Christiania BK - Lokomotiv Oslo 2 (3-1)

Ettersom den eneste banen innen rimelig avstand som det var mulig å se kamp på er en jeg har planlagt å besøke om to uker vurderte jeg å ta en rolig hjemmekveld denne tirsdagen. Heldigvis sto jeg imot suget fra sofaen, og kom meg ut, og etter en liten æresrunde fant jeg en parkeringsplass og tuslet opp til kunstgresset på Jordal hvor det var klart for toppkamp i fjerdedivisjon mellom Christiania BK og Lokomotiv Oslos andrelag.

Som sagt var dette toppoppgjør i den ene avdelinga på nivå fem i Oslo-fotballen, men samtidig var det en ganske annen ramme enn da CBK møtte Heming her i fjor høst. Krigen mellom de to lagene som skulle møtes i kveld handlet nemlig kun om heder og ære, ettersom «Loket» neppe kan rykke opp, og faktisk selv om de skulle komme til å ende på topp av tabellen når serien er ferdigspilt faktisk kan ende med å måtte ned i femtedivisjon! Situasjonen er nemlig den at mens andrelaget kjemper i toppen av fjerdedivisjon, så er klubbens førstelag i akutt poengnød i divisjonen over, og det er langt fra noe usannsynlig scenario at det blir nedrykk på dem.

Etter å ha hilst på hjemmelagets «El Presidente» og gjestenes «Manager» (Flotte titler!) kom kampen et par minutter forsinket i gang. Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, og de sortkledde leverte faktisk et stolpeskudd alt etter 30 sekunder. Dessverre for dem kom første scoring i motsatt ende av banen, da Lokomotiv Oslo etter vel ti minutter av kampen gikk opp i 0-1 litt ut av det blå.

Ikke lenge etter dette kom plutselig en dreskledd ung mann stormende inn på anlegget, løp rett mot Christiania-benken, kledde av seg dressen og gikk rett i oppvarming. Etter å ha fått bevegd seg litt og fått utdelt en keeperdrakt ble han byttet inn og tok plass mellom stengene, mens han som hadde starta kampen som målvakt tusla i garderoben. Jeg tviler på at dette byttet var det utløsende for at det skjedde, men med halvspilt omgang utlignet hjemmelaget høyst fortjent til 1-1.

Mens lysforholdene på banen ble verre og verre fortsatte vertskapet å se sterkest ut, men flere scoringer ble det ikke. Det sto dermed fortsatt 1-1 da dommeren sendte lagene i garderoben, og jeg kunne tusle opp bak tribuna og skaffe meg en svært god vaffel.

Etter hvilen endret kampen seg ganske mye. Christiania hadde noen målsjanser innledningsvis, men så tok Lokomotiv Oslo 2 helt over. Det aller meste skjedde foran CBK-målet, helt til vi rett før halvtimen var spilt av andre omgang fikk 2-1!

Alt lå nå til rette for en forrykende innspurt av kampen under flomlysene som endelig hadde kommet på, men helt av tok det aldri. Christianias forsvar virket å ha rimelig god kontroll, og da vi gikk inn i overtiden fikk hjemmelaget stormet framover og satt inn 3-1 etter et lite minutt.

Kampen endte dermed 3-1, og hjemmelaget kan gå helgas cupkvalifiseringskamp mot Ullern i møte med serieledelse og «pole position» foran høstsesongens opprykksstrid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania BK - Heming 2-2

Første uka etter høstferien hvor det hadde vært pause i breddefotballen i Oslo var det ventet en av årets største bredde-happenings i hovedstaden. I anledning dette hadde Sören innkalt til oppvarming på et serveringssted på Grønland, hvor vi var en hel del folk som samla oss før vi på forskjellig vis tok oss opp bakkene til Jordal for å se fjerdedivisjonskampen mellom Christiania og Heming.

