Sørumsand - Eidsvold IF 3-3

Etter å ha åpnet studieåret ved UiO sammen med USO hadde jeg mandag kveld avtalt en svipptur til en bane Ole Jakob manglet som ikke var altfor langt unna. Etter litt forviklinger rundt møtested fant vi hverandre, og jeg satte kursen oppover Romerike, og vi fant etterhvert fram til fotballbanen hvor det skulle være fjerdedivisjonskamp mellom Sørumsand og Eidsvold IF.

Siden sist jeg var her hadde den nordligste av de to kunstgressbanene fått nytt dekke, og følgelig var kampene flyttet tilbake hit (Hvor det også ble spilt første gang jeg besøkte anlegget). Jeg fant ut at i dag orka jeg ikke å traske rundt nede ved banen, men tok plass på tribuna hvor jeg skjønte at fotografering kom til å bli nokså utfordrende på grunn av sterk motsol.

Litt av grunnen til at vi hadde endt her var at foruten at OJ manglet å ha besøkt banen her, så var oppgjøret også sportslig ganske spennende, med et hjemmelag som absolutt bør ta flere poeng for å komme seg vekk fra bunnstriden i divisjonen og et tilreisende lag som med seier i dag fortsatt ville være i posisjon til å kjempe i toppen utover høsten. Da kampen kom i gang var det vertskapet som først kunne juble, da ballen alt etter halvannet minutt gikk i mål, men til skuffelse for storparten av de fremmøtte hadde assistentdommeren hevet flagget for offside, men det skulle ikke gå lang tid før Stomperuds sambygdinger igjen kunne juble, da dommeren i det 8. spilleminutt ga rødtrøyene et straffespark. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og dermed sto det med 8:05 på stadionuret 1-0.

Gjestene slo raskt tilbake, og vartet tre minutter senere opp med det som kanskje var kampens fineste angrep. Ballen gikk kjapt fram og tilbake, og lå til slutt i nettet bak Sørumsand-keeperen til 1-1. Hjemmelaget ga likevel ikke opp, og fem minutter etter dette hadde de igjen tatt ledelsen, denne gangen etter at en uheldig Eidsvold-forsvarer satte ballen i eget mål til 2-1.

Det så egentlig ut som om vi skulle gå til pause med ledelse til EIF, men halvanna minutt på overtid fikk de for anledningen sortkledde et hjørnespark som ble ekspedert i mål til 2-2, og dette ble dermed også pausestillinga.

Etter at OJ hadde skaffet seg en vaffel fikk vi og de andre rundt 125 frammøtte igjen se to lag som tydelig viste at dette var en kamp som betød mye for begge. Tenningsnivået var skyhøyt,og jeg mistenkte at når spillerne begynte å bli slitne mot slutten av kampen kunne det fort bli veldig hett ute på matta. Før vi kom så langt tok hjemmelaget igjen ledelsen, og ca 6 minutter inn i andre omgang sto det 3-2.

I det 69. minutt kom så 3-3, og jeg lurte virkelig på hvor dette skulle ende. Begge lag kom seg til flere muligheter til å få det forløsende vinnermålet, og nærmest var det nok hjemmelaget som kom da ballen så ut til å gå inn men i stedet smalt i stolpen.

Som ventet ble det ganske hett mot slutten, selv om lufttemperaturen ikke var allverden å skryte av etter at sola hadde forsvunnet, og både spillere og trenere pådro seg gule kort før kampen var over. Tross heltente aktører på banen, da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-3, et resultat begge lag nok var nokså mellomfornøyde med. Før jeg forlot stadion så jeg for øvrig at Sørumsands trenerapparat sto i en hektisk passiar med dommertrioen, sannsynligvis for å diskutere hendelsen som endte med at treneren fikk gult kort mot slutten av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Sand - Eidsvold IF 2 (0-3)

Til min store fortvilelse var høstens eneste seriekamp på Olaløkka ved Jessheim satt opp akkurat den kvelden korpset skulle starte opp igjen. Jeg ble derfor svært lite skuffet da første øving ble utsatt en uke, og jeg fikk muligheten til å dra og se kampen mellom Sand og Eidsvold IFs andrelag. I det jeg svingte inn utenfor anlegget begynte det å øsregne, men jeg tok fram paraplyen jeg vant i Grimstad for fire år siden og entret stadionområdet.

