Sotenäs Fotboll - IFK Strömstad 7-2

Etter forrige helgs tur til Bovallstrand hadde jeg denne fredagskvelden på ny tenkt meg nedover langs kysten av Bohuslän. Jeg tok med Jon Are, og etter noen timer i bilen kryssa vi brua fra fastlandet ut til den idylliske lille øya Smögen, og fant fram til en parkeringsplass. Etter å ha ordnet oss litt mat og drikke (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen) gikk vi så til stadion, hvor det skulle spilles kamp i division 5 mellom Sotenäs Fotboll og IFK Strömstad.

Etter å ha betalt oss inn oppdaget min medbragte øldrikker at det var lokalt brygg å få kjøpt i stadionkiosken, så en boks ble plukket opp og bragt med bort til tribuna, hvor solen nå skinte etter at været ikke lenge i forveien hadde sett riktig så truende ut. Vi så herfra slutten på oppvarminga, og noen minutter etter at spillerne hadde forsvunnet inn i garderobene kom de ut igjen klare for kamp.

Skjønt, klare og klare, fru Blom? Hjemmelaget var definitivt klare, men hvor klare de tilreisende nordfra var er uvisst, ettersom det tok under ett minutt før det sto 1-0, og med såvidt over tre spilte minutter på min stoppeklokke kom også 2-0, etter et hjørnespark.

Hjemmelagets dominans fortsatte, og de for anledningen orangekledde måtte rett før ti minutter var spilt se ballen gå i mål til 3-0, før en nydelig heading på et minst like nydelig innlegg ti minutter senere bragte den ferske klubben opp i 4-0!

Fem minutter senere brøt flere av de litt under 150 frammøtte ut i jubel på ny, etter at Strömstad-keeperen nesten fomlet ballen i eget mål. Assistentdommeren var heldigvis godt plassert, og så at han akkurat rakk å stoppe den før den krysset mållinja, og det ble dermed helt korrekt dømt ingen scoring, og jubelen stilnet.

I det 33. spilleminutt kom så litt ut av det blå en redusering til 4-1, noe som ga gjestene en liten vitamininnsprøytning. Desto tyngre var det nok for dem da det bare to-tre minutter senere ble dømt straffe for en hands, noe som ga økt ledelse til 5-1.

Tre minutter senere gikk hjemmelaget opp i 6-1, og rett før pause ble vondt verre for de tilreisende da en av dem måtte halte av banen med en saftig krampe som ikke lot seg behandle der og da. Da dommeren sendte lagene i garderoben fikk hjemmelaget med seg en velfortjent applaus. Ingen tvil om at femmålsledelse i førstte omgang var noe hjemmepublikummet kunne anerkjenne.

Etter hvilen fortsatte Sotenäs (Som altså er en sammenslåing av kommunens tre klubber Smögen, Kungshamn og Bovall-Hunnebo) å dominere, men det ble ikke riktig så mange målsjanser som det hadde vært i første omgang. Litt dramatikk fikk vi likevel knapt ti minutter etter pause da bortelagets keeper ble liggende og vri seg etter et sammenstøt med en uheldig motstander, og det etter et langt stopp i spillet ble klart at han ikke kunne fortsette kampen. Det var ikke med noen reservekeeper, så en av utespillerne måtte jogge til garderoben etter et ekstra par keeperhansker, og fikk da han kom tilbake overrakt trøya fra han som måtte ut. Hvordan skulle dette gå?

For å komme med en liten spoiler: Det gikk slett ikke så verst! Riktignok pådro IFK Strömstad seg et nytt straffespark, som i det 67. spilleminutt gikk inn til 7-1 uten at han kunne gjøre noe med det.

Etter dette straffesparket kom det haugevis av muligheter til at ledelsen skulle bli enda større, men det ble den ikke, blant annet som følge av god innsats fra nødkeeperen. Bortebenken kunne dermed juble stort da laget et lite minutt på overtid kriget inn 7-2!

7-2 ble også sluttresultatet, og om ikke annet kunne iallfall gjestene tenke at de hadde spilt uavgjort etter pause. Vi fant veien tilbake til bilen, og krysset på ny brua til fastlandet og kom oss hjemover igjen etter det som tross noen litt truende skyer på ettermiddagen hadde blitt en helt nydelig fotballkveld i den bohuslänske skjærgården!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Strömstad - Begby 3-3

Det blir ikke voldsomt mye fotball, og iallfall ikke voldsomt mye fotballutflukter nå i travleste musikk-sesongen, men på en sjelden trombonefri lørdag hadde jeg sett meg ut muligheten til en dobbel på andre sida av grensa. Jeg sto derfor opp lørdag morgen, fylte bagasjerommet med tomgods og satte kursen mot Svinesund. Jeg svingte av ved Strömstad, og kom etter en liten bomtur til Systembolaget fram til det nyrenoverte kunstgresset bak selve Strömsvallen (hvor jeg var i fjor). Her var alt klart for internasjonal treningskamp mellom IFK Strömstad og østfoldingene fra Begby.

Da jeg parkerte møtte jeg med en gang Tom, og vel på plass inne på stadion dukket også selveste Ray opp.  Mens vi sto og snakket kom så Begby-trener Jørgen bort og overrakte en liten goodiebag med brus og donuts til banehopper-feltet. Her snakker vi service på høyt nivå! Rett før avspark kom så også Ulrik, som jeg også hadde møtt på Systembolaget.

