Hauerseter - Brumunddal 3-7

Etter å ha talt litt på knappene landet jeg etterhvert på at jeg måtte ta turen til Lerkendal også i år, og da ble en liten rundtur for hele helga plottet inn. Første stopp var egentlig tenkt å være Hamar, men så dukket det plutselig opp en mer gunstig mulighet, så etter å ha plukket opp diverse supporterutstyr hjemme hos Martin satte jeg kursen mot Nordkisa, hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to fjerdedivisjonslagene Hauerseter og Brumunddal.

Etter å ha parkert traff jeg umiddelbart André som også hadde tatt turen, og sammen gikk vi inn på stadion, og vippset noen kroner i inngangsbillett. På taket av den lille tribuna hadde Steinar rigget seg til for å filme kampen, og jeg fikk vist ham og André hvem hverandre var da jeg hadde ordnet at sistnevnte skulle skysse Steinar til et bussvennlig sted etterpå. Etterhvert entret spillere og dommere gressmatta, myntkast ble tatt, og så var det klart for avspark i en lavere og lavere kveldssol på tvers av banen.

Gjestene startet ganske friskt, men etter noen få minutter tok de rødkledte fra Romerike mer og mer over spillet. Tross at det bare var en treningskamp (For øvrig fortjener begge lag skryt for å se ut av egen krets når treningskamper skal avtales) var temperaturen på banen høy, og etter tjue minutters tid måtte dommeren kalle til seg begge lags kapteiner for en liten alvorsprat.

Det virka umiddelbart som om ting roa seg litt ned etter dette, og spillerne fokuserte mer på det de var der for: å spille fotball. I det 29. minutt fikk vi så kveldens første scoring, da Hauerseter kontant headet inn et hjørnespark til 1-0.

Vi fikk etter dette en liten ketchupeffekt, der det bare tre-fire minutter senere ble idømt straffe (synderen påsto hendelsen skjedde utafor streken, men jeg tror dommeren hadde rett her), og da denne gikk inn sto det 2-0.

To minutter etter dette igjen kom så 3-0, og nå virket «Dala» helt ferdige. Hauerseter klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score flere ganger før hvilen, så det var dermed fortsatt en tremålsledelse da dommeren sendte lagene i garderoben.

André tok en utflukt for å inspisere kiosken, men kom tilbake med uforrettet sak da de ikke hadde annet enn sjokolade og denslags. Han hadde derimot fått høre at _etter_ kampen ville det bli pølser, noe jeg antok først og fremst var tilsiktet spillerne.

Da andre omgang kom i gang hadde kampbildet forandret seg totalt. Om lagene hadde gjort mange pauser vet jeg ikke, men det tok iallfall bare såvidt over to minutter før et hjørnespark ble satt i mål på ikke spesielt elegant vis. Mål er uansett mål, og det sto dermed 3-1.

I det 50. minutt kom så 3-2, og jaggu utlignet ikke gjengen fra Ringsakers kommunesenter ti minutter senere. 3-3, og fortsatt en halvtime igjen av kampen! Drøye fem minutter senere var det så de hvitkleddes tur å få straffespark, og dermed var snuoperasjonen komplett med 3-4 på lystavla.

Snuoperasjonen var kanskje komplett, men oppføringene i målprotokollen var ikke det, for i det 70. minutt kom så 3-5.

3-6 kom drøye ti minutter senere, og i det min stoppeklokke viste 84:45 kom så også 3-7, så den kollapsen Hauerseter hadde vært gjennom etter pause måtte nå kunne sies å være total!

Etter dette var det mest nevneverdige som skjedde at dommeren skled og falt, samt at helt på slutten ble det litt ampert og antydninger til knuffing. Flere mål ble det derimot ikke, så da kampen ble blåst av sto det fortsatt 3-7, og begge lag hadde nok litt å tygge på fram mot neste seriekamp.

Før den tid hadde de noe hyggeligere å tygge på. Både pølser og hamburgere lå på grillen, men jeg hastet mot bilen for å komme meg til nattens overnattingssted i Trysil før det ble altfor sent.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Florø - Brumunddal 2-1

Etter å ha returnert fra Tallinn ble det å fylle bilen med bagasje, og så noen små timer på øyet før jeg satte kursen nordvestover. Etter en kjapp stopp i Hemsedal for å kjøpe Polarbrød suste jeg videre i et mer og mer ufyselig vær (På Hemsedalsfjellet var temperaturen nede i fire grader), før jeg kom til ferjekaiet på Fodnes og kunne fortære frokosten. Etter en kjapp fergetur fortsatte jeg gjennom trivselsfylket, og kom etterhvert til omtrent den ytterste nøgne ø, hvor det var klart for tredjedivisjonskamp mellom Florø og Brumunddal.

Etter å ha parkert stakk jeg hodet inn på klubbhuset og spurte om strøm til kjølebagen min (Falukorv og vaniljecola nytes begge deler best avkjølt) mens kampen pågikk, og ble svært godt mottatt. Før avspark hadde jeg klart å få en fotovest, så jeg var klar for å få fotografert litt nede ved banekanten mellom regnbygene. I det fæle været var det godt å vite at på den flotte hovedtribuna på stadion var det tak over den øverste halvdelen, så det fantes et sted å trekke seg tilbake, og en kjapp test av setene viste også at de her hadde det som må være helt i toppen av behagelige plastseter på et stadion!