Mens jeg ventet på avspark tok jeg en prat med Sands trener, som også er styreleder i klubben, og viste seg å være en av de involverte da jeg fikk se dommeren forlate banen for å entre matta som spiller i 2019. (Dommeren som gikk ut var sønnen hans, mens det var han selv som overtok dømminga etterpå). Her var det uansett en ekstern dommer, og rett før klokka ble halv åtte blåste han i gang kampen, og jeg gikk og hilste på resten av banehoppingsbrigaden som hadde dukka opp etter en svipptur i kiosken ved ankomst.

Gjestene fra grunnlovsbygda var lenge det førende laget, og det føltes absolutt ikke ufortjent da de fikk straffespark etter vel ti minutters spill. På mystisk vis klarte de å sette straffen utenfor stolpen, og kampen fortsatte derfor uten scoringer.

Vi måtte vente helt til klokka bikket 27 spilte minutter og det hadde sluttet å regne før vi fikk scoring, og denne gangen kunne bortelaget juble for 0-1. Faktisk ikke bare jublet de, de spilte medbragt scoringsmusikk fra innbytterbenken!

Hjemmelaget slet lenge med å skape noen farligheter foran EIF-målet, og den største sjansen de hadde i første omgang endte i stolpen, før returen trillet inn i armene til keeper. Det var dermed fortsatt kun scoret ett mål da det ble pause. Jeg brukte pausen til å gå og inspisere kiosken, som akkurat solgte sine siste pølser da jeg kom inn, men kunne tilby en flaske lokalprodusert brus som bare var en drøy uke over utløpsdato!

Etter pause virket hjemmelaget langt friskere enn i første omgang, og de produserte flere ok sjanser. Scoringene lot dog vente på seg, og det var nok derfor blytungt for de hvite og blå da 0-2 kom litt ut av ingenting 13 minutter inn i omgangen.

Etter dette skjedde det lenge ingenting. Det mest spennende jeg kunne rapportere om var at en av hjemmelagets spillere løp ut til søppeldunken for å kaste en pris snus. Fem minutter før full tid klarte gjestene igjen å få ballen i mål, og kampen endte dermed 0-3.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Løvenstad - Eidsvold IF 3-5

Jeg sto foran en søndag med et utall muligheter for kamper både i nærmiljøet og litt lenger unna, men eliminerte effekttivtt en hel del av disse ved å sove til klokka var over tolv. Da det tikket inn en tweet fra Stian Bøe om at han var på vei fra Sørlandet for å se Løvenstad-Eidsvold (OK, det var ikke bare derfor han var på østlandstur) heiv jeg innpå et par skiver polarbrød og kom meg oppover til Sandbekken hvor jeg hadde vært en gang før.

Vi ble raskt i tvil om vi hadde gjort det riktige valget. Regn og vind i starten av mars er sjelden optimalt fotballvær, og denne sure søndagen var intet unntak. Inn mot avspark gikk det rykter på tribuna (godt gjort med kun tre personer tilstede) om at hjemmelaget muligens bare var ni mann, men til alt hell var det ti orangekledde og én med keeperhansker som entret banen sammen med gjestene fra grunnlovsbygda og dommertrioen.

Da dommeren blåste i gang kampen var vi faktisk hele syv tilskuere, og etter bare fire og et halvt minutt fyrte gjestene av et skudd som via tverrliggeren gikk inn.

At mål følger mål er en av fotballens virkelige klisjeer, men det er overraskende ofte sant. Fra den første til den andre scoringa gikk det omrent nøyaktig ett minutt, og Løvenstad kunne juble for 1-1.

