Sotenäs Fotboll - IFK Strömstad 7-2

Etter forrige helgs tur til Bovallstrand hadde jeg denne fredagskvelden på ny tenkt meg nedover langs kysten av Bohuslän. Jeg tok med Jon Are, og etter noen timer i bilen kryssa vi brua fra fastlandet ut til den idylliske lille øya Smögen, og fant fram til en parkeringsplass. Etter å ha ordnet oss litt mat og drikke (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen) gikk vi så til stadion, hvor det skulle spilles kamp i division 5 mellom Sotenäs Fotboll og IFK Strömstad.

Etter å ha betalt oss inn oppdaget min medbragte øldrikker at det var lokalt brygg å få kjøpt i stadionkiosken, så en boks ble plukket opp og bragt med bort til tribuna, hvor solen nå skinte etter at været ikke lenge i forveien hadde sett riktig så truende ut. Vi så herfra slutten på oppvarminga, og noen minutter etter at spillerne hadde forsvunnet inn i garderobene kom de ut igjen klare for kamp.

Skjønt, klare og klare, fru Blom? Hjemmelaget var definitivt klare, men hvor klare de tilreisende nordfra var er uvisst, ettersom det tok under ett minutt før det sto 1-0, og med såvidt over tre spilte minutter på min stoppeklokke kom også 2-0, etter et hjørnespark.

Hjemmelagets dominans fortsatte, og de for anledningen orangekledde måtte rett før ti minutter var spilt se ballen gå i mål til 3-0, før en nydelig heading på et minst like nydelig innlegg ti minutter senere bragte den ferske klubben opp i 4-0!

Fem minutter senere brøt flere av de litt under 150 frammøtte ut i jubel på ny, etter at Strömstad-keeperen nesten fomlet ballen i eget mål. Assistentdommeren var heldigvis godt plassert, og så at han akkurat rakk å stoppe den før den krysset mållinja, og det ble dermed helt korrekt dømt ingen scoring, og jubelen stilnet.

I det 33. spilleminutt kom så litt ut av det blå en redusering til 4-1, noe som ga gjestene en liten vitamininnsprøytning. Desto tyngre var det nok for dem da det bare to-tre minutter senere ble dømt straffe for en hands, noe som ga økt ledelse til 5-1.

Tre minutter senere gikk hjemmelaget opp i 6-1, og rett før pause ble vondt verre for de tilreisende da en av dem måtte halte av banen med en saftig krampe som ikke lot seg behandle der og da. Da dommeren sendte lagene i garderoben fikk hjemmelaget med seg en velfortjent applaus. Ingen tvil om at femmålsledelse i førstte omgang var noe hjemmepublikummet kunne anerkjenne.

Etter hvilen fortsatte Sotenäs (Som altså er en sammenslåing av kommunens tre klubber Smögen, Kungshamn og Bovall-Hunnebo) å dominere, men det ble ikke riktig så mange målsjanser som det hadde vært i første omgang. Litt dramatikk fikk vi likevel knapt ti minutter etter pause da bortelagets keeper ble liggende og vri seg etter et sammenstøt med en uheldig motstander, og det etter et langt stopp i spillet ble klart at han ikke kunne fortsette kampen. Det var ikke med noen reservekeeper, så en av utespillerne måtte jogge til garderoben etter et ekstra par keeperhansker, og fikk da han kom tilbake overrakt trøya fra han som måtte ut. Hvordan skulle dette gå?

For å komme med en liten spoiler: Det gikk slett ikke så verst! Riktignok pådro IFK Strömstad seg et nytt straffespark, som i det 67. spilleminutt gikk inn til 7-1 uten at han kunne gjøre noe med det.

Etter dette straffesparket kom det haugevis av muligheter til at ledelsen skulle bli enda større, men det ble den ikke, blant annet som følge av god innsats fra nødkeeperen. Bortebenken kunne dermed juble stort da laget et lite minutt på overtid kriget inn 7-2!

