Eidsvold Turn - Rana 1-4

Denne søndagen hadde jeg planlagt å ta det ganske rolig, så jeg startet derfor med å plukke opp Ole Jakob, og sammen satte vi kursen oppover Romerike. Etter en begivenhetsløs kjøretur kom vi fram til Eidsvoll, og parkerte utenfor Myhrer stadion hvor det skulle være andredivisjonskamp mellom Eidsvold Turn og Rana.

Ranværingene, som siden jeg så dem i vår hadde gjennomført en svært sterk snuoperasjon, var nok tross dette underdogs i dette oppgjøret. Mens jeg hilste på kjente Rana-supportere kom det også flere med Havmannen-skjerf til, så selv om jeg var varslet om at det på grunn av festivalhelg hjemme i Rana neppe kom noe særlig innrykk nordfra, så var det iallfall en del fra familie- og venner-segmentet som hadde tatt turen.

Innledningsvis var det ganske jevnt ute på kunstgresset, men i det tiende spilleminutt fikk Rana et innkast fra sin høyre side, helt nede ved hjørneflagget. De sendte opp spillere som om det skulle vært et hjørnespark, og dette viste seg å være smart. Ballen endte til slutt hos den nylig landslagsuttatte (G18) forsvarsspilleren Sander Fjelldalselv, som fyrte løs til 0-1!

Etter dette tok hjemmelaget litt mer over, men uten at Rana så særlig truet ut. ETF hadde kanskje ballen mest, men de få avslutningene de hadde ble enkelt avverget av RFK-forsvaret og keeperen de etter jeg sist så dem i aksjon hadde måttet hente inn på lån fra Vålerenga. Vi noe under 200 frammøtte følte nok likevel at det ikke hadde vært ufortjent om det kom en utligning, men så gikk det som det ofte gjør når et lag ikke klarer å utnytte et overtak. Rana scoret litt ut av ingenting og rett før vi passerte en halvtime spilt sto det 0-2.

Bare fem minutter senere var det igjen Fjelldalselvs tur. Rana fikk et hjørnespark, og jeg sa til min sidemann på tribuna der jeg nå hadde tatt plass at siden jeg ikke filmet dette blir det nok scoring. Som sagt, så gjort: Ballen endte i mål, og det sto 0-3. Blytungt for vertskapet!

0-3 var fortsatt stillinga da det ble pause, og jeg sendte med Ole en bestilling på vaffel til kiosken. Selv ble jeg sittende på tribuna, så da han kom tilbake med vaffelen var jeg nydusjet som resultat av vinden som sørget for at en god del av vannet som skulle fukte kunstgresset i stedet føk bakover mot oss i publikum.

Da kampen igjen ble blåst i gang var det ikke overraskende hjemmelaget som kom raskest ut fra startblokkene. De blåkledde presset voldsomt på, og vel fem minutter etter hvilen lyktes de med å tråkle seg gjennom et ellers solid Rana-forsvar og sette inn reduseringen til 1-3. Skulle vi få en opphenting?

Spoiler alert: Det fikk vi ikke. ETF fortsatte sitt solide press en liten stund til, før RFK vant tilbake kontrollen, og vel 12 minutter etter pause ble et hjørnespark kontant stanget i mål til 1-4, noe som i praksis tok livet av all spenning i kampen.

Herfra og inn ble kampen for en stor del et langt gjesp. Eidsvoldsmennene (Kan man kalle spillerne til ETF det?) hadde nok mest ball, men satte ikke de tilreisende på noe særlig til store prøver. Det var ganske symptomatisk da et ganske langvarig angrep endte med et skudd som gikk så høyt over mål at det var en viss fare for at togtrafikken på Minnesundbrua kunne blitt forstyrret.

Det eneste nevneverdige som skjedde etter dette var nok at Ranas innlånte keeper pådro seg et høyst fortjent gult kort for drøying av tida, og da dommeren ca fem minutter på overtid blåste av kampen (Etter at samme keeper hadde foreslått at den kunne bli blåst av et drøyt minutt tidligere) sto det fortsatt 1-4. Samme sifre som sist jeg var her på kamp, men motsatt fortegn.

Jeg satte kursen tilbake mot hovedstaden, hvor en deilig pastasaus ble tilberedt mens TIL slo KFUM på Alfheim.

Flere bilder fra kampen på Eidsvoll kan du se på Google photos.