Lokomotiv Oslo - Frigg 1-3

Da jeg i 2014 flyttet til Oslo fant jeg ut at det å se fotball på ulike baner rundt omkring var en fin måte å bli bedre kjent i min nye hjemby på. I løpet av mai og juni hadde jeg vært på 7-8 forskjellige baner, og 21. juni havnet jeg på ærværdige Frogner Stadion, hvor Lokomotiv Oslo spilte kamp mot Åssiden. Kampen endte 1-3, og siden dette var før jeg visste hva groundhopping var, og iallfall før jeg starta denne bloggen, så husket jeg strengt tatt ikke så mye fra denne. Da det nå ganske nøyaktig 12 år senere var lagt opp til en lørdagskveldskamp der, så satte jeg på ny kursen mot Majorstuen, og igjen for å se tredjedivisjonskamp med Lokomotiv Oslo, men denne gangen var motstanderne svært kortreiste Frigg, altså et slags Majorstuen-derby!

Da jeg ankom møtte jeg flere av de samme jeg også hadde møtt i Drøbak tidligere på dagen, men mens jeg hadde dratt hjem og spist pannekaker var det noen av dem som nå skulle se sin fjerde kamp for dagen! Jeg tok innledningsvis plass på tribuna, og fikk raskt se at det favorittstempelet gjestene hadde i egenskap av å ha betydelig flere poeng så langt i sesongen enn vertskapet, det hadde de tenkt å leve opp til. Det aller meste foregikk foran «Loket»s mål, noe som egentlig passet meg fint ettersom den lave kveldssola skinte inn over den historiske arenaen fra den enden av banen.

Vi var rundt 75 tilskuere, og tross intens support fra en gjeng unge Frigg-supportere som hadde fått lov å være sent oppe siden det var lørdagskveld fikk vi ikke se noen mål i første omgang. Vertskapets forsvar hadde kjempet heroisk, og det sto altså fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause. Jeg var faktisk litt bekymret for om dette også skulle bli sluttresultatet, for utenom et stolpetreff fra Frigg hadde det ikke akkurat haglet med sjanser.

Etter pause produserte de for anledningen rødkledte nok et stolpetreff, før det med 52:05 på min stoppeklokke (og 7:05 på stadionuret, som var nullstilt i pausen) endelig lyktes for Frigg å få ballen i mål. 0-1, og Lokomotiv Oslo virket å være en slagen gjeng.

Laget med reklame for Sparebanken Møre på brystkassa kjempet seg likevel inn i kampen igjen, og om man så på andre omgang isolert sett var det absolutt ikke ufortjent da 1-1 kom på en corner i det 69. spilleminutt.

Frigg fikk ikke lenge etter dette sitt tredje stolpetreff for dagen, og jeg begynte å lure på hvilke ofringer det var Lokomotiv Oslo hadde gjort til målstang-gudene denne lørdagen! Det viste seg dessverre for dem etterhvert at de tydeligvis ikke hadde ofret nok. Etter 86 minutter fotball kom 1-2, og igjen var gjestene i føringen.

Da vi gikk inn i det som ble varslet å være minimum fem minutter tillegg i tiden presset svarttrøyene naturlig nok voldsomt på for å utligne. Fire minutter inn i overtida medførte det at Eric Kanebog fikk fullført hattricket sitt og satte inn spikeren i kista og 1-3.

1-3 ble også sluttresultatet, og etter å ha takket motstanderne og dommerne for kampen kunne glade Frigg-spillere feire tre mål, tre stolpetreff og tre poeng sammen med supportergjengen.

Jeg satte kursen hjemover igjen, klar for å samle krefter før en planlagt svensketur dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lokomotiv Oslo - Ullensaker/Kisa 1-1

Ei uke uten fotball er fryktelig lenge for meg, det vet alle som kjenner meg, så da en mulighet til kamp lørdag ettermiddag meldte seg var jeg ikke veldig tungbedt. Da dirigenten slo av siste tone på Brahms' tredje symfoni som jeg spilte generalprøve på løp jeg av scena og fikk på meg stillongs og ullsokker, og satte så kursen nordover i hovedstaden. Etter en liten avstikker til Kjelsås for å kjøpe et kyllinglår fant jeg en parkeringsplass utenfor Nordre Åsen, og kunne så innta stadion for å se kamp i den såkalte OBOS Supercup (Som egentlig bare er glorifiserte treningskamper) mellom tredjedivisjonsklubben Lokomotiv Oslo og Ullensaker/Kisa fra divisjonen over.

