Den siste senior-herrekampen på Romerike før koronanedstengingen var så vidt jeg har klart å finne ut denne, og i kveld, over femten måneder senere, var det endelig klart for en ny kamp i Akershus fotballkrets. Hjemmelaget var Funnefoss/Vormsund, og gjestene var grønntrøyene fra Skjetten. Kampen var lagt opp med 3x30 i stedet for de vanlige 2x45, men det gjorde da ingenting for meg, Stig-André, André, Tommy og Stefan som alle hadde tatt turen i solsteika.
Iført min rumenske landslagssupporterhatt som beskyttelse mot den stekende sola fikk jeg se lagene komme i gang, og til hjemmelagets skuffelse måtte de foreta første bytte alt etter 7 minutter, da Ørjan Hopen haltet av banen. Lagene fortsatte å føle litt på hverandre den første halvtimen, men da dommeren første gang blåste for pause sto det fortsatt 0-0, og jeg gikk og skaffet meg en is, og fikk til min store overraskelse se en TIL-vimpel henge ved kiosken!
Temperaturen i lufta hadde fortsatt å stige, og det gjorde den visst også inni hodene til spillerne, for etter en litt seig takling like foran tribuna ble det voldsomt ampert. Kamphanene roet seg heldigvis ned etter hvert, og lagene slapp unna med et gult kort i hver retning. Ikke lenge etter dette tok så gjestene ledelsen, og det sto fortsatt 0-1 da dommeren igjen tok pause etter 60 minutters spill.
Før «dritte halbzeit» fikk vi et nytt myntkast om hvem som skulle spille hvilken retning, og Skjetten fikk nå fortsette å spille som de hadde gjort den andre halvtimen av kampen. Om det var dette som inspirerte dem vet jeg ikke, men det tok nå bare knappe åtte minutter av omgangen før de økte til 0-2 etter et perleangrep.
Det begynte nå å bli tydelig på noen av ballguttenes latterkuler under en gresskrig at det gikk mot kveld, men FuVo-spillerne hadde fortsatt ikke sovnet. Drøyt ti minutter etter forrige mål ble det igjen scoring, og denne gangen var det hjemmelaget som kunne juble for nettkjenning.
Laget fra Glommas nordbredd presset mot slutten voldsomt på uten å sette Skjettens forsvar og keeper på de helt store prøvene, og etter noen minutters tillegg i tiden (I stor grad pga et voldsomt behov for tøying blant enkelte i sluttminuttene) blåste dommeren av med 1-2 på tavla.
Etter min bare delvis vellykkete tur til Hedmark passerte jeg etterhvert Sanngrund camping, og grensa til Akershus. Da jeg kom til Opakermoen så jeg at regnet var letta litt, og at det sto 3-1 i toppoppgjøret i fjerdedivisjon, så jeg fant ut at jeg kunne like gjerne svinge inn og se andre omgang.
Vel framme møtte jeg store deler av LSK-groundhoppermiljøet, og ble stående og prate med dem. Tross det labre været var det ok oppmøte, og etter at gjestene hadde redusert til 3-1 før pause var det jo fortsatt en viss spenning i kampen.
Etter et kvarter av omgangen kom en regnbyge som var så kraftig at jeg hadde rømt under tak og dermed endte med å kjøpe den siste hamburgeren på grillen. Helt kurant, selv om den svenske burgerinkvisisjonen uttrykte sterk skepsis. Mens jeg sto og lassa på rødløk og dressing ruset Skedsmos keeper ut og klipte ned en FuVo-spiller på vei mot mål. Klinkende klart rødt kort, men frisparket ga ikke scoring.
Etter dette handlet det meste om hjemmelaget. Etter ca halvspilt omgang kom endelig scoringen, og jaggu var det ikke Kim Brenna, som hadde scoret alle hjemmelagets mål før hvilen som dukket opp igjen. 4-1, og om ikke seriemesterskapet nå var avgjort, så var iallfall kampen det.
Skedsmo virket nå å gi helt opp, og etter 71 minutter kom da også 5-1 på et presist skudd, før vi fikk en merkelig situasjon som endte med nok en scoring etter 79 minutter. Det som skjedde var at to mann krasjet sammen litt ute på banen, og veldig mange (på begge lag) stoppet litt opp fordi de forventet at dommer skulle blåse. Dommer dømte derimot fordel til FuVo, og han som hadde ballen var snartenkt nok til å lobbe den over keeper og i mål!
6-1 ble dermed sluttresultatet, og Skedsmos spillere og supportere fikk nok en tung hjemtur!
Selv dro jeg videre til Grorud, og fikk med meg slutten av andredivisjonskampen hvor Florø ble nedsablet 5-1, og selv om jeg kom fem minutter før slutt fikk jeg med meg tre mål!
Flere bilder fra kampen i Nes, og også noen fler bilder fra Grorud, kan du se på facebook.
På vei hjem fra kveldens første kamp kjente jeg at jeg var usigelig sulten, og begynte på vei vestover E16 å tenke på hvor jeg kunne skaffe meg noe mat. Plutselig gikk det et lys opp for meg: Kløfta har kiosk på stadion, og de spiller hjemmekamp mot Funnefoss/Vormsund!