Denne kampen handlet i manges øyne om mer enn bare opprykksstriden fra denne avdelinga på nivå 5. Slik Jørgen på fremragende vis hadde skildret det hos TV2 var dette øst mot vest, frivillighet mot økonomi og på mange måter et symbol på den delte fotballbyen Oslo. At gjestene fra foten av Holmenkollåsen bare ledet med ett poeng mot laget fra indre øst nå fire runder før sesongen er over var egentlig litt naturstridig. Dersom noen klarte å gå ut av denne kampen med en seier ville alt ligge til rette for at de skulle spille tredjedivisjon i 2026, og inn mot kampstart var det tydelig at dette var en kamp som hadde vakt stor interesse. Det strømmet til enorme mengder tilskuere, og da det nærmet seg avspark måtte det ha vært rundt 500 tilstede, og stadig kom det flere og tok plass på tribuna, hvor dagens speaker Kasper Wikestad med myndig røst befalte folk å holde seg så det ikke ble kaos nede ved banekanten.

Blant de hundrevis av fremmøtte var det selvsagt dusinvis av kjentfolk, totalt kom vi opp i rundt 60 innsjekk i Futbology, og jeg hilste også på Schau og Aune, Jørgen Isnes, Video-Steinar, samt haugevis av de vanlige breddepasientene, deriblant Terje som selvsagt spilte inn klipp til en TikTok-video fra hendelsen mens lagene marsjerte inn til enorm jubel fra hjemmesupporterne.

Da kampen ble blåst i gang stormet Heming umiddelbart i angrep, og alt etter halvanna minutt kom de til en god målsjanse. CBK red av den innledende stormen, og kampen gikk så over i en ganske sjansefattig stillingskrig-fase, men der det fortsatt var gjestene fra vestkanten som så sterkest ut. Det å ikke score lønner seg dog sjelden, og vi hadde akkurat passert halvspilt førsteomgang da vertskapet hamret et frispark i muren, før returen på lekkert vis ble satt i mål til 1-0!

Knappe tre minutter senere fikk de sortkledde et hjørnespark, og jammen ble ikke dette også plassert i nettet bak Heming-keeperen! 2-0, og nå var gode råd dyre for bortelaget.

Astrid Uhrenholdt Jacobsens klubb (Hun var så vidt jeg kunne se ikke på plass i kveld) tok en kjapp peptalk før spillet igjen ble satt i gang, og lyktes etter dette med å gjenvinne kontrollen over det de holdt på med. På kunstgressmatta hvor den ekte fotballen basert på oppmerkingen av banen helt opplagt var sport nummer to etter den nordamerikanske varianten som burde hett handegg i stedet for football kjempet de som besatte for å komme tilbake på tabelltoppen, og i det 34. spilleminutt lyktes de endelig da et hjørnespark endte i mål til 2-1.

Det siste som skjedde før lagene fikk pause var at en av hvittrøyene måtte støttes av banen med en skade, og da spillet ble gjenopptatt tok det svært kort tid før dommeren blåste av og sendte lagene i garderoben med 2-1 i målprotokollen. Jeg benyttet pausen til å ta en runde og hilse på fler kjente, og fant på veien noe som gjorde meg svært glad: En plakat med oppfordring til å vippse en frivillig inngangsbillett. Det eneste jeg har å kritisere CBK for rundt dette er at de ikke hadde flere av disse plakatene rundt omkring på tribuna!

Jeg var fortsatt litt svimeslått av hvor mange folk som hadde tatt turen hit da vi et par minutter etter at timen var spilt fikk se Heming utligne til 2-2 etter et fint angrep. Skulle Christianias sjanser til å rykke opp falle i fisk?

Etter at det hadde blitt balanse i regnskapet økte tenningsnivået både på banen og på trenerbenkene noe. CBK har fått et noe frynsete rykte for at trenerteamet «alltid» pådrar seg kort, men det var Hemings trener som ropte høyest og mest intenst da en kontring ikke ble stoppet da to spillere lå igjen med hodeskade etter en duell. Det ble verken scoring eller noen varige men, men jeg er ganske sikker på at da dommeren like etter stoppet spillet for en krampe skyldtes dette at han innså at han hadde bomma litt på den nevnte situasjonen der han ikke hadde blåst. Supporterne til CBK leverte også bra fra tribuna, og toppa det hele med en liten «mobiltifo» et kvarters tid før slutt.

