lå badet i sol da jeg ankom, og jeg fikk se en i utgangspunktet flott gressbane, som kanskje led litt under den pågående tørken. I tillegg til meg hadde serieleder Eidsvold Turn tatt turen sørover, og alt var duket for et spennende oppgjør.

Hjemmelaget gikk, slik hjemmelag ofte gjør, forrykende ut, men uten å få noe uttelling, og gjestene tok snart over spillet. Det skjedde likevel lite nevneverdig de første tjue minuttene, fram til Eidsvold Turn fikk et frispark en av stakkarene i Østsiden-muren nok sent glemmer.

Pausen som oppsto mens den forulykkede kom til hektene igjen ble brukt til å få i seg litt vann, før kampen kom i gang igjen.

Ikke lenge etter fikk vi kampens første mål, på en litt uheldig måte for hjemmelaget. En av Eidsvold Turns menn kriget seg fram på venstrekanten og fikk lagt inn. Innlegget ble forsøkt stoppet av en østfolding som dessverre ikke oppnådde annet enn å skifte retning på ballen i så stor grad at keeper ble helt utmanøvrert og måtte se ballen i mål bak seg.

Resten av omgangen holdt romerikingene et godt tak om alt som skjedde, og det var en velfortjent ettmålsledelse da lagene gikk til pause.

Pausen brukte jeg til å få i meg en vaffel og litt drikke. Drikken var god, men vaffelen var ikke stort å skrive hjem om. I tillegg møtte jeg en svært hyggelig medgroundhopper og fikk utvekslet noen erfaringer.

Etter pause fikk jeg bare sett drøyt fem minutter fotball før jeg kjente at jeg måtte forlate banen noen minutter! Etter å ha lokalisert toalettene (som lå bak et lokale pyntet for sekstiårslag) fikk jeg her først høre hjemmepublikumet på terassen over meg rope "Nei…", før jeg like etter hørte speaker annonsere 0-2. Jeg fant etterpå ut at dette hadde skjedd på straffespark.

På plass ved banen igjen ble det snart tydelig at bortelaget nå var svært fornøyde med 0-2, og ville prøve å kontrollere inn seieren. Vinden hadde imidlertid økt noe, og bestemt seg for å få et ord med i laget. Noe som så mest ut som et innlegg forandret plutselig retning høyt oppe i lufta, og før noen helt hadde skjønt hva som skjedde, så sto det 1-2.

Dette ga selvsagt ny energi til hjemmelagets spillere, men Eidsvold Turns keeper kommanderte myndig forsvaret rundt slik han ville, og kampen endte med borteseier.

Det var deretter bare å hive seg i bilen og kjøre videre til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eidsvold Turn - Gjelleråsen 3-0

I strålende solskinn ignorerte jeg glatt resultatet fra dagens twitteravstemming og tok turen oppover Romerike til Eidsvoll og Myhrer stadion for å se tredjedivisjonskamp. Sist jeg besøkte bygda var Myhrer under oppussing, så jeg måtte nøye meg med reservearenaen over elva, men nå var alt klart for et besøk på lagets hovedbane.

Jeg kom fram i god tid, og fant et flott anlegg med en nesten flunke ny kunstgressmatte. Her var også en tribune som ikke var helt ferdigmontert, men nok til at den kunne tas i bruk, og lykke: Her satt publikum med ryggen mot sola! På taket av ei lita bu ved siden av tribuna sto Romerikes Blads utskremte videoteam, hvor kameramannen virka svært fornøyd med å få låne litt solfaktor 30 av meg.

Tribuna ble raskt fylt opp, og jeg kom i prat med et hyggelig eldre par fra Tønsberg som var store Turn-fans og hadde tatt turen oppover med campingvogna for å se kampen, samt flere andre trivelige folk. Også Lokalfotballen-Espen hadde tatt turen oppover for å se om Gjelleråsen kunne beseire Eidsvold Turns store favorittstempel.

Speakertjenesten på Myhrer var stort sett god, men selv hjemmesupporterne reagerte da han slengte på en «og husk, you'll never walk alone» etter å ha presentert spillerne ved avspark. Han nevnte ikke kveldens finalekamp siden, så kritikken må ha gått inn på ham.

