Florø - Brumunddal 2-1

Etter å ha returnert fra Tallinn ble det å fylle bilen med bagasje, og så noen små timer på øyet før jeg satte kursen nordvestover. Etter en kjapp stopp i Hemsedal for å kjøpe Polarbrød suste jeg videre i et mer og mer ufyselig vær (På Hemsedalsfjellet var temperaturen nede i fire grader), før jeg kom til ferjekaiet på Fodnes og kunne fortære frokosten. Etter en kjapp fergetur fortsatte jeg gjennom trivselsfylket, og kom etterhvert til omtrent den ytterste nøgne ø, hvor det var klart for tredjedivisjonskamp mellom Florø og Brumunddal.

Etter å ha parkert stakk jeg hodet inn på klubbhuset og spurte om strøm til kjølebagen min (Falukorv og vaniljecola nytes begge deler best avkjølt) mens kampen pågikk, og ble svært godt mottatt. Før avspark hadde jeg klart å få en fotovest, så jeg var klar for å få fotografert litt nede ved banekanten mellom regnbygene. I det fæle været var det godt å vite at på den flotte hovedtribuna på stadion var det tak over den øverste halvdelen, så det fantes et sted å trekke seg tilbake, og en kjapp test av setene viste også at de her hadde det som må være helt i toppen av behagelige plastseter på et stadion!

Da jeg skulle sjekke inn i Futbology-appen oppdaget jeg til min store overraskelse at det alt var en god del folk som var innsjekka, og etter litt klikking fant jeg ut at det faktisk var en liten gjeng bortesupportere som hadde tatt turen som hadde sjekka inn. Litt før avspark dukket de også opp, syngende og glade, og jeg hilste på flere av dem som jeg hadde møtt ved andre anledninger tidligere.

Da spillerne gjorde sin innmarsj ble det sluppet løs hvit og blå røyk fra de tilreisende, før myntkastet ble tatt og vi var i gang.

De 9-10 tilreisende gjorde seg raskt bemerket med synging av mer eller mindre saklige låter, og jeg lurer på om det var dette som gjorde at det ble mobilisert hos hjemmesupporterne. Her var det nemlig fra start ganske så stille, tross et oppmøte på godt over hundre personer. Noen måtte ha snakket sammen, for litt uti kampen dukket så en fyr opp med ei tromme, og etter dette ble det i det minste litt lyd også fra den delen av tribuna. (De hadde for øvrig også en luftvernsirene som ble brukt på defensiv dødball!)

Ute på gressmatta var det i motsetning til på tribuna hjemmelaget som hadde mest å fare med, og rett etter det var spilt ti minutter havna ballen første gang i mål. Til stor jubel fra bortefansen ble scoringen annullert for en hendelse i feltet, og det sto fortsatt 0-0.

Hjemmelaget fortsatte å dominere spillet, og i det 19. minutt kom endelig den forløsende scoringen. Velfortjent 1-0-ledelse!

Etter dette begynte de blåsvarte å dabbe litt av, og mot slutten av omgangen hadde «Dala» en god periode. Scoringer ble det derimot ikke, og slik som ofte skjer når et lag har en god periode uten å score, så kom det plutselig nesten ut av ingenting en kontring som endte med 2-0.

Jeg hadde grunnet regnet sett slutten av omgangen fra tribunen sammen med den skotsk-norske hobbyfotografen Ian, et svært hyggelig bekjentskap. Vi var skjønt enige om at å få 2-0 med seg inn i garderoben nok var svært viktig for det mentale hos Florø-spillerne, og så gikk jeg mot kiosken for å slå køen og få meg en svele når dommeren blåste i fløyta. Etter å ha trøkt svela i trynet forsvant jeg bak tribuna og slo av en prat med noen av bortesupporterne, som faktisk hadde tatt en hel helg her ytterst i havgapet, og tross en tung situasjon på banen lot til å være i svært godt humør.

Etter pause ble det nok en gang bevist at 2-0 er en farlig ledelse. Hjemmelaget slapp seg nok noe ned, og samtidig heva de hvitkledde ringsokningene seg, så vi fikk et helt annet kampbilde enn vi hadde hatt i første omgang. Likevel, scoringene lot vente på seg. Mens bortesupporterne sang om alt og alle (Jeg hørte sanger om de fleste av deres egne spillere, noen av motstanderne, assistentdommeren, alle fra Florø, dølahester, kampverten og meg selv) lot etterhvert store deler av hjemmepublikummet noe av frustrasjonen over eget lag gå ut over dommeren som var semilokal, og det var mange varianter av "Nei, Jakob, nå må du se hva som skjer!» (Når en sunnfjording heter Jakob Sande Søgnen, så begynner man forresten automatisk å lure på om det fins noe slektskap). For øvrig holdt fortsatt de trommende hjemmesupporterne koken, selv om de nok tapte tribunekampen i dag.

Mot slutten av kampen mistenkte jeg at dette nok var kjørt for gjestene fra Brumunddal, men de malte på og malte på, og plutselig, i det 90. minutt lyktes de i å overliste Florø-forsvaret. 2-1, og etter litt tumulter for å få tak i ballen var det duket for noen svært spennende overtidsminutter.

Brumunddal presset voldsomt på i overtiden, men da dommeren etter vel seks minutter endelig blåste av sto det fortsatt 2-1, og hjemmelaget kunne juble for tre svært fuktige poeng, mens bortefansen kunne forberede seg til en annen type fuktig aften.

Jeg lurer på om jeg er den første noensinne som har dratt omtrent direkte fra kamp med Flora i Tallinn til Florø i Florø. Etter kampen hoppet jeg uansett i bilen for å fortsette nordover, og etter et par fergeturer og litt twitterhjelp for å få printa ut en parkeringslapp kom jeg fram til Vigra utenfor Ålesund hvor jeg skulle overnatte før morgendagens eliteseriekamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.