Med uavgjort ville Heming fortsatt ha alt i egne hender inn mot de tre siste serierundene, og ikke overraskende foregikk det meste av spillet i sluttminuttene foran vestkantlagets mål. De mange tilskuerne (Vi er flere som mente det måtte ha vært rundt 700, selv om speaker Kasper fikk litt overtenning og meldte nær 1200 frammøtte!) fikk se CBK prøve og prøve, men de lyktes ikke med å få ballen i nettet flere ganger, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 2-2. Det var naturlig nok de tilreisende som var mest fornøyd med dette, og vertskapet kan ikke annet enn å håpe at Heming snubler i en av de siste kampene mens de selv tar full pott dersom de skal kunne rykke opp i år.

Etter kampen tok jeg Sören med meg til busstoppet Vålerenga (Svært traumatisk for LSK-supporteren), og sammen kom vi oss først opp til Helsfyr, og deretter videre til Grorud stasjon hvorfra jeg tok siste etappe hjem med et elektrisk tohjuls fremkomstmiddel etter en helt magisk breddefotballkveld i hovedstaden.

Litt flere bilder fra kampen (Dessverre mye kornete og/eller mørkt, flomlysene på Jordal er ikke akkurat de beste i Nord-Europa) kan du se på Google photos.

Christiania - Lokomotiv Oslo 0-3

Lørdagen var i utgangspunktet satt av til korpsøvelse, så gleden var stor da jeg oppdaget at en av cupkvalikkampene var satt opp så sent at det var mulig å få sett den etter å ha pakket ned basstrombonen for dagen. Jeg dro derfor innom Meny og skaffet meg en enkel middag, før jeg fortsatte til Skeids hjemmebane Nordre Åsen hvor det var klart for kamp mellom Christiania BK og Lokomotiv Oslo.

På plass hilste jeg som snarest på Arthur og Frode som selvsagt var på plass med hvert sitt lag, før jeg avtalte med dommerne hvilken retning de skulle snu seg på hilseseremonien og at jeg skulle bruke overtrekksvest mens jeg vandra rundt banen ettersom hjemmelaget spilte i svart. På Nordre Åsen hadde det for øvrig skjedd litt av hvert siden sist jeg var her på kamp, med flere nye tribuner, noe som var ganske bortkasta akkurat denne lørdagskvelden hvor det kanskje tilsammen var såvidt over tretti tilskuere.

Da kampen kom i gang var også Tom dukket opp, og vi så også at Ray hadde plassert seg på motsatt side av banen. Mens Tom gikk for å oppsøke sistnevnte begynte jeg å sirkle rundt banen, og fikk se at vertskapet absolutt ikke skjemte seg ut mot motstanderne som til vanlig spiller i divisjonen over dem. Etter hvert var det likevel de hvitkledde som begynte å feste et lite grep rundt kampen, og det var absolutt ikke ufortjent da de etter vel 25 minutters spill fikk krone et angrep med en nydelig scoring og 0-1.

Etter dette ble overtaket «Loket» hadde mer og mer tydelig, og hadde ikke det første målet alt gitt en fortjent ledelse, så var det definitivt fortjent da 0-2 kom i det 40. minutt.

Bare et drøyt minutt senere feilberegnet så CBK-målvakten et utspill grovt, og ballen endte hos en Lokomotiv Oslo-spiller som fikk en nesten pinlig enkel jobb med å sette den i mål til 0-3.

0-3 sto seg til pause, og i mangel av kiosk ble det uante mengder fotballprat med de andre to banehopperne, noe som forsåvidt ikke tok slutt da kampen fortsatte. Hvittrøyene virket nå å ha rimelig god kontroll, men CBK skal ha all ære for at de på ingen måte ga opp, og på ett tidspunkt klarte de faktisk å få ballen i nettet, men dessverre for dem hadde assistentdommeren hevet flagget for offside.

Helt på tampen av en tross at den var målløs ganske så underholdende omgang kom så dagens snodigste situasjon. Rett bak «hjemmelagets» innbytterbenk sto det en gjeng tilskuere som stadig kom med kritiske kommentarer i retning dommerne. Plutselig fikk assistentdommeren nok av dette og kalte til seg hoveddommeren, som kom bort og av en eller annen merkelig grunn valgte å gi gult kort til Christianias «grand old man» Frode Lia. Dette medførte litt disputt mellom Frode og dommerne, og det hele endte med at han forlot benken, og uten at han selv så det fikk tildelt et rødt kort!