Etter 7 minutters spill kom kampens tredje scoring, og igjen var det bortelaget som tok ledelsen. Jeg syntes muligens målscorer så ut til å være offside da ballen ble spilt gjennom, men assistentdommeren var klar på at hun mente han var på rett side, så måle ble stående.

Rett etter omgangen var halvspilt puttet de rødkledde nok et mål, denne gangen mellom bena på keeper fra spiss vinkel, og igjen fikk vi se mål følge mål, men denne gangen nok et i samme mål. Da det var spilt 25 minutter sto det altså 1-4.

Hjemmelaget kom etter dette litt mer med i kampen, og drøyt fem minutter før pause fikk de kriget inn et mål etter et hjørnespark, så pausestillinga var 2-4.

Etter pause så det ut til at alt var klart for å fortsette kampen, da en av EIF-spillerne plutselig oppdaget at deres keeper ikke var der. Etter noen forvirrede sekunder kom den savnede heldigvis ut av garderoben og kom småløpende mot banen.

Det tok nesten ti minutter av andre omgang før det kom flere scoringer, og igjen var det vertskapet som kunne juble. De som derimot ikke jublet var Eidsvolds forsvarsspillere, som mildt sagt var kritiske til egen innsats i forkant av målet som ga 3-4.

I det 74. minutt kom 3-5, og tross en corner-bonanza av de sjeldne i sluttminuttene ble det aldri virkelig spennende etter dette, og etter et par minutters overtid blåste dommeren av så vi kunne haste i bilene igjen for å prøve å få varmen i oss igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eidsvold - Rælingen 3-5

Lot landskamp være landskamp og tok en hyperkronglete tur nordover Romerike (Hjemme-Gjelleråsen-Kjeller-Fetsund-Sørumsand-Kløfta-Jessheim-Mogreina-Dal-Råholt) for endelig å få komplettert 4. divisjon Akershus med et besøk på Eidsvoll stadion, hvor Eidsvold IF skulle ta imot Rælingen.

Vel framme la jeg turen innom kiosken for en vaffel og en is, for det måtte jo feires at jeg endelig hadde fått divisjonen komplett. Like etter meg ankom også LSK-Knutsen, så da hadde jeg jammen selskap på den fine lille tribuna under kampen også.

Rælingen hadde til nå i serien vært en middelhavsfarer, mens Eidsvold lå på sisteplass og desperat trengte poeng. Kampen startet jevnt, og det var hjemmelaget som først fikk uttelling da 1-0 kom på et finfint angrep etter ca 13 minutter.  Det var lenge lite som tydet på at  det var et bunnlag vi så spille, men etter en halvtime begynte Rælingen å heve nivået sitt noe, og plutselig sto det 1-1 etter et frispark.

Dette sto seg til pause, men da lagene kom tilbake etter pause fortsatte de blå fra nedre Romerike presset, og det var langtfra ufortjent da 1-2 kom etter litt mystisk forsvarsspill hos Eidsvold. Ikke lenge etter kom også 1-3, etter at et i utgangspunktet dårlig skudd var innom minst en mann på veien, og skiftet retning og gikk i mål. Sannsynligvis selvmål, selv om det er umulig i ettertid å si sikkert om den hadde retning innenfor eller utenfor stolpen.

Jeg trodde nå kampen virkelig var kjørt, men plutselig fikk Eidsvold et straffespark, og gikk opp til 2-3.

Dette ga dem tydeligvis blod på tann, for med knappe ti minutter igjen av ordinær tid ble plutselig et frispark ekspedert i mål, og bunnlaget hadde utlignet!

Bare et minutt etterpå fikk så gjestene hjørnespark. Dette så keeper Wilsgård ut til å ha full kontroll på, men plutselig hadde han ikke det likevel, og ballen ble kranglet i mål. Både Wilsgård selv, medspillerne hans og ikke minst publikum ropte etter angrep på keeper, men dette hadde ikke dommer sett, og scoringen ble stående.

