Groheds IF - Hamburgsunds IF 5-2

Med en spillefri mandagskveld var det bare en ting å gjøre: Finne ut hvor det skulle spilles fotball. Jeg hadde egentlig sett meg ut en fæl tur til Brålanda, men da jeg oppdaget at en utsatt kamp på et mer behagelig sted var blitt berammet i kveld endret jeg planene og satte kursen rett sørover etter jobb. Før jeg krysset Svinesund plukket jeg opp André, og etter et lite pitstop utenfor Uddevalla krysset vi Uddevallabron og svingte av til høyre. Vi skjønte snart at vi var på rett vei, for gjennom tåka lyste det kraftig fra de gule flomlysene fra banen hvor det skulle spilles kamp i gruppe B i distriktsmesterskapet i Bohuslän-Dalsland mellom Groheds IF og Hamburgsunds IF.

Etter å ha parlamentert oss inn til kunstgressdelen av Grohedsvallen (Vi var ikke helt forberedt på at det skulle være inngangspenger her) tok vi anlegget nærmere i skue. Omgivelsene så vi ikke stort av, men reisefølget lot seg begeistre av at det lot til å være mulighet for å finne et høyt utkikkspunkt når det var kamp der i dagslys, og i tillegg så vi at det var kiosk her, uten at det hjalp oss noe særlig i kveld. Rett før avspark dukket også den svenske banehopperen Michael opp, så alt var duket for en hyggelig fotballaften i tåka.

Da kampen ble sparket i gang gikk hjemmelaget rett i angrep, og før vi visste ordet av det hadde de scoret! En corner var det som førte til 1-0, og det var ikke spilt mer enn ca 45 sekunder. Halvanna minutt senere ble ledelsen doblet til 2-0. Skulle vi få en helt vanvittig målorgie?

Etter pangstarten roet det hele seg noe ned, og det må understrekes at Hamburgsund på ingen måte ble så rundspilt som det kunne virke om man bare så på stillinga. De blåkledde hadde rett og slett en god del uflaks, og kom blant annet til et stolpetreff som nok ville gitt en helt annen kamp om ballen hadde gått inn i stedet for ut.

Grohed hadde på sin side en del gli, og tross at de i tillegg til gjestenes forsvar også måtte forsere en svær vanndam ved sekstenmeterstreken kom de seg til noen gode sjanser. Flere mål ble det likevel ikke før en spiller rett etter at klokka passerte en halvtime spilt ble felt og gikk i bakken inne i feltet, og dommeren pekte mot straffemerket. Straffen ble sikkert satt inn, og det sto 3-0.

Som sagt var det vi hadde sett ikke en typisk 3-0-affære, men fotball handler om å score mål, og det var det bare ett av lagene som gjorde i første omgang. Det var dermed fortsatt med en tremålsledelse hjemmelaget kunne gå mot garderoben, mens de tilreisende nok lurte litt på hva det var som hadde truffet dem.

Etter pause ble vi tre banehopperne stående og snakke med en godt voksen svensk herre, som blant annet hadde vært til stede på den legendariske VM-playoffkampen mellom Sverige og Østerrike i Gelsenkirchen høsten 1973. Mannen var et oppkomme av gode historier, så selv om fotballen ute på banen var så som så kjeda ingen seg et sekund.

Litt over halvveis ut i andre omgang økte Grohed ledelsen til 4-0, mens alt bortelaget hadde kunnet juble for var et skudd i tverrliggeren. Det var nok ikke mange som nå trodde at kampen skulle ende med noe annet enn hjemmeseier, men et lite håp for Hamburgsund ble tent da et frispark endte i mål til 4-1 med 73:20 på min stoppeklokke.

I det 80. spilleminutt fikk vi nok en scoring på frispark, men denne gangen var det vertskapet som kunne feire. 5-1 og jubel blant de fleste av de 60-70 fremmøtte.

Hamburgsund fikk faktisk ett mål til, ca fem minutter før full tid, så tross at kampen endte med tap 5-2 kunne de iallfall ta med seg at andre omgang endte uavgjort med to mål til hvert lag.

André og jeg takket Michael og den andre svensken for godt selskap, og satte kursen hjemover på en heldigvis noe mindre tåkete E6 enn da vi dro sørover. Etter ankomst Oslo kunne jeg endelig spandere på bilen et sårt etterlengtet besøk i en vaskeautomat før jeg dro hjem og tok kveld.

Flere bilder fra kampen (Ikke spesielt mange, for flomlysene var faktisk helt krise) kan du se på Google photos.

Hamburgsund - Smögen 1-3

Etter å ha forlatt kampen i Uddevalla gikk turen nordover langs E6 smertefritt, og vi kunne etterhvert svinge av ut mot kysten. Her fant vi fram til ett av de mange tettstedene med eget fotballag, og etter å ha parkert var vi klare for å se division 5-match (altså nivå 7 i det svenske seriesystemet) mellom Hamburgsund og Smögen.

