Træff - Levanger 0-3

Etter en god, men litt for kort, natts søvn i Engerdal våkna jeg tidlig lørdag, innså at jeg trengte mer søvn, slo fra meg tanken på 1215-kamp på andre sida av landet, og la meg og slumra litt. Etter å ha stått opp litt senere satte jeg kursen nordvestover, og etter å ha krysset en rekke fjelloverganger, blitt ledet inn på noen grusveier i full vår(opp)løsning, og tatt en liten omvei var jeg framme på Kyrksæterøra. Her konkluderte jeg med at dette nok var Trøndelags svar på Skara (De som vet de vet), før jeg inntok hallen hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to andredivisjonsklubbene Træff og Levanger.

Etter å ha slått i hjel litt ventetid ble først musikken fra Pirates of the caribbean fyrt i gang, og når denne tonet ut marsjerte spillere og dommere inn på kunstgresset. Det ble hilst, kastet mynt, tatt en peptalk i hvert lag, og så var det klart for kamp inne i den iskalde hallen, mens sola skinte utenfor.

Vi var rundt 30 frammøtte, som fikk se Levanger se et lite hakk kvassere ut enn sine romsdalske motstandere, men lenge så dette ut til å skulle bli et svært målfattig oppgjør. Med den gamle eliteserieprofilen Vegard Forren i spissen red Træff-forsvaret lenge av angrepsbølge etter angrepsbølge fra trønderne, men etter tjuefem minutters spill måtte de grønne gi tapt. 0-1 (eller 1-0 på scoringstavla i hallen), og det så nå tøft ut for de grønne, som ikke hadde sett ekstremt målfarlige ut så langt i kampen.

Det kunne fort sett enda litt mørkere ut, for litt etter gikk en av de hvitrøde i bakken omtrent på sekstenmeteren. Levangers kaptein var svært misfornøyd med at de ikke fikk straffespark, og når sant skal sies hadde jeg ikke blitt overrasket om det hadde blitt blåst, selv om min umiddelbare følelse var at hendelsen hadde vært på utsida av streken og ikke innafor. Dommeren dømte uansett ikke i det hele tatt, og spillet fortsatte.

Første omgang ebbet dermed ut uten flere scoringer, og et flertall av publikum samlet seg i gangen, hvor det var betydelig varmere enn inne i selve fotballhallen. Etter et lite kvarter trakk vi inn igjen for å se nye 45 minutter med generalprøvefotball.

En dårlig generalprøve gir en god premiere sies det ofte, men for Træffs lagkaptein er jeg litt i tvil om det stemmer. Han klarte nemlig ti minutter etter hvilen å pådra seg et rødt kort, og om jeg ikke tar veldig feil innebærer det at han må stå over sesongåpningen hjemme mot Brattvåg andre påskedag. Neppe det utfallet han håpet på fra denne kampen!

Med bare ti mann på banen ble Træff spilt fryktelig lave. Tidvis så det ut som de spilte i en slags 8-0-1-formasjon, og det var vel strengt tatt bare et tidsspørsmål før Levanger skulle score. Dette gjorde de også i det timen ble passert, og med 2-0 fant de hvitrøde like godt ut at de skulle skifte målvakt.

I det min stoppeklokke passerte 79 minutter kom også 3-0, og nå hadde moldenserne lite annet enn æren å spille for. De satte inn en aldri så liten sluttspurt, men nærmere enn en corner hvor ballen endte i mål, men det hele ble annullert for offside kom de ikke.

Kampen endte dermed 3-0, og mens LFK nok seiler opp som kanskje en utfordrer til opprykksplassen i sin avdeling fikk nok Træffs trenerteam litt av hvert å tenke på gjennom påsken.

Jeg hoppet i bilen, og satte kursen mot Trondheim hvor natta skulle tilbringes, før ferden fortsetter videre nordover i morgen etter en aldri så liten opptreden på Helgemorgen hos NRK.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fløy - Levanger 1-0

Endelig ei ordentlig banehoppingshelg igjen! Lørdag morgen smurte jeg meg en matpakke, fylte kjølebagen med vaniljecola og satte kursen sørøstover mot Sørlandets hovedstad Kristiansand. Fikk etter en udramatisk kjøretur sjekket inn på hotellet jeg hadde booket meg inn på for en natt (Tross at jeg hadde klart å booke på feil måte for å betale med voucheren jeg hadde til gode), og satte deretter kursen ut mot Flekkerøya, hvor det skulle være andredivisjonskamp.

Før kampen dro jeg og møtte min gamle barneskole- og førstegangstjenestekamerat Stig Cato, som hadde bosatt seg på akkurat denne øya, og fikk servert en bedre lunsj. Tid til en rundtur på øya ble det også, før vi dro til stadion og hilste på noen av klubbens veteraner.

