Stord - Florø 5-0

Etter en god natts søvn oppe på fjellet inntok jeg litt hotellfrokost før jeg satte kursen videre vestover. Etter noen timers kjøring i stadig gråere vær kom jeg fram til Leirvik, kommunesenteret i Stord kommune, og fant her fram til åstedet for tredjedivisjonskampen mellom Stord og Florø.

Til min store glede viste det seg at kampen skulle gå på den flotte gressbanen her, som var omringet av en løpebane så blå at man skulle tro man var på Olympiastadion i Berlin. Ved siden av banen lå en svær tribune, og et klubbhus som jeg snek meg inn på for å melde min ankomst siden jeg hadde avtalt at jeg skulle få fotografere inne ved banekanten. Været var dessverre ikke like flott som det stadionanlegget var. Det regnet ikke bare litt, så etter at jeg gikk ut igjen snek jeg meg inn under et takskjegg og sto der og ventet fram til kampstart nærmet seg.

Like før avspark gikk jeg så opp og stilte meg bak tribuna (Pga regnet hadde de aller aller fleste som var tilstede valgt å bli stående i stedet for å sette seg), og her møtte jeg i rask rekkefølge Aleksander og Magne og fikk pratet litt med dem fram til vi var i gang.

Hjemmelaget tok raskt tak i kampen, så jeg gikk ned og stilte meg bak Florø-målet, hvor jeg kjapt hilste på Hordalandsfotball-Trond som også var på plass i det fuktige været. Herfra fikk jeg se begge lag komme til en kvalifisert målsjanse hver, før vertskapet i det 17. minutt endelig fikk utnyttet overtaket sitt til å stange inn et hjørnespark til 1-0!

Tross det grusomt våte været var det ikke så verst med publikum på plass, og til glede for de aller fleste av disse fortsatte hjemmelaget å dominere kampen uten på den såpeglatte gressmatta. Det tok riktignok litt tid før vi fikk flere scoringer, men like etter at klokka hadde passert 32 spilte minutter gikk ballen igjen i mål, og det sto 2-0.

Da dommeren blåste for pause sto det fortsatt 2-0, og jeg og Magne evakuerte oss til kiosken som pga været var plassert innendørs i dag. Her ble jeg påspandert en fremragende vaffel, og vi fikk pratet litt om både fotball og andre ting før vi igjen gikk ut i regnet.

Stord hadde visst brukt pausen til å bestemme seg for å drepe denne kampen, for det gikk bare noen få sekunder før ballen igjen lå i nettet, men denne gangen ble de blåkledde fra Sunnfjord reddet av assistentdommerens offsideflagg. 

Florø fortsatte å slite med å prøve å komme inn i kampen, og da hjemmelaget halvannet minutt før timen var spilt gikk opp i 3-0 mistenkte jeg at kampen var avgjort.

Etter dette ble det så vått at autofokusen på det ene kameraet mitt tok kveld, så nå ga jeg opp å drive med noen storstilt fotografering resten av kampen. Var ikke kampen avgjort fra før ble det iallfall avgjort da 4-0 kom i det 64. minutt, og for virkelig å vri om kniven i såret kom også 5-0 rett før 90 minutter var spilt, da på et straffespark.

Etter litt overtid ble kampen blåst av med en solid hjemmeseier, og jeg kunne etter at Magne hadde tatt meg med på en liten sightseeingrunde i Leirvik sette kursen nordover mot Åsane i Bergen, hvor de neste nettene skal tilbringes.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Florø - Brumunddal 2-1

Etter å ha returnert fra Tallinn ble det å fylle bilen med bagasje, og så noen små timer på øyet før jeg satte kursen nordvestover. Etter en kjapp stopp i Hemsedal for å kjøpe Polarbrød suste jeg videre i et mer og mer ufyselig vær (På Hemsedalsfjellet var temperaturen nede i fire grader), før jeg kom til ferjekaiet på Fodnes og kunne fortære frokosten. Etter en kjapp fergetur fortsatte jeg gjennom trivselsfylket, og kom etterhvert til omtrent den ytterste nøgne ø, hvor det var klart for tredjedivisjonskamp mellom Florø og Brumunddal.

Etter å ha parkert stakk jeg hodet inn på klubbhuset og spurte om strøm til kjølebagen min (Falukorv og vaniljecola nytes begge deler best avkjølt) mens kampen pågikk, og ble svært godt mottatt. Før avspark hadde jeg klart å få en fotovest, så jeg var klar for å få fotografert litt nede ved banekanten mellom regnbygene. I det fæle været var det godt å vite at på den flotte hovedtribuna på stadion var det tak over den øverste halvdelen, så det fantes et sted å trekke seg tilbake, og en kjapp test av setene viste også at de her hadde det som må være helt i toppen av behagelige plastseter på et stadion!

Da jeg skulle sjekke inn i Futbology-appen oppdaget jeg til min store overraskelse at det alt var en god del folk som var innsjekka, og etter litt klikking fant jeg ut at det faktisk var en liten gjeng bortesupportere som hadde tatt turen som hadde sjekka inn. Litt før avspark dukket de også opp, syngende og glade, og jeg hilste på flere av dem som jeg hadde møtt ved andre anledninger tidligere.