Ankom dermed Bakkedalen stadion (denne gangen uten enorme snøskavler rundt) like før pause, og stimet rett bort til kiosken og bestilte en vaffel og en toast. (Vaffelen var god, toasten var ikke gjennomvarm), før jeg lokaliserte Lokalfotballen-Espen og prata sjit med ham hele pausen.
Det sto fortsatt 0-0 til pause, og jeg fikk vite at jeg ikke hadde gått glipp av stort ved ikke å se første omgang, så da var det bare å glede seg til den andre halvdelen av kampen. Tabellsituasjonen var slik at FuVo driver og kjemper med Skedsmo om opprykksplassen, så hver kamp er litt vinn eller forsvinn for dem. Kløfta på sin side, har lite annet enn ære å spille for, da de to i teten har fått en solid luke, så de kan bare kjempe om tredjeplassen.
Ære eller opprykk, det var hjemmelaget som kom friskest i gang etter hvilen, og like før kvarteret var spilt smalt det. En av de Juventus-stripete ble felt og det ble blåst straffespark. Straffen ble satt i mål, og plutselig var ting blitt noe kritisk for gjestene fra Opakermoen!
Om 1-0 var kritisk, så ble ikke ting noe bedre da 2-0 kom bare minutter senere! Hva nå, FuVo?
Kløfta fortsatte å presse på, og jeg er sikker på at Skedsmo-spillerne som var til stede satt på tribuna med brede glis, men ti minutter før full tid stivnet nok glisene noe. Kim Brenna som «alltid» scorer gjorde ikke slik han pleier, men la inn til en lagkamerat, og plutselig sto det 2-1.
Når så en av Kløftas midtstoppere måtte byttes ut fordi han skulle på jobb (Fjerdedivisjon er tross alt ikke toppfotball) ble det plutselig mer usikkkert bak hos hjemmelaget. Før vi visste ordet av det gjorde Brenna slik han pleier, og det var utlignet!
På overtid skjedde så det all hjemmefansen, og også de med hjertet hos Skedsmo FK ikke ville skulle skje. Et innlegg traff panna til en FuVo-spiller, og vips så var kampen snudd til 2-3. For en sensasjon!
Etter totalt over 8 minutter overtid blåste dommeren endelig av, og FuVo kunne juble for en sliteseier av de sjeldne. Lørdagens kamp mot Skedsmo blir utrolig spennende!
Flere bilder (dessverre noe grøtete pga vanskelige lysforhold) fra kampen kan du se på facebook.
Etter å ha blitt lett rosa på dagens første kamp tok jeg en vei som ikke var den korteste videre til Opakermoen for å se nok en kamp der.
I solsteiken var det mange som hadde tatt turen, og også en hel del tilreisende fra der E16 møter E6, Kløfta, deriblant en med vuvuzela! (som heldigvis ikke ble mye brukt)
Lydproblemer var tydeligvis en gjenganger langs Glommas bredder denne lørdagen, for like før avspark kom det noen grusomme lyder fra høytaleranlegget, men heldigvis fikk de også hos Funnefoss/Vormsund kontroll på systemet før avspark.
Lydproblemene speaker på Sandermoen hadde før avspark blir blåbær sammenlignet med dem FuVos mann nå opplever. pic.twitter.com/Rso0RVLf7Q
Når kampen endelig kom i gang, etter en liten justering på det ene målet før avspark, ble den mye preget av en ujevn gressmatte, noe begge lag slet med. Det var likevel hjemmelaget som først klarte å få uttelling, da de etter knapt halvspilt førsteomgang gikk opp i 1-0.
Omgangen fortsatte med mye dårlig fotball begge veier, og flere tilfeller av dårlig bruk av fordelsparagrafen fra dommerens side, men det var nok ikke ufortjent da gjestene med sine Juventus-stripete drakter fem minutter før pause utlignet.
Alt tre minutter etter pause kom neste scoring, i det FuVos nr 9 herjet litt oppover kanten, og nok en gang utnyttet et noe slapt Kløfta-forsvar.
Resten av kampen handlet egentlig bare om hvor stor hjemmeseieren skulle bli. 3-1 kom etter 57 minutter og 4-1 etter 82 minutter. I det flere av de tilreisende tilskuerne hadde begynt å forlate tribunen ble det tent et nytt håp i det 87. minutt da 4-2 ble kranglet inn, men like kjapt som håpet ble tent ble det slukket igjen da 5-2 kom nesten umiddelbart etterpå.
5-2 ble sluttresultatet i en kamp som neppe vil bli husket for annet enn mange mål og fint vær! (Litt for fint for min skalle, som nok ble litt solbrent)
Nok en strålende kveld på Østlandet, og jeg tok min Chevrolet fatt og tok turen ut på landet for å se Funnefoss/Vormsunds andrelag dra på besøk til «kjendislaget» Blaker. Det gikk greit å finne fram til en av de få naturgressbanene i divisjonen, til tross for noe sparsomme retningsinstrukser på Twitter.