«Røde Frode» dukket på overtid opp på tribuna, og kunne få bekreftet at han faktisk hadde fått rødt kort før kampen endte 0-3, så Lokomotiv Oslo får prøve seg på nytt i 2. kvalikrunde til norgesmesterskapet i fotball 2024.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania - Union Carl Berner 2-3

På en kveld der de nærmeste mulighetene for nye baner var i Åmål eller Kristiansand, så valgte jeg heller å sette kursen til sørenden av Groruddalen. På plass utenfor Bryn kunstgress var det første jeg så Frode Lia som løp rundt på banen med høye kneløft, så her var alt klart for fjerdedivisjonskamp mellom hans hjertebarn Christiania BK og Union Carl Berner.

Jeg møtte deretter den gamle Stålkam.-keeperen Erik, som faktisk var spilleberettiget for UCB, men var skadet nå. Det ble også slått av en liten prat med tidligere nevnte Frode, før lagene tok en svipptur i garderoben. Pga Ramadan var det flere av spillerne på hjemmelaget som fastet, og da klokka nærmet seg kvart over og de ennå ikke hadde kommet ut av garderoben må jeg innrømme at jeg mistenkte at her prøvde man å skaffe seg så kort tid uten næring som mulig før det var avtalt en kort spise- og drikkepause etter en drøy halvtime.

Kampen kom i gang et par minutter forsinket, og innledningsvis vekslet lagene litt på å ha gode perioder, før jeg syntes de sortkledde fra gamlebyen begynte å feste et lite grep rundt det som skjedde ute på kunstgresset. De tre syngende Union-supporterne prøvde å få sine hvitkledde helter gira opp, men da det annonserte fastebruddet kom sto det fortsatt 0-0.

Om det var maten som gjorde utslaget vet jeg ikke, men bare noen få minutter etterpå fikk CBK et frispark som var svært nær å bli til mål, og så fikk de i det 37. minutt et hjørnespark som ble stusset i mål til 1-0.

Om angrepet hadde våknet kunne det virke som om forsvaret hadde sovnet, for fra den første scoringen tok det ganske nøyaktig 90 sekunder før det sto 1-1 etter et fint angrep fra gutta fra Carl Berner. Vi var like langt, tross at hjemmelagets spillere og støtteapparat var i harnisk fordi de mente det skulle vært dømt offside.

1-1 sto seg til pause, og etter et lite kvarter ble ballen på ny satt i spill. Etter utligningen i første omgang hadde det vært bortelaget som virket farligst, og dette kampbildet fortsatte i høy grad inn i andre halvdel av kampen. Unionistene klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score, samtidig som heller ikke vertskapet lyktes på sine muligheter.

I det 73. minutt kom det så endelig et mål igjen, og denne gangen var det gjestene som kunne juble for å ha tatt ledelsen 1-2. Ikke lenge etter ble ballen etter et hjørnespark fra CBK kriget inn i målet, og plutselig var det uavgjort igjen, denne gangen 2-2.

Jeg syntes inn mot sluttminuttene at det var UCB som virket farligst, men de så ikke ut til å være i stand til å overrumple de bakre rekker hos Christiania. Samtidig så jeg med forskrekkelse på at det stadig ble tatt sjanser av et kaliber jeg definitivt ville prøvd å unngå i samme situasjon. Det må da være bedre å safe inn ett poeng enn å tape alle tre?

Rett før full tid kom så en kontroversiell situasjon. Etter en kort corner ble han som prøvde å spille seg innover mot mål felt, og alle Christiania-spillerne og alle på benken ropte ut i sinne. Dette måtte da være straffespark? Dommeren var klinkende klar på at det var det ikke, og jeg må innrømme at mine videobilder fra situasjonen ser ut til å støtte denne avgjørelsen.

Om hoveddommer var upopulær hos hjemmelaget, så sto ikke assistenten hans noe særlig høyere i kurs hos gjestene. De hvitkledde klarte å få ballen i mål, men flagget var hevet, og dommeren var enig. Målet ble annullert, og Christiania prøvde febrilsk å sette i gang tidlig og utnytte at Union-spillerne var mer opptatt av å kjefte/klage enn å spille fotball. Dommeren tillot ikke dette, og spillet ble satt i gang med begge lag i balanse.

Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at kampen skulle ende 2-2, men plutselig, godt inn i overtiden lyktes Union Carl Berner med å få ballen i mål uten at det ble vinket verken for offside eller noe annet. 2-3, og da dommeren blåste av like etter måtte hjemmelagets karer skuffet innse at det ikke ble noen poeng i kveld, mens gjestene kunne feire som gale.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania - Rilindja (avbrutt på 2-0)

Tirsdag kveld hadde jeg planlagt en utflukt til Østfold for å ta nok en av de banene jeg manglet der, men da en lastebil lastet med harpiks(!) tok fyr på Bryn kom jeg først mye senere enn planlagt hjem, og jeg innså at turen sørover også ville ta ekstra lang tid. Jeg skrotet derfor min opprinnelige plan, så hva som sto på programmet i Groruddalen og på Romerike, og bestemte meg for å ta turen ned til Bryn kunstgress (Som ligger et lite stykke unna der det brant) for å se fjerdedivisjonskampen mellom Christiania BK og Rilindja.

Som tenkt, så gjort: Etter å ha lagd og fortært en fremragende risotto satte jeg kursen nedover dalen, og fant en trang parkeringsplass like ved banen. Da jeg kom så jeg at begge lag var i oppvarming, mens det ble spilt en G15-kamp ute på banen. Jeg skjønte at denne kampen var noe forsinket, og at også «min» kamp ville komme noe forsinket i gang. «Noe forsinket» viste seg å være litt av en understatement. Etter mine beregninger var vi 23 minutter forsinket da dommeren endelig blåste i gang oppgjøret foran knapt 20 utålmodige tilskuere.

Hjemmelaget gikk hardt ut fra startblokkene, og alt i sitt andre angrep fikk de ballen i mål. Dessverre for dem ble det avvinket for offside, og etter hvert kjempet Rilindja seg mer inn i kampen. Der hjemmelaget hadde dominert de første fem minuttene var det gjestene som fikk til mest de fem neste, helt til den gode perioden deres endte med en scoring – til motstanderne.

CBK fikk ballen i mål nok en gang bare minutter senere, men igjen hadde assistentdommeren hevet flagget i været, så fortsatt sto det 1-0. Ikke lenge etter saboterte en av de sortkledde Rilindja-keeperens forsøk på å ta frispark, og vi fikk det første av en lang rekke gule kort. Da dommeren etter 45 minutter blåste for pause var det etter min telling delt ut totalt seks gule kort, og da det i tillegg ble antydninger til bråk mens lagene trakk mot garderoben forventet jeg nesten at flere kort skulle komme.

Min antagelse viste seg å stemme, men dommeren lot lagene roe seg ned litt først, men litt uti pausen fikk minst fire personer fordelt på begge lag gult kort. En av de som var aller hissigst mot dommeren viste seg å ha et gult kort fra før, og han måtte dermed trekke seg tilbake og gjestene var redusert til kun ti spillere på banen foran andre omgang.

Jeg lot meg i pausen fortelle at på denne banen, som på så mange andre kommunale anlegg i hovedstaden, var flomlysene automatisk styrt, og at når klokka var 2215 ville de bli slått av. Dette kalkulerte jeg meg raskt fram til at umulig kunne gå bra, ettersom andre omgang ble blåst i gang ca 2137.

Ute på banen spilte man uansett videre med 11 mot 10, mens klokka ubønnhørlig nærmet seg det kritiske tidspunktet. I det 73. minutt fikk Rilindja et frispark fra det som virket som en ganske farlig posisjon. Frisparket traff rett i muren, og Christiania fikk satt i gang en kontring som kameraet mitt nektet å filme i sin helhet, men som endte med mål og 2-0, og en påfølgende enorm møljefeiring!

I det stoppeklokka mi viste 84:15 kom det et høyt klikk fra et relé i transformatorboksen på nærmeste lysmast, og alle lysene forsvant. Det var for meg klinkende klart at kampen ikke kunne fortsette, men det virket som om man ute på banen parlamenterte voldsomt med dommerne for å slippe å måtte fullføre de seks resterende minuttene på et senere tidspunkt. Dommeren blåste etter hvert i fløyta og keeperne gikk mot hvert sitt mål mens alle uvedkommende trakk ut av kunstgresset. Dette medførte nye forhandlinger mellom dommerne og de som mente det ikke var forsvarlig å fortsette, og etter et par minutter til blåste dommeren på en umiskjennelig måte i fløyta og folk gikk mot garderoben, så jeg hoppet i bilen og satte kursen hjemover.