Etter ankomst fikk jeg en liten rapport fra årsmøtet i Norsk Ligafotball (Interesseorganisasjonen for fotballklubber på nivå tre og fire), hvor det hadde vært litt mer dramatikk i vanlig i år. Jeg hilste også på dagens dommer, og ganske presis til annonsert tid ble oppgjøret sparket i gang. Innledningsvis var det litt spenning knyttet til om avslutningen på kampen skulle bli en utfordring å se, men heldigvis kom flomlysene ganske raskt på, noe som gjorde at «Loket» så hva de drev med og kunne gå opp i 1-0 rett før det var spilt fem minutter.

Det må være lov å si at hjemmelaget hadde tatt ledelsen litt mot spillets gang, men etter scoringen hadde de en god periode, før andredivisjonslaget fra øvre Romerike igjen overtok styringa ute på kunstgressmatta. Etter tjue minutter av kampen fikk de uttelling for innsatsen, og vi fikk en utligning til 1-1 foran omlag 25 tilskuere.

Det ble etter hvert mye fokus på dagens dommer, og spør du meg var mye av dette ufortjent. At han deler ut gule kort når han skjelles ut for å gi et frispark på midtbanen er høyst forståelig. Hadde dette vært et frispark i såkalt «farlig posisjon» kan jeg skjønne at spillerne hadde surnet, men på midtbanen var dette ganske håpløst. Etter at Lokomotiv Oslo satte ballen i mål men scoringen ble annullert ble stemingen så dårlig at en representant fra hvert lag (Jeg trodde det var kapteinene, men klarte ikke å se noen armbind) måtte troppe opp for en alvorsprat, og etter dette roet ting seg litt.

Utover i omgangen ble det ganske klart at det var divisjonsforskjell på lagene, men vertskapet forsvarte seg heroisk, og klarte å ri av stormen så det fortsatt sto 1-1 til pause. Mens lagene gikk i garderoben pågikk det voldsomme diskusjoner med dommerteamet, så det var tydelig at det var mye som måtte fordøyes.

Etter et lite kvarter var lagene tilbake, og kampbildet forandret seg egentlig lite. Ull/Kisa så farligst ut og hadde ballen mest, Lokomotiv Oslo kom innimellom på noen skumle raid, og skaffet også et par treff i tverrliggeren, men flere mål ble det ikke. Mot slutten av kampen fikk AD1 og undertegnede det tungt da en voldsom hamburgerduft fra gatekjøkkenet ved inngangen til stadion vellet inn over stadion, men jeg klarte å stå imot fristelsen, så da kampen ble blåst av og det fortsatt sto 1-1 kunne jeg haste hjemover for å se Der Klassiker på tv og spise oppvarmet lapskaus!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania - Lokomotiv Oslo 0-3

Lørdagen var i utgangspunktet satt av til korpsøvelse, så gleden var stor da jeg oppdaget at en av cupkvalikkampene var satt opp så sent at det var mulig å få sett den etter å ha pakket ned basstrombonen for dagen. Jeg dro derfor innom Meny og skaffet meg en enkel middag, før jeg fortsatte til Skeids hjemmebane Nordre Åsen hvor det var klart for kamp mellom Christiania BK og Lokomotiv Oslo.

På plass hilste jeg som snarest på Arthur og Frode som selvsagt var på plass med hvert sitt lag, før jeg avtalte med dommerne hvilken retning de skulle snu seg på hilseseremonien og at jeg skulle bruke overtrekksvest mens jeg vandra rundt banen ettersom hjemmelaget spilte i svart. På Nordre Åsen hadde det for øvrig skjedd litt av hvert siden sist jeg var her på kamp, med flere nye tribuner, noe som var ganske bortkasta akkurat denne lørdagskvelden hvor det kanskje tilsammen var såvidt over tretti tilskuere.