@MariusHelgaa Det er på tide. Du kjører et godt stykke, så litt, og litt til, så er det opp til venstre. Travbane og i midten fotball. Sees!
Bruvoll stadion ligger i midtområdet i en travbane, men det var greit med parkeringsplasser der, og også greit med sitteplasser, selv om dette bare var snakk om enkle benker uten ryggstøtte. (Men alt er bedre enn ingen sitteplasser!). Etter ankomst ble jeg raskt gjenkjent av selveste Ole Magnus Storberget (som var på «Blaker»-innspilling) som «Tromsøsupporteren».
Umiddelbart etter at kampen var satt i gang var en av gjestenes forsvarsspillere uheldig og handset i egen sekstenmeter, og Blaker-spilleren som tok straffesparket satte det sikkert i mål. Etter en halvtimes tid kom så 2-0 etter et hjørnespark, mens 3-0 kom ikke lenge etter på et innkast.
Selv om det sto 3-0 til pause hadde ikke gjestene vært helt ufarlige, men det var på ingen måte et ufortjent resultat.
Da lagene kom tilbake fra pause var lite forandret, og da gjestenes keeper fikk en smell i et sammenstøt med en annen spiller som gjorde at han haltet resten av kampen var vi nok flere som fryktet at dette kunne bli stygt.
Likevel ble det «bare» to mål til for Blaker, og selv om det utvilsomt var det beste laget som vant i kveld, så hadde det nok ikke vært ufortjent dersom FuVo-reservene hadde fått med seg et trøstemål nordover etter kampen.
Var på Romerike i et annet ærend i dag, og sjekket etterpå Groundhopper-appen. Fant dermed ut at dagens kamp skulle ses langt ute på landet, på Opakermoen mellom Vormsund og Funnefoss i Nes kommune.
«FuVo» som hjemmelaget kalles viste seg å ha tidenes herligste innmarsjmusikk før kamp, hvor ellers spiller man danseband til innmarsjen?
Det ble fort klart at vi her hadde med et oppgjør mellom topp og bunn i divisjonen å gjøre, og finnskogingene fra Grue kjempet med nebb og klør for å holde nullen, en taktikk som holdt dem inne i kampen gjennom hele første omgang. Innimellom klarte de også å komme fram og skape egne angrep, men stort sett ble presisjonen i siste ledd for dårlig.
Knappe ti minutter ut i kampen fikk FuVo en korrekt tildelt straffe, men Grues keeper kasta seg riktig vei, og returen ble også klarert, så dermed ble det ingen tidlig scoring i kampen.
Det kom stadig små gullkorn fra tilskuerne, et av de beste i første omgang var nok da en mann kommenterte etter et noe billig frispark at «det var ikke vanskelig å få ham til å legge seg», hvorpå en annen (Kanskje en slektning?) kjapt repliserte at «Jo, sent på kvelden er det det!».
Til pause sto det fortsatt 0-0, og det var det nok hjemmelaget som hadde størst grunn til å være misfornøyd med. Det hjemmelaget derimot hadde all grunn til å være fornøyd med var at de fortsatt var elleve mann på banen i andre omgang, etter at en misfornøyd FuVo-spiller slapp unna med gult kort etter å ha dyttet til dommeren like før pause.
Flere av tilskuerne kommenterte at banen virka som om gresset var i lengste laget, men banemesteren (som selvsagt sto på tribuna og så kampen) kunne fortelle at den var klipt i går, men det var det varme været som gjorde at ballen trillet så dårlig. Dette virket dog som om det plaget begge lagene like mye (Kanskje endatil hjemmelaget litt mer enn gjestene), så det var nok ikke noe taktikkeri involvert i å ikke vanne banen her.
I andre omgang var det slutt på moroa for Grue. I det 52. minutt scoret endelig FuVo, etter en nydelig kontring hvor Kim Brenna fikk æren av å avslutte. Like etter økte Håkon Bråthen til 2-0 etter en flott soloprestasjon hvor han tråklet seg gjennom Grues til da ganske solide forsvar.
Disse to målene var utvilsomt det mest spennende som hadde skjedd i kampen til da, og det var vanskelig å være uenig da en av hjemmesupporterne sammenlignet det vi hadde sett på med å se de første 50 km av et sykkelritt. En litt underholdende situasjon oppsto da hele ballguttkorpset måtte ut i kornåkeren bak Grues mål for å lete etter ballen. Håper bonden ikke så det!
Etter FuVos to mål var det ikke lenger noe spørsmål om det ble hjemmeseier eller ikke, men om hvor stor den kom til å bli. I det 83. minutt satte Petter A. Linstad et skudd fra omtrent hjørnet av sekstenmeteren i lengste hjørne og økte til 3-0 og like etter at jeg hadde skrevet klar en tweet om at dette ble sluttresultatet scoret Preben Finstad også, og kampen ebbet dermed ut med 4-0 til hjemmelaget, signert fire ulike målscorere!
En fin ettermiddag på Romerike, og jeg mistenker at det må litt Aloe Vera til før jeg legger meg i kveld skal jeg berge skalpen etter steiksola.