7-2 ble også sluttresultatet, og om ikke annet kunne iallfall gjestene tenke at de hadde spilt uavgjort etter pause. Vi fant veien tilbake til bilen, og krysset på ny brua til fastlandet og kom oss hjemover igjen etter det som tross noen litt truende skyer på ettermiddagen hadde blitt en helt nydelig fotballkveld i den bohuslänske skjærgården!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Hamburgsund - Smögen 1-3

Etter å ha forlatt kampen i Uddevalla gikk turen nordover langs E6 smertefritt, og vi kunne etterhvert svinge av ut mot kysten. Her fant vi fram til ett av de mange tettstedene med eget fotballag, og etter å ha parkert var vi klare for å se division 5-match (altså nivå 7 i det svenske seriesystemet) mellom Hamburgsund og Smögen.

Jeg hadde jo sett begge lagene tidligere i år, Smögen attpåtil flere ganger, men dette var altså mitt første besøk på Sundvallen i Hamburgsund. Arenaen hadde ingen ordentlig tribune, men det var godt med benker, så de aller fleste satt langs langsida med sola i ryggen. Jeg skimtet også noen som hadde benket seg på en gratishaug et stykke unna, men de kan umulig ha fått spesielt mye ut av å se denne kampen.

Når sant skal sies, så tok det sin tid før også vi som var inne på stadionområdet fikk spesielt mye ut av denne kampen. Etter 25 minutter scoret gjestene 0-1 på et hjørnespark, men dette var også omtrent alt av betydning som skjedde før pause.

Det sto altså fortsatt 0-1 da lagene tuslet i garderoben, mens jeg pratet med både Christian, Tom og Ray som var på plass, men også de Göteborgske banehopperne Christian, Magnus og Michael. Mye morsomt snakk om både tilbakelagte og kommende fotball-utflukter, og som kjent flyr tida når man har det moro, så plutselig var det klart for avspark i andre omgang.

Foran noe over 100 tilskuere tok det nå bare såvidt over to minutter før hjemmelaget slo tilbake, og utlignet til 1-1. Hadde første omgang vært noe traurig, så startet den andre med et pang.

Det tok ikke lang tid før vi igjen fikk en scoring, og til glede for de mange tilreisende tilskuerne, så var det Smögen som igjen tok ledelsen i det 53. minutt da de satte inn 1-2.

Fem minutter etter dette målet kom også 1-3, og herfra og inn virket de svartkledde å kontrollere kampen ganske greit.

Hadde det ikke vært for tomålsledelsen gjestene nå hadde opparbeidet seg ville de nok fortvilt over de enorme sjansene de klarte å misbruke på slutten mot et hjemmelag som hadde blitt redusert til ti mann, men blåtrøyene klarte ikke å skape mer på eget gress, og dermed endte kampen med borteseier 1-3.

Vi takket våre svenske banehoppingsvenner for selskapet, og satte kursen mot en hamburgersjappe i utkanten av Strömstad hvor litt næring ble fortært før kursen ble satt videre nordover tilbake mot Norge med kveldens eliteseriekamp på radioen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Morlanda - Smögen 0-3

Etter noen timers søvn etter fredagskveldens forsinkede hjemkomst spratt jeg opp, bar noen brett med tomgods ned i bilen, og satte kursen mot Svinesund. Etter å ha pantet brusboksene fortsatte ferden sørover, og til slutt var jeg kommet ut på øya Orust. Her fikk jeg parkert akkurat i tide til å starte stoppeklokka i det dommeren blåste i gang division 5-kampen mellom Morlanda GoIF og Smögens IF.

Jeg hadde av litt obskure grunner ikke klart å skaffe noen svenske kontanter før ankomst, men med litt godsnakking med personalet i inngangen slapp jeg likevel inn, og kunne glad sjekke inn i Futbology-appen til mitt stadion nummer 750!