(Til dommernes forsvar:  Linjedommer sto nok ved mållinja og kunne umulig sett hva som skjedde, mens hoveddommer må ha hatt de to som kommer stormende mot keeper (og en av dem scorer) mellom seg og keeper, så han kunne heller ikke hatt fri sikt til situasjonen)

Like etter kom også 3-5, og til tross for at Eidsvold prøvde så godt de kunne i sluttminuttene ble den supre opphentingen fra 1-3 til 3-3 helt forgjeves. Sannsynligvis svært surt for dem!

Jeg tok ikke den kronglete veien hjem igjen, men derimot det DDE omtaler som «den strakaste vei'n», og fikk attpåtil plukket opp en ørliten pizza på veien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Gjelleråsen - Eidsvold (3-2)

Etter forrige kamp var jeg skrubbsulten, og planla å dra hjem og spise, men heldigvis tipsa @lokalfotballen meg om muligheter for pizza på Gjelleråsen, så jeg dro dit for å se fjerdedivisjonskamp.

Ankom stadion sju minutter etter kampen var starta, og fikk se en riktig så underholdende kamp (Eller iallfall deler av den, som jeg skal komme tilbake til).

Ved ankomst så jeg at pizzakøen var lang og lengre enn lang, så jeg gikk rett på en nesten fullsatt tribune og satte meg på et sted hvor ikke karmene hindra sikten altfor mye. Før omgangen var halvspilt gikk så hjemmelaget, som hadde vært best til da, opp i ledelsen. Jeg tok deretter sjansen på å stille meg i pizzakø, noe som skulle vise seg å være en tabbe.

Køen gikk _tregt_. T R E G T.
Jeg sto der og venta…
…og venta…
…og så ble det 2-0 mens jeg sto i køen…
…og venta…
…og venta…

Et lite tips til hjemmelaget dersom dere flere ganger skal servere pizza på denne måten: Pizzaene var kjempegode og 50 kr for en hel pizza + en halv liter brus er kjempebillig, men det var _ALT_ for mye mat. Dere kunne heller solgt halve pizzaer + brus for 40 kroner, dere ville da fått inn 80 kr pr pizza+2 brus, fått ekspedert dobbelt så mange kunder på samme steketiden, og det ville sannsynligvis blitt kasta langt mindre mat!

Nok om maten. Jeg kom meg tilbake på tribuna etter å ha fått mat, og fikk se gjestene fra nord i fylket redusere etter at spillet bølga frem og tilbake med kontring på kontring på kontring fem minutter før pause.

I pausen fikk Gjelleråsens J13-lag som hadde vunnet Norway Cup velfortjent hyllest fra publikum. Flott gest fra klubben!

Andre omgang virka det som om hjemmelaget hadde tenkt å prøve å forsvare 2-1-ledelsen til seier, noe som sjelden er en god idé. 20 minutter før full tid slo en av Eidsvold-spillerne en nydelig corner som traff panna til en lagkamerat og det sto 2-2. Slett ikke ufortjent! (Jeg ble etterpå gjort oppmerksom på at dette var målscorerens 100. mål for klubben. Imponerende!)

Etter utligningen kviknet hjemmelaget noe til igjen, og bare tre minutter senere tok de igjen ledelsen. Resten av kampen presset Eidsvold på for å prøve å utligne en gang til, men da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-2, og alle tre poengene ble igjen på Li stadion. (For øvrig et flott anlegg, hvor det også ble spilt kamp på nabobanen mellom M48-lagene til Gjelleråsen og Frisk-Asker. Hjemmelaget her prøvde seg på et av avsparkene på det som ville blitt tidenes frekkismål hadde ikke Asker-keeperen fått en hånd på den så den gikk i tverra i stedet for rett i mål.)

Morsom kamp og god pizza (Men altfor lang kø)!