Jeg hadde jo sett begge lagene tidligere i år, Smögen attpåtil flere ganger, men dette var altså mitt første besøk på Sundvallen i Hamburgsund. Arenaen hadde ingen ordentlig tribune, men det var godt med benker, så de aller fleste satt langs langsida med sola i ryggen. Jeg skimtet også noen som hadde benket seg på en gratishaug et stykke unna, men de kan umulig ha fått spesielt mye ut av å se denne kampen.

Når sant skal sies, så tok det sin tid før også vi som var inne på stadionområdet fikk spesielt mye ut av denne kampen. Etter 25 minutter scoret gjestene 0-1 på et hjørnespark, men dette var også omtrent alt av betydning som skjedde før pause.

Det sto altså fortsatt 0-1 da lagene tuslet i garderoben, mens jeg pratet med både Christian, Tom og Ray som var på plass, men også de Göteborgske banehopperne Christian, Magnus og Michael. Mye morsomt snakk om både tilbakelagte og kommende fotball-utflukter, og som kjent flyr tida når man har det moro, så plutselig var det klart for avspark i andre omgang.

Foran noe over 100 tilskuere tok det nå bare såvidt over to minutter før hjemmelaget slo tilbake, og utlignet til 1-1. Hadde første omgang vært noe traurig, så startet den andre med et pang.

Det tok ikke lang tid før vi igjen fikk en scoring, og til glede for de mange tilreisende tilskuerne, så var det Smögen som igjen tok ledelsen i det 53. minutt da de satte inn 1-2.

Fem minutter etter dette målet kom også 1-3, og herfra og inn virket de svartkledde å kontrollere kampen ganske greit.

Hadde det ikke vært for tomålsledelsen gjestene nå hadde opparbeidet seg ville de nok fortvilt over de enorme sjansene de klarte å misbruke på slutten mot et hjemmelag som hadde blitt redusert til ti mann, men blåtrøyene klarte ikke å skape mer på eget gress, og dermed endte kampen med borteseier 1-3.

Vi takket våre svenske banehoppingsvenner for selskapet, og satte kursen mot en hamburgersjappe i utkanten av Strömstad hvor litt næring ble fortært før kursen ble satt videre nordover tilbake mot Norge med kveldens eliteseriekamp på radioen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Svarteborg - Hamburgsund 0-4

Etter en natts søvn i en ikke altfor god seng var jeg søndag klar for nye eventyr. Jeg startet dagen med å jakte på en bensinstasjon som tillot betaling med kontaktløs «blipping», og etter å på tredje forsøk ha funnet en var klokka så mye at jeg kjørte til arenaen for dagens første kamp. Her oppdaget jeg at mine planlagte to kamper enkelt kunne gjøres om til tre, så da var det bare å klargjøre matpakke så jeg slapp å bruke tid i et stramt transittprogram på å smøre på brødskiver. Deretter inntok jeg arenaen hvor det skulle spilles kamp i Division 5 mellom Svarteborg og Hamburgsund.

Stadionet besto av en nydelig gressmatte omgitt av noen enkle trebenker på begge sider. Det hadde regnet en del på formiddagen, men nå så det ut til å ha gitt seg. Jeg mistenkte likevel at kampen kom til å bli preget av ganske kraftig vind.

Da kampen startet oppdaget jeg at objektivet til det ene kameraet mitt hadde fått verdens største fuktansamling innvendig, så her var det bare å holde det mot sola og håpe at det tørket opp etterhvert. Det andre fungerte heldigvis fint, og sammen med rundt 90 andre fikk jeg se gjestene fra kysten komme klart best i gang.

Tross dominansen slet blåtrøyene lenge med å skape mål, og det var først da en av hjemmelagets forsvarere skled og dermed ikke klarte å stoppe ballfører at de klarte å sette ballen i mål til 0-1 etter 27 minutters spill.

Ut over dette var det eneste andre nevneverdige som skjedde i omgangen at den ene assistentdommeren fikk trøbbel med intercomen (Ja, i Sverige bruker dommere intercom selv på dette nivået), så hoveddommeren måtte trå til som tekniker. Problemet så ut til å løse seg, så kampen kunne fortsette til det altså ble pause med 0-1 i boka.

Litt uti andreomgangen så jeg plutselig at en i publikum hadde vært og hentet ei tromme. Jeg så fram til intens støtte fra tribunen i resten av kampen, men jeg lot meg ikke imponere verken av hans anføreregenskaper eller de øvrige frammøttes evner til å følge på. Uansett bonuspoeng for forsøket!

Ute på gresset var det fortsatt besøket som så sterkest ut, og i det 78. minutt fikk de endelig nikket en corner i mål til 0-2.

I det klokka passerte 82 spilte minutter ble så et frispark gjort om til scoring. Jeg er dessverre usikker på om det gikk rett inn eller fikk hjelp av noen som var plassert ved bakre stolpe. 0-3 sto det iallfall.

Da kampen nærmet seg slutten bevegde jeg meg utafor stadiongjerdet for å se slutten av kampen fra bilen så jeg kunne komme meg raskt avgårde når det var over. Herfra fikk jeg se gjestene sette inn 0-4 på overtid, og så var det hele over.

Jeg satte så kursen sørover mot øya Tjörn utenfor Stenungsund, hvor en ny kamp ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.