Det første jeg så var at den lille tribuna på motsatt side fra den sjarmerende inngangsportalen var tom. Dette skyldtes ikke mangel på publikum, men derimot at det regna. Mye. Absolutt alle de nær 100 frammøtte klemte seg sammen under to små områder med tak over foran garderobebyggene, og jeg innså at i dette været var det eneste fornuftige å la fotoapparater være fotoapparater og gjøre det samme.

Herfra fikk jeg se kampen svinge fram og tilbake, uten at de helt store mulighetene meldte seg. Jeg fikk etterhvert et inntrykk av at gjestene var et hakk kvassere enn hjemmelaget, men uten at jeg så noen scoringer fra dem. (Ordbruken i denne setninga er ikke tilfeldig, stay tuned for oppklaring.)

I pausen fant jeg Jon Erik fra Fredrikstad, og fikk ordnet meg noen kontanter fra ham, mens regnet fortsatte å bøtte ned. Etter et lite kvarter kom så kampens hovedpersoner motvillig ut fra garderobene igjen, men nå lettet faktisk regnet noe, så jeg fikk lagt ut på min faste runde rundt banen.

Bortelagets lille overtak fortsatte, og det føltes på ingen måte urettferdig da jeg fikk se ballen snike seg inn til det jeg trodde var 0-1 seks minutter etter hvilen. Etter dette målet tok det under tre minutter før ballen igjen lå i nettet, denne gang etter et hjørnespark.

Det var nå jeg oppdaget at scoringstavla viste noe annet enn jeg trodde stillinga var. Jeg hadde jo sett to kjappe mål nå, men på den elektroniske tavla som sto parkert bakpå en UTV sto det 0-3! Jeg måtte altså ha gått glipp av et mål, og etter kampen fikk jeg bekreftet at Smögen også hadde scoret etter ca en halvtime av kampen. Hvordan jeg gikk glipp av dette aner jeg ikke, men nå visste jeg iallfall at stillinga var 0-3 og ikke 0-2.

I det vi passerte timen spilt fikk så de svartkledde en ny mulighet til å øke ledelsen. Etter en felling ble det dømt straffespark, men jaggu klarte ikke målvakten å dytte ballen nok til side til at den gikk i stolpen, før returen ble klarert vekk av en lagkamerat av ham!

Mot slutten av kampen fikk så begge lag en scoring hver annullert for offside.

Flere tellende mål fikk vi derimot ikke, så da dommeren blåste av kampen i et igjen tiltakende regn sto det fortsatt 0-3. Jeg hastet til bilen og kom meg videre mot neste reisemål.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Vallen - Smögen 2-0

Jeg hadde lenge vært i tvil om jeg skulle orke en oppvarmingskamp før dagens eliteserie, men da jeg våknet lørdag bestemte jeg meg i hui og hast for å hoppe i bilen og dra sørover. Etter noen timer kom jeg fram til Stenungsund-forstaden Stora Höga, fant fotballbanen, og betalte meg inn for å se division 5-kamp mellom Vallens IF og Smögens IF.

Det første jeg så da jeg svingte inn på stadionområdet var en rykende grill og masse folk, men det viste seg raskt at dette skyldtes en barnecup på gressfeltet like ved banen hvor kampen jeg skulle se gikk. Innenfor gjerdet rundt kunstgresset var det ikke like folksomt, men inn mot avspark kom det litt fler sigende.

Noen minutter forsinket ble kampen blåst i gang, og mens hjemmelaget spilte i sine vante blå drakter, hadde gjestene tatt på seg sine svarte bortedrakter, noe jeg stusset litt på om kunne være fornuftig i det sterke solskinnet. En annen som stilte i helsvart var vertskapets keeper, som etter et par minutter fikk beskjed om å jogge ut til sidelinja og finne seg en neongul overtrekksvest så dommerne kunne se forskjell på ham og motstanderne.