Da jeg skulle sjekke inn i Futbology-appen oppdaget jeg til min store overraskelse at det alt var en god del folk som var innsjekka, og etter litt klikking fant jeg ut at det faktisk var en liten gjeng bortesupportere som hadde tatt turen som hadde sjekka inn. Litt før avspark dukket de også opp, syngende og glade, og jeg hilste på flere av dem som jeg hadde møtt ved andre anledninger tidligere.

Da spillerne gjorde sin innmarsj ble det sluppet løs hvit og blå røyk fra de tilreisende, før myntkastet ble tatt og vi var i gang.

De 9-10 tilreisende gjorde seg raskt bemerket med synging av mer eller mindre saklige låter, og jeg lurer på om det var dette som gjorde at det ble mobilisert hos hjemmesupporterne. Her var det nemlig fra start ganske så stille, tross et oppmøte på godt over hundre personer. Noen måtte ha snakket sammen, for litt uti kampen dukket så en fyr opp med ei tromme, og etter dette ble det i det minste litt lyd også fra den delen av tribuna. (De hadde for øvrig også en luftvernsirene som ble brukt på defensiv dødball!)

Ute på gressmatta var det i motsetning til på tribuna hjemmelaget som hadde mest å fare med, og rett etter det var spilt ti minutter havna ballen første gang i mål. Til stor jubel fra bortefansen ble scoringen annullert for en hendelse i feltet, og det sto fortsatt 0-0.

Hjemmelaget fortsatte å dominere spillet, og i det 19. minutt kom endelig den forløsende scoringen. Velfortjent 1-0-ledelse!

Etter dette begynte de blåsvarte å dabbe litt av, og mot slutten av omgangen hadde «Dala» en god periode. Scoringer ble det derimot ikke, og slik som ofte skjer når et lag har en god periode uten å score, så kom det plutselig nesten ut av ingenting en kontring som endte med 2-0.

Jeg hadde grunnet regnet sett slutten av omgangen fra tribunen sammen med den skotsk-norske hobbyfotografen Ian, et svært hyggelig bekjentskap. Vi var skjønt enige om at å få 2-0 med seg inn i garderoben nok var svært viktig for det mentale hos Florø-spillerne, og så gikk jeg mot kiosken for å slå køen og få meg en svele når dommeren blåste i fløyta. Etter å ha trøkt svela i trynet forsvant jeg bak tribuna og slo av en prat med noen av bortesupporterne, som faktisk hadde tatt en hel helg her ytterst i havgapet, og tross en tung situasjon på banen lot til å være i svært godt humør.

Etter pause ble det nok en gang bevist at 2-0 er en farlig ledelse. Hjemmelaget slapp seg nok noe ned, og samtidig heva de hvitkledde ringsokningene seg, så vi fikk et helt annet kampbilde enn vi hadde hatt i første omgang. Likevel, scoringene lot vente på seg. Mens bortesupporterne sang om alt og alle (Jeg hørte sanger om de fleste av deres egne spillere, noen av motstanderne, assistentdommeren, alle fra Florø, dølahester, kampverten og meg selv) lot etterhvert store deler av hjemmepublikummet noe av frustrasjonen over eget lag gå ut over dommeren som var semilokal, og det var mange varianter av "Nei, Jakob, nå må du se hva som skjer!» (Når en sunnfjording heter Jakob Sande Søgnen, så begynner man forresten automatisk å lure på om det fins noe slektskap). For øvrig holdt fortsatt de trommende hjemmesupporterne koken, selv om de nok tapte tribunekampen i dag.

Mot slutten av kampen mistenkte jeg at dette nok var kjørt for gjestene fra Brumunddal, men de malte på og malte på, og plutselig, i det 90. minutt lyktes de i å overliste Florø-forsvaret. 2-1, og etter litt tumulter for å få tak i ballen var det duket for noen svært spennende overtidsminutter.

Brumunddal presset voldsomt på i overtiden, men da dommeren etter vel seks minutter endelig blåste av sto det fortsatt 2-1, og hjemmelaget kunne juble for tre svært fuktige poeng, mens bortefansen kunne forberede seg til en annen type fuktig aften.

Jeg lurer på om jeg er den første noensinne som har dratt omtrent direkte fra kamp med Flora i Tallinn til Florø i Florø. Etter kampen hoppet jeg uansett i bilen for å fortsette nordover, og etter et par fergeturer og litt twitterhjelp for å få printa ut en parkeringslapp kom jeg fram til Vigra utenfor Ålesund hvor jeg skulle overnatte før morgendagens eliteseriekamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Stovner - Brumunddal 0-2

Etter dagens første kamp stappet jeg Mattis og Sören i bilen, dumpa førstnevnte på t-banen (Han skulle se Frigg på Tørteberg), og dro via innkjøp av is, brus og plommer til Rommensletta. Her skulle jeg for første gang se den nyfusjonerte Stovner SK (Sammenslåing av Rommen SK og Vestli IL) spille, og motstander var «Dala» fra Ringsaker, Brumunddal. Møtte igjen Marius, Elisabeth og Kaiser på parkeringa, og så til min store glede at de nye innbytterbenkene på Rommensletta var montert på motsatt side fra der de gamle sto, så gressbakken kunne nytes i sin fulle bredde uten å miste utsikten til banen.