Da spillerne gjorde sin innmarsj ble det sluppet løs hvit og blå røyk fra de tilreisende, før myntkastet ble tatt og vi var i gang.

De 9-10 tilreisende gjorde seg raskt bemerket med synging av mer eller mindre saklige låter, og jeg lurer på om det var dette som gjorde at det ble mobilisert hos hjemmesupporterne. Her var det nemlig fra start ganske så stille, tross et oppmøte på godt over hundre personer. Noen måtte ha snakket sammen, for litt uti kampen dukket så en fyr opp med ei tromme, og etter dette ble det i det minste litt lyd også fra den delen av tribuna. (De hadde for øvrig også en luftvernsirene som ble brukt på defensiv dødball!)

Ute på gressmatta var det i motsetning til på tribuna hjemmelaget som hadde mest å fare med, og rett etter det var spilt ti minutter havna ballen første gang i mål. Til stor jubel fra bortefansen ble scoringen annullert for en hendelse i feltet, og det sto fortsatt 0-0.

Hjemmelaget fortsatte å dominere spillet, og i det 19. minutt kom endelig den forløsende scoringen. Velfortjent 1-0-ledelse!

Etter dette begynte de blåsvarte å dabbe litt av, og mot slutten av omgangen hadde «Dala» en god periode. Scoringer ble det derimot ikke, og slik som ofte skjer når et lag har en god periode uten å score, så kom det plutselig nesten ut av ingenting en kontring som endte med 2-0.

Jeg hadde grunnet regnet sett slutten av omgangen fra tribunen sammen med den skotsk-norske hobbyfotografen Ian, et svært hyggelig bekjentskap. Vi var skjønt enige om at å få 2-0 med seg inn i garderoben nok var svært viktig for det mentale hos Florø-spillerne, og så gikk jeg mot kiosken for å slå køen og få meg en svele når dommeren blåste i fløyta. Etter å ha trøkt svela i trynet forsvant jeg bak tribuna og slo av en prat med noen av bortesupporterne, som faktisk hadde tatt en hel helg her ytterst i havgapet, og tross en tung situasjon på banen lot til å være i svært godt humør.

Etter pause ble det nok en gang bevist at 2-0 er en farlig ledelse. Hjemmelaget slapp seg nok noe ned, og samtidig heva de hvitkledde ringsokningene seg, så vi fikk et helt annet kampbilde enn vi hadde hatt i første omgang. Likevel, scoringene lot vente på seg. Mens bortesupporterne sang om alt og alle (Jeg hørte sanger om de fleste av deres egne spillere, noen av motstanderne, assistentdommeren, alle fra Florø, dølahester, kampverten og meg selv) lot etterhvert store deler av hjemmepublikummet noe av frustrasjonen over eget lag gå ut over dommeren som var semilokal, og det var mange varianter av "Nei, Jakob, nå må du se hva som skjer!» (Når en sunnfjording heter Jakob Sande Søgnen, så begynner man forresten automatisk å lure på om det fins noe slektskap). For øvrig holdt fortsatt de trommende hjemmesupporterne koken, selv om de nok tapte tribunekampen i dag.

Mot slutten av kampen mistenkte jeg at dette nok var kjørt for gjestene fra Brumunddal, men de malte på og malte på, og plutselig, i det 90. minutt lyktes de i å overliste Florø-forsvaret. 2-1, og etter litt tumulter for å få tak i ballen var det duket for noen svært spennende overtidsminutter.

Brumunddal presset voldsomt på i overtiden, men da dommeren etter vel seks minutter endelig blåste av sto det fortsatt 2-1, og hjemmelaget kunne juble for tre svært fuktige poeng, mens bortefansen kunne forberede seg til en annen type fuktig aften.

Jeg lurer på om jeg er den første noensinne som har dratt omtrent direkte fra kamp med Flora i Tallinn til Florø i Florø. Etter kampen hoppet jeg uansett i bilen for å fortsette nordover, og etter et par fergeturer og litt twitterhjelp for å få printa ut en parkeringslapp kom jeg fram til Vigra utenfor Ålesund hvor jeg skulle overnatte før morgendagens eliteseriekamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Spjelkavik - Florø 4-1

Etter gårdagens kraftanstrengelse sov jeg som en stein, før jeg sto opp, smurte meg en solid matpakke og dro ut på en stadionhjerte-øyhoppings-fotosafari. Etter å ha fullført denne satte jeg kursen mot Spjelkavik, og med flere timer igjen til avspark inntok jeg stadion der i et fantastisk vær. Pratet med alskens folk der, og fikk låne litt strøm til kjølebagen min, så etter noen timer i sola var alt klart for tredjedivisjonskampen Spjelkavik - Florø.

Overraskende nok viste det seg på innmarsjen at begge lag stilte i bortedrakter i dag, visstnok fordi Florø ennå ikke hadde fått levert sine nye hjemmedrakter, og de røde bortedraktene funka dårlig sammen med Spjelkaviks røde hjemmedrakter.