I første omgang var det svært lite som tydet på at det skulle kunne komme noe overraskelsesresultat i kampen. De blåkledde var best i alle spillets faser, og når Gjelleråsen innimellom fikk en kontringsmulighet gikk det for tregt og ble brukt for mange trekk, slik at hjemmelagets forsvarsspillere fikk organisert seg og stoppet dem. Etter halvspilt omgang ble en av de grønnkledde liggende nede med skade, noe spillerne utnyttet til å få i seg litt vann, noe som var sårt tiltrengt i varmen.

Etter ca 35 minutter fikk Eidsvold Turn  endelig hull på byllen, og 1-0 sto seg helt til pause. I pausen hadde jeg vårens siste prat med Schau og Aune hos NRK radio.

Etter pause kom Gjelleråsen mer med i spillet, og det så ut til å være håp om en riktig underholdende omgang, men da hjemmelaget etter drøyt ti minutter gjorde et bytte, og innbytter Teigland bare et par minutter etter det igjen satte inn 2-0 var kampen i praksis avgjort.

3-0 kom på straffespark, før Gjelleråsen trodde de hadde fått trøstemålet sitt, men dette ble avblåst for offside. Etter å ha sett denne situasjonen flere ganger må jeg innrømme at jeg er litt i tvil om dette var riktig å gjøre.

Kampen ebbet dermed ut med 3-0, og jeg fikk forklaringen på hvorfor soundtracket før kamp og i pausen besto av Postgirobygget og Vazelina Bilopphøggers. Disse skal spille konsert på Eidsvoll i juni, og speaker oppfordret alle til å kjøpe billetter.

Heiv meg i bilen og kjørte en kronglete sightseeing-rute (Eidsvoll-Råholt-Dal-Nordkisa-Gardermoen-Sand-Holter-Ask-Skedsmokorset) tilbake til Oslo, og fikk underveis høre på radioen at Vålerenga vant derbyet mot Lillestrøm (Vinnermålet kom nøyaktig i det jeg krysset kommunegrensa til Skedsmo) i Eliteserien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eidsvold Turn - Lokomotiv Oslo (4-1)

Etter å ha sett ferdig kampen på Skjetten heiv jeg meg i bilen og kjørte nordover i retning grunnlovsbygda Eidsvoll for å få med meg en kamp til.

Jeg var heldigvis ute i relativt god tid, for det viste seg at Groundhopper-appen hadde feil stadion registrert på kampen, så ved ankomst måtte jeg kjøre noen km til før jeg fant rett bane. Vel framme kjøpte jeg billett og satte meg i gressbakken ved stadion. Her var det heldigvis litt kjøligere, så jeg ble ikke så allergiplaga som jeg ble på Skjetten.

Da kampen ble blåst i gang tok det bare to-tre minutter før vi hadde fått dagens første mål, nummer to fulgte drøyt fem minutter etter det, og før det var gått tjue minutter sto det 3-0!

Etter dette dabba kampen (naturlig nok) noe av, og Lokomotiv slet voldsomt med å klare å etablere noe spill mot hjemmelagets mål. Da lagene gikk til pause hadde gjestene fra hovedstaden hatt et par-tre kvart-sjanser, men ellers hadde det bare vært Turn, Turn og atter Turn.

Ikke vet jeg hva Turn-trener Karim Essediri hadde sagt til spillerne sine i pausen, men da lagene kom på banen etter å ha vært i garderoben fikk vi se noe helt annet. Eidsvold Turn var blitt utrolig slurvete og skjødesløse, og de skal prise seg lykkelige for at Lokomotiv lot til å være ute av stand til å utnytte feilene de gang på gang gjorde.

Etter at en halvtime av omgangen var spilt antydet jeg at dette kunne bli den dårligste omgangen med fotball jeg har sett i 2017, og det tror jeg jeg står for, selv om det tok seg noe opp på slutten. Fem minutter før full tid setter hjemmelaget 4-0, og bytter inn reservekeeperen så han skal få litt spilletid.

Like etter felles en svartkledd spiller i Eidsvold Turns 16-meter, og dommeren blåser for straffe! Muligens noe billig, men direkte feil var det definitivt ikke. Selve straffen ble reddet av Turns reservekeeper, men returen ble sikkert satt i mål, og 4-1 ble også sluttresultatet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Raumnes & Årnes - Eidsvold Turn (0-3)

ENDELIG var dagen for årets første fotballkamp kommet!

Etter først å ha støvsugd fotobagen hadde jeg tatt en utrolig kronglete vei nordover Romerike og kommet til Årnes, hvor Raumnes & Årnes var vertskap i første kvalifiseringsrunde for cupen, og Eidsvold Turn hadde kommet på besøk.