Da kampstart nærmet seg dukket også banehopperne Anders og Stig André opp, og sammen slo vi oss ned like foran hjemmelagets supportergruppe, Rægestimen. Etter noen svært livlige åpningsminutter ute på banen roet ting seg litt ned, og resten av første omgang så var det nettopp de nevnte supporterne som leverte best på stadion. Det er definitivt mange ssupportergrupper på langt høyere sportslig nivå enn det disse er som kunne ha lært ett og annet om synging på Flekkerøya!

Pause, og fortsatt 0-0. Jeg vurderte gjestene til å ha vært ørlite kvassere ute på kunstgresset, og tuslet bort til kioskbua og kjøpte en helt fremragende god vaffel. 8,7/10!

Da andre omgang kom i gang valgte jeg å starte med å fotografere litt fra kortsidene, og fikk herfra se  nye sjanser begge veier, men virkelig livlig ble det ikke før like før timen var spilt. Fløys nr 10 som nettopp var byttet inn foretok en vært akrobatisk manøver i feltet, og ballen satt i mål. Til de blåkleddes store frustrasjon viftet AD med flagget, og målet ble annullert, noe jeg fikk høre etterpå at kommentator hos Direktesport mente var feil.

Begge lag kom etter dette til noen store sjanser, men vi på banehopperfeltet på tribuna hadde egentlig slått oss til ro med at dette kom til å ende målløst da ballen i det 90. minutt på nytt endte i Levanger-feltet. Igjen fikk vi se litt akrobatikk fra hjemmelagets tier, og igjen endte ballen i mål. Denne gangen ble ikke trønderne reddet av noe flagg, og vi fikk enorme gledesscener både ute på banen og på tribuna.

Tross en corner hvor Levanger sendte opp keeperen klarte sørlendingene å ri av overtida, og spillere og supportere kunne sammen feire tre nye poeng etter at gjestenes målmann først hadde vært bortom tribuna for å krangle/yppe til bråk med noen av supporterne han mente å ha noe uoppgjort med.

Et svært hyggelig besøk på det blide sørland, som du kan se flere bilder fra på flickr.

Kongsvinger - Levanger 2-1

Etter å ha vært på Grinder på sjettedivisjonskamp hoppa jeg i bilen og kjørte tilbake til Kongsvinger, hvor jeg skulle få krysset av Gjemselund stadion i Groundhopper-appen. Ankom stadion en liten halvtime før avspark, og fant til min store glede ut at det var null problem å få parkert i skyggen rett bak tribuna, attpåtil helt uten noen parkeringsavgift. Helt klart plusspoeng for sånne forhold på nest øverste nivå!

Fikk ordna meg en plass ca midt på hovedtribuna (med tak, så jeg skulle slippe å bli mer stekt enn jeg alt var), og tok plass midt blant flere lokale.

Før avspark fikk dagens dommer overrakt en blomsterbukett fra NFF da han, tross sin til dommer å være unge alder legger opp. Da kampen kom i gang lot jeg meg overraske av at det i det fjerde minutt ble applaudert stående av alle, men jeg ble informert over twitter om at dette nok var en hyllest til nylig avdøde Adrian Ovlien, som spilte med trøye nummer 4.

Utover i omgangen slet hjemmelaget med å skape noe, og da gjestene fra Trøndelag tok ledelsen etter en halvtimes spill var det slett ikke ufortjent. Like etter ble KIL-kaptein Adem Güven felt alene på vei gjennom, uten å få noe sympati fra dommeren. Der og da var det neppe mange på  Gjemselund som var lei seg for at dommeren skulle legge opp.

Fungerende KIL-sjef Kaz Sokolowski tok etter dette det drastiske grep å gjøre et dobbeltbytte alt etter førti minutter, for å prøve å få laget til å fungere bedre. Lagene kunne deretter gå til pause med 0-1 på scoringstavla.

Om det var dobbelbyttet eller pausepraten som gjorde utfallet vet jeg ikke, men etter hvilen hadde hjemmelaget funnet en helt ny flyt, og det var alt annet enn ufortjent da nevnte Güven til stor glede for brorparten av de 1462 tilskuerne (jeg talte på det meste 8 på bortetribuna) kunne utligne til 1-1 7 minutter etter pause.

Under 5 minutter senere doblet så samme mann hjemmelagets tall i målprotokollen, og til tross for flere gode sjanser til begge lag ble dette det vi fikk av scoringer, og en underholdende kamp endte med hjemmeseier 2-1.

Etter å ha observert en fyr med en utrolig eksotisk T-skjorte (Kongsvinger Fans Tyskland) avla jeg nærmeste bensinstasjon en visitt for å  få meg noe å drikke, og satte kursen hjemover, hvor det endelig var begynt å regne!