Da jeg kom hjem hadde CBK-gründer Frode Lia twitret at man prøvde å få på lyset igjen, så om kampen faktisk ble spilt ferdig vet jeg rett og slett ikke, men da jeg forlot åstedet sto det iallfall 2-0, og det er også dette resultatet som ligger inne på NFFs nettsider.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania BK - Wam-Kam 8-1

Startet lørdagen med en visitt på en kjent bane i nabolaget. På Ellingsrud skulle det være «derby» mellom de to fjerdedivisjonsklubbene som har banen som hjemmebane, Christiania BK og Wam-Kam.

Da jeg kom til stadion var tribuna smekkfull, men det var bare fordi Wam-Kam brukte den til å ta peptalken før kamp, og da spillerne hadde gått ned for å varme opp var det bare dommerveilereden, @slettenn og jeg som satt klare til kampstart.

CBK kom best i gang i høstvarmen, men noen scoringer ble det ikke. Den første nettkjenninga var det derimot Wam-Kam som fikk, da et angrep endte med at ballen gikk i mål. Til lagets enorme frustrasjon hadde dommer da alt blåst frispark til dem, og scoringen ble dermed annullert til fordel for et frispark som endte med ingenting.

Var det ille å bli snytt for scoring, så var det neppe bedre da CBK tok ledelsen bare minutter senere, rett før halvtimen var spilt.

Fra vondt til verre: Minuttet senere fikk en Wam-Kam spiller et strengt gult kort for en hands på kloss hold. Han hadde tidligere i kampen alt fått et gult kort, og dermed måtte han forlate banen.

Ti minutter før pause kom så i meget rask rekkefølge 2-0 og 3-0, og kombinert med en strøm av dommeravgjørelser de orange følte entydig gikk mot dem ble etter hvert frustrasjonen svært stor. En viss trøst var det da at 3-1 kom et par minutter før pause.

I pausen prøvde Wam-Kams trener forgjeves å få formidlet noen synspunkter til dommerne, som på sin side brukte hele hvilen til å diskutere et eller annet seg imellom.

Om reduseringen før pause hadde gitt Waldemars menn håp om å få noe ut av kampen, så ble dette raskt slukket av CBK. Knapt ti minutter ut i andre omgang kom 4-1, og herfra og inn var det egentlig aldri spørsmål om noe annet enn hvor stor seieren skulle bli.

I det 64. minutt kom 5-1, og nå hadde visst sinnet hos Wam-Kam-treneren lagt seg, selv om han fortsatt var fortvilet over dommeren. Jeg fikk beskjed om at han måtte få beskjed dersom jeg skulle fotografere i hans retning, så han kunne få trukket inn magen.

Det kom nye scoringer i det 73, og det 78. minutt, og med 7-1 på dommerkortet forlot jeg stadion for å komme meg til dagens groundhopping-mål, Korsgård i Askim.

På vei dit fikk jeg oppdatering om at det var kommet enda et mål, så kampen endte altså 8-1. Det var nok ingen tvil om at det beste laget vant, men samtidig har jeg stor forståelse for Wam-Kams frustrasjon over dommerne.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Christiania - Ready 2 (4-2)

Nest siste tirsdag i april, og duket for fjerdedivisjonskamp nesten i nabolaget, når Christiania Ballklubb var vertskap for Ready 2 på Ellingsrud.

Ved ankomst sjekket jeg inn i Groundhopper-appen, og fikk en fin påminning om at jeg nå hadde komplettert 4. divisjon avd. 3 i Oslo. Hilste kjapt på CBK-trener og Josimar-gründer Frode Lia, før han måtte springe for å diskutere med dommerne og motstanderlaget hvor målene skulle plasseres.

«Hvor målene skulle plasseres?», tenker du kanskje nå, og ja, du leste riktig. Bak det sørlige målet på banen var snøskavlen så stor at målet måtte plasseres på linje med den oppmerkede femmeteren, og diskusjonstemaet var om man skulle la det andre målet stå på den opprinnelige linja, eller om målet også der skulle trekkes inn.