Gjestene fra grunnlovsbygda var store favoritter, og dette favorittstempelet kom de etter hvert til å innfri, men spesielt den første delen av første omgang var det langtfra opplagt at dette skulle bli en så klar borteseier som det til slutt ble.

Alt etter et par minutter av kampen fikk den erfarne toppdommeren Trond Ivar Døvle (Som måtte dømme kampen fordi tredjedivisjonsdommerne visstnok var opptatt med noe kursing) sine første utfordringer, da begge lag gikk knallhardt ut fra start. Turns keeper, som stort sett hadde en svært rolig dag på jobb, var den det gikk hardest ut over i de innledende situasjonene, men etter litt tilsnakk fra Døvle til de ivrigste roet ting seg noe ned.

Etter ca en halvtimes spill havnet så ballen i mål for første gang, og det var favorittene som kriget ballen inn fra kort hold. Etter dette gikk lufta litt ut av laget fra Årnes, og da lagene gikk til pause var vi flere som nok mitenkte at dette ikke var et spørsmål om hvem som skulle vinne, men om hvor stor seieren skulle bli.

Etter et par pølser i pausen startet andre omgang, og inntrykket av at det ikke var spennende hvem som skulle vinne ble egentlig bare styrket utover i omgangen, selv om det tok ganske lang tid før vi fikk flere mål. Etter ca 70 minutter fikk Eidsvold-laget et hjørnespark som R/Å-forsvaret aldri klarte å klarere, og da gikk det som det ofte gjør: Ballen endte i mål.

Kampens tredje mål kom på straffespark i det 85. minutt, etter en forseelse som jeg ikke så tydelig ettersom jeg akkurat da var i motsatt ende av banen, og dette ble også dagens siste mål. 0-3 ble sluttresultatet, og Eidsvold Turn er fortjent videre til andre kvalifiseringsrunde i cupen.

Gleder meg til Eliteseriestart neste helg, hvor jeg igjen får se Døvle i aksjon!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook!





Bonus for spesielt interesserte: Ruta jeg kjørte til og fra kampen.

Nittedal - Eidsvold Turn 2 (1-2)

Tok turen over kommunegrensa søndag ettermiddag for å se oppgjøret mellom Nittedals beste menn og Eidsvolds nest beste, i fjerdedivisjon. Før kampen startet fikk jeg se slutten av G13 9er-oppgjøret mellom Nittedal 2 og Skedsmo 5, som hjemmelaget vant 6-4! Mange morsomme situasjoner før de store gutta slapp til.

Kampen startet med at hjemmelaget scoret etter bare et par minutter. Nøyaktig når scoringen kom vet jeg ikke, fordi de som styrte lystavla glemte å starte klokka før de skulle oppdatere at det var kommet ett mål ;) For øvrig imponerende innsats av supportergjengen til Nittedal, som jeg vil anslå hadde en snittalder på ca 10 år. Her snakker vi både megafon, skumfingre, blåsehorn og skjerf!

Resten av omgangen ble dessverre preget av mye svært dårlig dømming, og spesielt situasjonen da hjemmelagets spiss ble avblåst for offside på egen banehalvdel var hårreisende, og han ga da også assistentdommeren så mye (fortjent) kjeft at han pådro seg gult kort.

Ikke lenge etter utlignet gjestene fra grunnlovskommunen etter et frispark, og til tross for dommertrioens prestasjoner var det nok ikke ufortjent at lagene gikk til pause med 1-1 på tavla. Da det ble pause stakk også den ikke ukjente «Blakern» som hadde vært og sett på noen av motstanderlagene til sitt lag.

Da andre omgang etterhvert kom i gang (Begge lagene sto klare på banen flere minutter før dommerne endelig dukket opp) byttet gjestenes trener Frode Hartviksen (opprinnelig fra Fauske) inn seg selv i midtforsvaret. Imponerende av en mann som er født i 1967!

Utover omgangen virket det som om gjestene var de som både ville mest og hadde best ferdigheter, og dette er ofte en oppskrift på å vinne fotballkamper, og da halvtimen gjensto kom også mål nummer to, også dette etter et frispark.

Hjemmelaget fikk opp trøkket litt igjen da kampen gikk mot slutten, men virkelig farlig ble det aldri, og det var nok fortjent at alle tre poengene ble med nordover til Eidsvoll da kampen var over.

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.