Kampen ble blåst i gang, og like etter den var i gang dukket Kenneth som hadde sagt til kona at han tok med seg datra til Svinesund på shopping opp. Om banehopperne var på plass så det innledningsvis ut som om bortelaget ikke helt var det. Det var spilt ganske nøyaktig fire minutter da en av de blåhvite (som iflg Ray tidligere alltid spilte i brukte fjorårsdrakter de fikk fra IFK Göteborg) fikk stå ganske upresset på litt avstand og fyrte av et stjernetreff på ballen som gikk rett i mål til 1-0.

Hjemmelaget fortsatte å være de førende ute på den fine kunstgressmatta, og det var langtfra ufortjent da de etter vel 25 minutters spill også satte inn 2-0. Det var nok fler enn jeg av de omlag 35 som hadde møtt opp for å se kampen som nå begynte å lure på hvor dette skulle ende.

2-0 sto seg til pause, og tross rykter ved Begby-benken om at det kom til å vanke hårføning foregikk det hele i relativt rolige former.

Pausepraten måtte ha virket tross mangel på hørbar hårføning, for etter hvilen virket rødtrøyene langt mer påskrudde, og etter fem minutter fikk de tildelt et straffespark etter at en av dem ble felt inne i sekstenmeterfeltet. Eksekutøren gjorde ingen feil, og vi hadde fått en redusering til 2-1. Kunne oppgjøret som nærmest virket avgjort bli spennende igjen?

I det 59. minutt kunne østfoldingene igjen juble, etter å ha klart å utligne. Skulle vi rett og slett få en snuoperasjon? Dette håpet forsvant da et IFK-angrep etter 64 minutter endte med et skudd som skiftet retning og gikk i mål bak en sjanseløs målmann til 3-2.

Begby ga likevel ikke opp, og med drøyt ti minutter igjen av kampen pekte dommeren igjen på det ikke-eksisterende straffemerket. Etter at kamplederen hadde skrittet opp elleve meter ble det igjen skutt i mål, og vi hadde nok en gang balanse i regnskapet.

Det skjedde ikke noe nevneverdig i sluttminuttene, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 3-3, og mens lagene takket hverandre for kampen satte hele banehopperavdelingen kursen mot nye jaktmarker. Mens de andre returnerte til Norge satte jeg selv kursen videre sørover mot Göteborg, hvor jeg ikke helt hadde bestemt meg for hvilken kamp jeg skulle se.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Strömstad - Kragerø 0-5

For tredje gang denne uka satte jeg kursen mot grensa, men denne gangen tenkte jeg meg ikke så langt inn i nabolandet. Etter en liten pitstop på Nordbysenteret fortsatte jeg inn mot Strömstad, og fant relativt greit fram til stadion, hvor det var avtalt treningskamp mellom IFK Strömstad og norske Kragerø IF.

På det flotte anlegget var det i tillegg til hovedarenaen med løpebaner, tribune og klubbhus også to kunstgressbaner, hvorav den ene akkurat nå gjennomgikk fullstendig oppgradering. Det var på gresset dagens kamp skulle spilles, og umiddelbart etter ankomst møtte jeg banehopperne Ray og Tom som også hadde forvillet seg til den svenske skjærgården i kveld. Like etter dukket også Kenneth og broren opp, og samtidig dukket også ytterligere et par østfoldske innsjekkinger opp i appen, så det var tydelig at kampen her frista.

Mens gjestene fra Norge spiller på nivå seks huserer de blåhvite svenskene til daglig på nivå sju. Det ble raskt klart at de gulsvarte var favoritter, og alt etter ca seks minutters spill fikk de tilkjent et straffespark. Straffen ble tatt, og vips, så sto det 0-1.

Etter dette jevnet spillet seg noe ut, men det ante meg at nordmennene fortsatt hadde et lite overtak. I det flotte sommerværet ble det etter halvspilt omgang kommandert drikkepause. Selv inspiserte jeg kiosken, og skaffet meg en is for å kjøle meg litt ned.

Drikkepausen må ha gitt Kragerø nye krefter, for etter det lille stoppet tok det bare fem minutter før gjestene igjen kunne juble for scoring. Innimellom ivrig fotballprat på banehoppertribunen fikk vi så se nok en kremscoring som dessverre ble annullert (for offside, tror jeg), før det kom et tellende mål drøyt fem minutter før pause.

Det sto dermed 0-3 da lagene tok pause, og jeg var spent på hva vi ville få se i andre omgang. Jeg hadde tidligere på dagen sendt en melding til Kragerø for å dobbeltsjekke at det faktisk var kamp, og hadde da blitt fortalt at de kom til å gjøre haugevis av bytter i pausen. 

Dette lot dog ikke til å svekke dem nevneverdig. Før det var spilt fire minutter av andre omgang sto det 0-4, og når timen var spilt ble en god IFK-periode avsluttet med at Kragerø gikk opp i 0-5.

Etter dette var nok det mest nevneverdige som skjedde at hoveddommer og AD2 byttet plass, sannsynligvis bare for at sistnevnte skulle få prøvd seg i sjefsrollen, og tross en positiv avslutning på kampen fra svenskene kom det ikke flere scoringer. Det må her sies at det utvilsomt var rett lag som vant kampen 0-5, men det hadde ikke på noen måte vært ufortjent om «blåvitt» fikk seg et trøstemål på tampen.

Ettersom jeg hadde gjort handlinga ferdig var det bare å hoppe i bilen og sette kursen hjemover, og etter en begivenhetsløs kjøretur var jeg klar for å lade opp til nye eventyr dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.