Da kampen ble sparket i gang var banen symmetrisk, og altså totalt 10 meter kortere enn normalt. Første omgang ble ganske begivenhetsløs, annet enn at russebussen «High School 2019» rullet inn ved siden av banen, og spilte så høy musikk at politiet kom like etter og jaget dem vekk igjen. Hjemmelaget hadde kanskje et ørlite overtak på det som skjedde på banen, men det var ikke overraskende at det sto 0-0 da lagene gikk til pause.

Hva de respektive lags trenere hadde sagt i pausen vet jeg ikke, men vi fikk et veritabelt fyrverkeri på banen! Ready 2 leverte et trøkk de ikke hadde vært i nærheten av før hvilen, og det tok bare litt over fire minutter før vi fikk kveldens første scoring. 0-1.

Etter halvspilt omgang hadde Christiania-forsvaret en grusom kollektiv kollaps som ga gjestene en tomålsledelse, og jeg var nok ikke den eneste som trodde det nå var kjørt for hjemmelaget. Så feil kan man ta! Bare et drøyt minutt senere kom det en helt sjuk langlobb fra CBKs venstre kant, som gikk i stolpen og i mål. 1-2, og helt åpent igjen.

CBK hadde nå fått ferten av blod, og presset voldsomt på for utligning, og fem minutter før full tid jublet alle for det de trodde var utligningen. Assistentdommer hadde derimot vært oppe med flagget for offside, så den virkelige jubelen måtte vente et par minutter. 2-2 kom like etter, og det var nå elektrisk stemning på tribunen.

Like før dommerens klokke passerte 90 minutter kom 3-2 etter et finfint frispark, og det var nå Ready som måtte prøve å få med seg noe fra kampen. Det høye presset deres straffet seg slik det ofte gjør i slike situasjoner, og godt på overtid ble det 4-2, som også ble sluttresultatet. En sterk snuoperasjon!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Fagerborg - Gøy-Nor (Christiania BK) 2-1

Nok en gang tok jeg banen gjennom byen for å se fjerdedivisjonskamp, denne gang i skyggen av NRKs hovedkontor, på Marienlyst kunstgress (Mitt registrerte stadion nr 85).

Hjemmelaget Fagerborg skulle ta imot Josimar-redaktør Frode Lias menn på det laget som hos fotball.no fortsatt heter Gøy-Nor, men som ved sesongslutt vil få effektuert navneskifte til Christiania Ballklubb.

Første omgang var en ganske underholdende affære. Hjemmelaget hadde et solid forsvar, som gang på gang på gang på gang lurte gjestenes angripere i offside, mens de blåkledde fra CBK tidvis briljerte i det de holdt på med på midtbanen. Begge lag hadde noen OK sjanser, før bortelaget ti minutter før hvilen fikk et frispark fra ca 25 meter som på nydelig vis ble ekspedert direkte i mål. 0-1, og det ble også pauseresultatet.

I andre omgang ble det mindre trøkk, helt til hjemmelaget etter en halvtimes spill rullet opp et angrep som kulminerte i et helt absurd hardt skudd som føk rett i mål, og vi var like langt. Bare 3-4 minutter senere fikk så Fagerborg en corner, og fullførte dermed snuoperasjonen, det sto 2-1 på tavla.

Dette var visst det som skulle få til for å få Gøy-Nor (Eller Christiania) til å våkne, og de siste ti minuttene ble et stormløp mot hjemmelagets mål (Hvor det for øvrig store deler av omgangen lukta ganske interessant som følge av et branntilløp i en grill-søppeldunk like bak mål). Fortsatt ble det flere offsider, og gjestene ble mer og mer frustrerte.

På overtid ble det litt ampert da en stygg takling bare ga gult kort til synderen, noe også en av bortelagets spillere fikk for reaksjonene på at lagkameraten hans ble felt. Ikke lenge etter ble kampen blåst av, og etter dette klarte også en spiller å kjefte på seg et rødt kort, så han får litt lenger ferie enn de andre.

Mange spillere på Gøy-Nor/Christiania som viste svært gode ferdigheter, så dette kan bli en gjeng som blir morsomt å følge videre!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.