Vi merket snart at det var noen bortesupportere som meldte sin ankomst, og fra vel tjue minutter før avspark holdt de et leven på et nivå man sjelden opplever i tredjedivisjon. Da lagene entret banen ble det fyrt av blå og hvit røyk, og jeg noterte meg også ymse drikke man normalt ikke får med seg inn på stadioner som var i omløp.

Et forsøk på opptelling av frammøtte tilsa at det var rundt hundre mennesker som hadde tatt turen, og av disse var det omlag tjue syngende bortesupportere. Hjemmesupporterne ga ikke like mye lyd fra seg, på et tidspunkt hørte jeg noen som blåste på et gressblad mellom hendene så man fikk en vuvuzela-aktig lyd, men noen match for brumunddølene var dette ikke.

Ute på banen var det tidvis svært høy temperatur. Stovner har nok en klar målsetting om å holde plassen, mens Brumunddal nok er like klare på at de vil være med og kjempe i toppen av divisjonen. I så måte hadde begge underprestert noe i sesongstarten, så det var veldig viktig å vinne i dag. I tillegg til dette stekte sola godt, så jeg mistenkte at dette kunne bli snakk om hvem som klarte å holde hodene kaldest. Hjemmelaget kom til noen OK muligheter, men det var gjestene fra Sveum som virket å være et knepp kvassere. Det føltes derfor ikke ufortjent da 0-1 kom like før halvtimen var spilt.

Det fortsatte å hagle med tøffe dueller utover i omgangen, og det hele kulminerte da en hodeduell medførte at begge de involverte ble liggende nede en stund. Noen dyttet litt på hverandre, og plutselig hadde vi en voldsom knuffing med de fleste på begge lag involverte. Dommer klarte etterhvert å få roet ned ting, og det ebbet ut med kun et gult kort i hver retning.

Pausen kom og gikk, og også Stig-André, Jakub og Joakim hadde dukket opp mens jeg sirkulerte rundt banen for å fotografere i første omgang, og da lagene entret banen for andre omgang ble det på nytt sluppet ut litt røyk fra bortefeltet.

Utover i andre omgang begynte det å bre seg mer og mer frustrasjon med dommeren blant hjemmelagets spillere, og etter hvert fikk også Stovners trener tenning og ga høyt og tydelig utløp for sine meninger. Var frustrasjonen stor fra før ble den ikke akkurat mindre da Brumunddal drøyt tjue minutter inn i omgangen fikk gå opp i 0-2. Bortefansen på sin side feiret med enda mer røyk, samt litt banestorming.

Hjemmelaget fortsatte å prøve, men det ville seg ikke i dag heller, og kampen endte 0-2. Vi fikk deretter feiring med enda mer røyk, vekselsang med supportere og spillere, og generelle gledesscener.

Jeg fikk klar beskjed fra bortefeltet om at jeg bare hadde med å ta turen til Nybygda for å se dem igjen, denne gangen på sin egen hjemmebane, i løpet av høsten. Helt avslutningsvis så det ut til å bli litt munnhuggeri og dårlig stemning mellom Stovners kaptein og et par av bortefansen. Det utartet heldigvis ikke, og jeg kunne til slutt dra hjem for å grille noen skiver håbrann!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Gjøvik/Lyn - Brumunddal (1-0)

Etter landsbyderbyet på Dokka heiv jeg meg i bilen og krysset over Landsåsen til Gjøvik, hvor byens stolthet Gjøvik/Lyn hadde besøk av rivalene fra andre sida av Mjøsa, Brumunddal. Et godt gammeldags Mjøsderby i andredivisjon med andre ord!

Gjøvik Stadion er tydelig bygd for andre forhold enn 502 tilskuere i andredivisjon, men vi som var der koste oss i solsteiken på fotballens festdag 16. mai.

Kampen var egentlig ganske jevnspilt, selv om (eller kanskje på grunn av) at hjemmelaget virka å ha et ekstra gir som ikke ble brukt i dag. Kampens eneste mål kom etter knapt ti minutter, på et hjørnespark.

Resten av kampen virket det rett og slett som om Gjøvik/Lyn var litt late, mens «Dala» tvert imot virka som om de ville mye mer enn de var i stand til å få til.

Det ble lagt til seks minutter på slutten av kampen, og vel fem minutter på overtid fikk gjestene en kjempemulighet til å utligne, men Gjøvik/Lyns gode keeper reddet begge avslutningene i dobbeltsjansen.

Et morsomt stadion å besøke, men kanskje ikke den mest givende kampen jeg har sett i min karriere som fotballtilskuer.

Flere bilder finner du på facebook.