Fra avspark kom hjemmelaget lynraskt i gang, og etter ca 30 sekunders spill kom de til sin første store sjanse. Etter denne opprettholdt de lenge presset, og vant flere hjørnespark, men scoring ble det ikke. Det ble det derimot da en av Florøs spillere foretok en ulovlig handling innenfor sekstenmeteren litt før kvarteret var spilt, og med 14:00 på min stoppeklokke sto det 1-0 etter straffesparket.

Florø, som spilte i divisjonen over i fjor, og nok hadde et ørlite favorittstempel før denne kampen, våknet litt til etter dette, og drøyt ti minutter senere herjet de litt med et for anledningen litt slapt hjemmeforsvar. 1-1, og vi var like langt.

I det 38. minutt var det så hjemmelagets tur å herje litt med motstanderne. Florø klarte aldri å få kontroll på et Spjelkavik-angrep, og til slutt endte ballen i nettet. 2-1.

Jeg hadde akkurat begynt å forberede meg på at det ville stå 2-1 til pause da dommeren igjen blåste foran gjestenes mål. En av «Vika»-spillerne hadde blitt felt, og igjen ble straffen satt i mål. Det sto dermed 3-1 da lagene passerte over gressbanen rett ved på vei mot garderobene for å omgruppere litt.

Jeg benyttet naturlig nok pausen til å skaffe meg en vaffel, og jeg må si at om den bare hadde vært bittelitt mer nystekt, så hadde vi snust på årsbeste! Samtidig slo jeg også av en prat med en kar fra lokalnyttnettstedet spjelkavika.no, og fortalte litt om banehopping og at Spjelkavik stadion nå var blitt min bane nummer 463.

I andre omgang forventet jeg at Florø ville prøve å slå tilbake, men vi omlag 150 som var tilstede fikk se en gjeng sunnfjordinger som var uventet tannløse. I stedet for å fokusere på å score mål virket det som om de fokuserte på alt som var galt, og det kunne virke som om de syntes det meste var galt, og da kanskje spesielt dommerens avgjørelser. Det var for øvrig samme dommer som i går (men med andre AD-er), og jeg må si jeg etter to kamper med ham ikke har noe å utsette på dømminga hans.

I det klokka mi passerte 57 spilte minutter gikk det fra vondt til verre for de for anledningen rødkledde. Spjelkavik fikk sette inn 4-1, og fra nå var det egentlig ikke noen spenning rundt hvorvidt det skulle bli hjemmeseier eller ikke, men bare om Florø ville få flere trøstemål.

Det skulle det vise seg at de tross flere minutters tillegg i tiden ikke fikk, så hjemmelaget kunne dermed juble for årets tre første poeng. Selv satte jeg kursen mot Color Line Stadion, og eliteseriekamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

FuVo - Skedsmo 6-1

Etter min bare delvis vellykkete tur til Hedmark passerte jeg etterhvert Sanngrund camping, og grensa til Akershus. Da jeg kom til Opakermoen så jeg at regnet var letta litt, og at det sto 3-1 i toppoppgjøret i fjerdedivisjon, så jeg fant ut at jeg kunne like gjerne svinge inn og se andre omgang.

Vel framme møtte jeg store deler av LSK-groundhoppermiljøet, og ble stående og prate med dem. Tross det labre været var det ok oppmøte, og etter at gjestene hadde redusert til 3-1 før pause var det jo fortsatt en viss spenning i kampen.

Etter et kvarter av omgangen kom en regnbyge som var så kraftig at jeg hadde rømt under tak og dermed endte med å kjøpe den siste hamburgeren på grillen. Helt kurant, selv om den svenske burgerinkvisisjonen uttrykte sterk skepsis. Mens jeg sto og lassa på rødløk og dressing ruset Skedsmos keeper ut og klipte ned en FuVo-spiller på vei mot mål. Klinkende klart rødt kort, men frisparket ga ikke scoring.

Etter dette handlet det meste om hjemmelaget. Etter ca halvspilt omgang kom endelig scoringen, og jaggu var det ikke Kim Brenna, som hadde scoret alle hjemmelagets mål før hvilen som dukket opp igjen. 4-1, og om ikke seriemesterskapet nå var avgjort, så var iallfall kampen det.

Skedsmo virket nå å gi helt opp, og etter 71 minutter kom da også 5-1 på et presist skudd, før vi fikk en merkelig situasjon som endte med nok en scoring etter 79 minutter. Det som skjedde var at to mann krasjet sammen litt ute på banen, og veldig mange (på begge lag) stoppet litt opp fordi de forventet at dommer skulle blåse. Dommer dømte derimot fordel til FuVo, og han som hadde ballen var snartenkt nok til å lobbe den over keeper og i mål!

6-1 ble dermed sluttresultatet, og Skedsmos spillere og supportere fikk nok en tung hjemtur!

Selv dro jeg videre til Grorud, og fikk med meg slutten av andredivisjonskampen hvor Florø ble nedsablet 5-1, og selv om jeg kom fem minutter før slutt fikk jeg med meg tre mål!

Flere bilder fra kampen i Nes, og også noen fler bilder fra Grorud, kan du se på facebook.