Da kampen kom i gang var også Tom dukket opp, og vi så også at Ray hadde plassert seg på motsatt side av banen. Mens Tom gikk for å oppsøke sistnevnte begynte jeg å sirkle rundt banen, og fikk se at vertskapet absolutt ikke skjemte seg ut mot motstanderne som til vanlig spiller i divisjonen over dem. Etter hvert var det likevel de hvitkledde som begynte å feste et lite grep rundt kampen, og det var absolutt ikke ufortjent da de etter vel 25 minutters spill fikk krone et angrep med en nydelig scoring og 0-1.

Etter dette ble overtaket «Loket» hadde mer og mer tydelig, og hadde ikke det første målet alt gitt en fortjent ledelse, så var det definitivt fortjent da 0-2 kom i det 40. minutt.

Bare et drøyt minutt senere feilberegnet så CBK-målvakten et utspill grovt, og ballen endte hos en Lokomotiv Oslo-spiller som fikk en nesten pinlig enkel jobb med å sette den i mål til 0-3.

0-3 sto seg til pause, og i mangel av kiosk ble det uante mengder fotballprat med de andre to banehopperne, noe som forsåvidt ikke tok slutt da kampen fortsatte. Hvittrøyene virket nå å ha rimelig god kontroll, men CBK skal ha all ære for at de på ingen måte ga opp, og på ett tidspunkt klarte de faktisk å få ballen i nettet, men dessverre for dem hadde assistentdommeren hevet flagget for offside.

Helt på tampen av en tross at den var målløs ganske så underholdende omgang kom så dagens snodigste situasjon. Rett bak «hjemmelagets» innbytterbenk sto det en gjeng tilskuere som stadig kom med kritiske kommentarer i retning dommerne. Plutselig fikk assistentdommeren nok av dette og kalte til seg hoveddommeren, som kom bort og av en eller annen merkelig grunn valgte å gi gult kort til Christianias «grand old man» Frode Lia. Dette medførte litt disputt mellom Frode og dommerne, og det hele endte med at han forlot benken, og uten at han selv så det fikk tildelt et rødt kort!

«Røde Frode» dukket på overtid opp på tribuna, og kunne få bekreftet at han faktisk hadde fått rødt kort før kampen endte 0-3, så Lokomotiv Oslo får prøve seg på nytt i 2. kvalikrunde til norgesmesterskapet i fotball 2024.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Oppsal - Lokomotiv Oslo 1-1

Endelig klart for å starte et nytt fotballår, og i år ble starten på fotballåret en helt vanlig treningskamp i nærområdet. Hadde egentlig tenkt meg på en fredagsvisitt til det glade sørland, men kampen der ble avlyst, så da var neste plan en banehoppingstur til Larvik på lørdag, men også den ble avlyst, så da endte jeg opp på velkjente Trasop kunstgress. Her var det måket og saltet rundt banen, og hjemmelaget Oppsal hadde invitert divisjonsrivalene Lokomotiv Oslo til dyst.

Jeg ankom banen alt for tidlig, og ble sittende og se på folk og dyr som karret seg forbi på speilhålka foran den blodferske tribuna som var satt opp. Heldigvis ingen lårhalsbrudd, og den som skled aller mest var nok ei lita bikkje med sokker som absolutt ikke var sklisikre på potene. Jeg fikk slått av en prat med Lokomotiv-leder Arthur som kunne fortelle at denne kampen neppe betød særlig mye sportslig for noen av lagene, annet enn for å gi spillerne en skikkelig følelse av at nå er vi i gang!

I 2021 hadde lagene endt henholdsvis 10 og 12 poeng bak avdelingsvinnerne i sine respektive avdelinger, så det var i utgangspunktet et ganske jevnt oppgjør vi kunne forvente oss. Ut fra start var det «Loket» som kom best i gang, og laget med de mange sunnmøringene presset stadig på uten å produsere de helt store mulighetene. 

Etter halvspilt omgang ble det et kort avtalt stopp i spillet, for å gjøre en haug med bytter og justeringer, noe jeg benyttet til å besøke kiosken som til min store overraskelse var åpen! Jeg håper såpass mange av de noenogtretti frammøtte benyttet seg av tilbudet til at det lønte seg, jeg fikk iallfall kjøpt meg en vaffel som uten tvil var årets hittil beste, før jeg igjen tok plass på tribuna sammen med Mattis, Ray og Jan Erik.

Etter Lokomotiv Oslos sterke start på kampen hadde Oppsal tatt mer over, og de hadde allerede hatt ballen i nettet én gang (avvinket for offside) da de på overtid i første omgang fikk hamret inn et tellende mål, og tross en megasjanse til gjestene rett før det ble blåst sto det ennå 1-0 da lagene tok pause.

Jeg varmet meg litt i pausen med medbragt buljong, og sa takk for nå til Ray og Jan Erik som skulle videre til en annen kamp. I deres sted dukket først Fredrik og deretter også Eivind opp, så tross at kvaliteten på det som skjedde ute på kunstgresset var dalende holdt nivået på tribunepraten seg skyhøyt.

Etter pause var det Oppsal som hadde vært minst dårlige, og da vi litt etter at en halvtime var spilt av andre omgang fikk et mål var det kanskje for andre omgang isolert sett litt ufortjent at det var Lokomotiv Oslo som utlignet, men kampen sett under ett var det nok ikke så ille at det sto 1-1.

Gjestene kom seg til nok en enorm sjanse som på mystisk vis endte i stolpen i stedet for i mål, men kampen ebbet ut uten flere mål, og begge lag kunne dermed etter litt overtid takke hverandre for kampen i visshet om at «Joda, nå er vi i gang, og vi kan attpåtil score i 2022 også!».

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Eidsvold Turn - Lokomotiv Oslo (4-1)

Etter å ha sett ferdig kampen på Skjetten heiv jeg meg i bilen og kjørte nordover i retning grunnlovsbygda Eidsvoll for å få med meg en kamp til.

Jeg var heldigvis ute i relativt god tid, for det viste seg at Groundhopper-appen hadde feil stadion registrert på kampen, så ved ankomst måtte jeg kjøre noen km til før jeg fant rett bane. Vel framme kjøpte jeg billett og satte meg i gressbakken ved stadion. Her var det heldigvis litt kjøligere, så jeg ble ikke så allergiplaga som jeg ble på Skjetten.

Da kampen ble blåst i gang tok det bare to-tre minutter før vi hadde fått dagens første mål, nummer to fulgte drøyt fem minutter etter det, og før det var gått tjue minutter sto det 3-0!

Etter dette dabba kampen (naturlig nok) noe av, og Lokomotiv slet voldsomt med å klare å etablere noe spill mot hjemmelagets mål. Da lagene gikk til pause hadde gjestene fra hovedstaden hatt et par-tre kvart-sjanser, men ellers hadde det bare vært Turn, Turn og atter Turn.

Ikke vet jeg hva Turn-trener Karim Essediri hadde sagt til spillerne sine i pausen, men da lagene kom på banen etter å ha vært i garderoben fikk vi se noe helt annet. Eidsvold Turn var blitt utrolig slurvete og skjødesløse, og de skal prise seg lykkelige for at Lokomotiv lot til å være ute av stand til å utnytte feilene de gang på gang gjorde.

Etter at en halvtime av omgangen var spilt antydet jeg at dette kunne bli den dårligste omgangen med fotball jeg har sett i 2017, og det tror jeg jeg står for, selv om det tok seg noe opp på slutten. Fem minutter før full tid setter hjemmelaget 4-0, og bytter inn reservekeeperen så han skal få litt spilletid.

Like etter felles en svartkledd spiller i Eidsvold Turns 16-meter, og dommeren blåser for straffe! Muligens noe billig, men direkte feil var det definitivt ikke. Selve straffen ble reddet av Turns reservekeeper, men returen ble sikkert satt i mål, og 4-1 ble også sluttresultatet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.