Vallen virket et lite hakk kvassere enn sine motstandere, og det var absolutt fortjent da de i det 27. minutt endelig fikk satt ballen i mål til 1-0. Ballhenterne og flesteparten av de nærmere 70 frammøtte på tribuna var storfornøyde!

Drøyt fem minutter før pause ble det på ny jubel etter at et hjørnespark ble headet i mål, men av uforståelige grunner annullerte dommeren denne scoringen. Etter å ha sett videoen min av målet flere ganger klarer jeg fortsatt ikke å skjønne hvorfor dette ikke ble et tellende mål.

Vel, uansett sto det 1-0 da lagene fikk gå i garderoben og kjøle seg litt ned, mens vi andre ble igjen ute i varmen og fikk høre flere Vallen-låter på høytaleranlegget. Min favoritt var nok den med den fantastiske tekststrofen «Om du gillar Vallen så stick upp din hand/tröjan den är blå och har ingen rand»!

Etter litt vanning av banen kom spillerne tilbake, og kampen kunne fortsette. Etter vel ti minutters spill gikk de blåkledde opp i 2-0, og deretter var det ikke mye tvil om hvor seieren skulle gå. Vallen virket å ha god kontroll på det meste ute på banen, og lenge var det eneste Smögen oppnådde noen gule kort.

Mot slutten fikk de svartkledde noen halvsjanser som ga de tilreisende tilskuerne nytt håp, og til og med fikk dem til å komme med noen entusiastiske tilrop, men virkelig farlig ble det aldri, så da overtiden startet snek jeg meg utfor gjerdet, så i det dommeren blåste av kampen med 2-0 kunne jeg umiddelbart sette meg inn i bilen og sette kursen nordover igjen, med bortefeltet på Fredrikstad stadion som reisemål.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Smögen - Grohed 1-1

I strålende motsol satte jeg lørdag morgen kursen sørover E6 for å se et par kamper over grensa i Bohuslän. Først ut var et besøk ytterst på kysten, hvor Smögen var vertskap for Grohed i division 5, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Kampen ble spilt på kunstgress i Kungshamn, på fastlandet rett over sundet fra øya Smögen, fordi naturgressbanen der fortsatt ikke var helt klar for kamp etter vinteren. Det gikk greit å finne fram til Kungshamnsvallen, og det var et flott lite anlegg som møtte meg der. Jeg var ute i god tid, og rakk en liten spasertur rundt på anlegget og fant også en litt ustelt naturgressbane bak hovedstadion, samt en meget aggressiv tornebusk som gikk til angrep på meg.

Da kampen kom i gang handlet det meste om gjestene, og det aller meste av spillet foregikk foran Smögen-keeperen. Jeg  hadde først satt meg på hovedtribuna, men skyggen der gjorde at etter et kvarter fant jeg ut at jeg skulle flytte meg ut i sola. Det viste seg å være meget smart, for det medførte at jeg sto med ryggen til da Grohed satte inn 0-1.

Ca 7 minutter senere hadde jeg inntatt pølsebua for å sjekke den lokale korven (Den var helt fantastisk, selv om pølsebrødet var litt trist). Dette medførte at jeg heller ikke fikk skikkelig med meg 1-1-målet til gultrøyene.

1-1 sto seg til pause, og etter noen taktiske diskusjoner i begge lag blåste dommeren kampen i gang igjen. Den beste oppsummeringen av omgangen var det nok en i hjemmelagets trenerteam som kom med og jeg overhørte da jeg gikk forbi benken: Herregud, kvalitéen är inte bra, altså!

Det ble ikke scoret noen mål etter hvilen, og kampen endte med ett poeng til hvert lag, noe det virket som ingen av dem var spesielt fornøyde med. Lokalbefolkningen kunne sette kursen hjemover, mens jeg satte kursen sørøstover mot Uddevalla.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.