Etter en litt tung natt starta jeg søndagen med et besøk på Biltema for å kjøpe nye vindusviskere til bilen, samt et høyst nødvendig ærend det ble akutt behov for mens jeg var der. På veien videre derfra klarte jeg å klemme i meg litt væske, men fast føde frista på ingen måte, så jeg var egentlig ganske sulten men hadde null matlyst da jeg kom fram til kunstgressbanen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom den ferske klubben Wårgårda City og Annelund.
Ut fra tabellsituasjonen var det nok et lite favorittstempel på de grønnhvite fra nabokommunen, men hjemmelaget var absolutt ikke noen enorm underdog. Det var likevel litt overraskende da de etter 8 minutter av kampen kriget inn 1-0 foran et publikum som ikke var langt unna hundre små og store frammøtte.
Drøye fem minutter senere vartet de svarte og røde opp med et helt nydelig angrep som ble kronet med at ballen ble hamret inn forbi keeper, og dermed sto det 2-0!
Vi hadde akkurat passert 25 spilte minutter da Wårgårda City igjen scoret, og med 3-0 så det virkelig ut som om Annelund (som jeg for øvrig var og
så på hjemmebane i forfjor) skulle gå på en kjempeskrell i dag.
Det sto fortsatt 3-0 da lagene gikk til pause, og begge lag var også fortsatt 11 mann på banen, etter at det hadde vært nokså ampert litt tidligere i omgangen. Jeg mistenkte at Annelunds trener hadde en jobb å gjøre i pausen, og da kampen tok til igjen så det ut som om han virkelig hadde benytta muligheten til en taktikkprat med laget svært godt. 45 sekunder tok det fra dommeren blåste til ballen lå i nettet bak vertskapets målvakt, og vi hadde 3-1!
Det hadde lenge vært litt truende skyer i det fjerne, og nå etter pause begynte vi også å høre noen tordenskrall som kom nærmere og nærmere. Et lite kvarter inn i omgangen begynte det så å styrtregne, og jeg fikk selskap av en ikke ubetydelig kontingent unggutter inni et tre som gjorde at vi iallfall slapp unna det aller verste regnet, mot at vi også fikk ganske redusert sikt inn til banen.
Mens jeg sto inni treet scoret Annelund på nytt i det 67. spilleminutt, før hjemmelaget igjen sikret seg tomålsledelse med å gå opp til 4-2 med et kvarter igjen av kampen. Det siste målet medførte ville jubelscener mellom WCFF-spillerne og deres unge supportere, men gleden ble ganske kortvarig, for det gikk bare vel ett minutt før ballen igjen lå i motsatt mål og det sto 4-3.
Resten av kampen prøvde bortelaget fortvilet å score ett mål til, men da dommeren noen minutter på overtid endelig blåste av sto det fortsatt 4-3, og vi fikk både banestorming og andre ville jubelscener!
Oddvar og jeg fant tilbake til hver vår bil, og satte kursen videre sørover mot Borås, hvor
nok en kamp ventet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar