tirsdag 18. august 2020

Eidsvold Turn - Vålerenga 2 (4-1)

Tirsdagskveld, og jeg hadde fått overdose av flott hjemmekontormat, så jeg kasta meg innom drivethru-en på McDonalds og satte kursen nordover i retning Myhrer stadion, hvor Eidsvold Turn skulle ta imot Vålerengas andrelag til andredivisjonskamp.

Ved ankomst parkerte jeg bak en tyskregistrert bil, og observerte to unge menn med Rot-Weiß Essen-shorts, så her var det tydeligvis internasjonal groundhoppertilstedeværelse. De to tok seg en spasertur rundt hele banen straks de var inne, så liten tvil om at dette var groundhoppere, selv om det ikke kom noen innsjekk i appen fra dem. En annen tysker dukket dog opp, men dette var den Oslo-baserte LSK-supporteren og fotballentusiasten Sören.

Da kampstart nærmet seg hadde også selveste Dag-Eilev Fagermo dukket opp for å inspisere etterveksten i klubben sin, samt å se at de profilerte spillerne som var satt opp i dagens andrelagstropp jobbet for lønna. I åpningsminuttene så det ikke så verst ut for de for anledningen hvitkledde, men hjemmelaget jobbet seg raskt inn og etter en vanvittig sjansebonanza kom 1-0 på et hjørnespark etter drøyt 21 minutter.

Dommeren benyttet anledningen med stopp i spillet til å kommandere en drikkepause, så de så speaker sitt snitt til å annonsere at dersom man ønsket «fast plass» i form av en pappfigur på stadion, så kunne det ordnes for kun 1000 kroner. Det var allerede over 20 stk som hadde gjort dette, og en av dem ble tilogmed truffet av en klarering underveis.

Turn var nå inne i en svært god periode, og litt før halvtimen var spilt kom 2-0, etter et strålende angrep. Vålerenga på sin side hadde kommet til få sjanser, og de få som kom ble offer for for dårlige avslutninger. Litt før pause kom gjestene så til noen enorme sjanser, men som så ofte når man brenner mulighetene sine kom det nok en scoring for hjemmelaget. Det sto dermed 3-0 da lagene gikk til pause.

Etter pause fikk jeg inntrykk av at Vålerenga-rekruttene gjorde et seriøst forsøk på å ta mer tak i kampen, men til min sidemanns (Ikke Sören, han på andre sida) store frustrasjon ville det seg ikke. VIF gjorde et par bytter som nok ikke styrket laget så innmari, og lenge var det mest underholdende på Eidsvoll å følge med på stadionuret som var HELT på bærtur.

Jeg hadde heldigvis startet min egen stoppeklokke da dommeren blåste i gang omgangen, så da den tidligere Ull/Kisa-spilleren Herman Henriksen satte inn 4-0 visste jeg at det var spilt 28 minutter. Plutselig vissste for øvrig også stadionuret dette, så noen måtte ha funnet riktig knapp!

Knappe ti minutter før slutt ble en erfaren debutant satt inn. Jørgen Kolstad hadde i koronastillstanden i breddefotballen tatt overgang fra Søndre Høland til Eidsvold Turn, og med erfaring fra både eliteserien (LSK) og obos-ligaen (KIL) kan han nok bli et spennende tilskudd i troppen på Øvre Romerike, selv om han ikke fikk gjort seg særlig bemerket i dag

Da klokka tikket inn i overtiden tenkte jeg at det var ingen tvil om at det besste laget var i ferd med å vinne, men at det nok var noe flatterende for dem at motstanderen sto med null mål. Jeg hadde knapt tenkt tanken ferdig før det viste seg at Deyver Vega var enig. Han driblet seg gjennom Turn-forsvaret, og hamret ballen i mål. 4-1 sto seg til slutt, og glade hjemmesupportere kunne juble for tre nye poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar