Nytt år, og endelig en ny fotballkamp (riktignok på en gammel bane, så det ble ikke noe nytt kryss i groundhopper-kartet denne gangen).
Etter at Skjetten twitret at de trengte motstander til en treningskamp 13. januar hadde tydeligvis naboene fra andre sida av åsen, Vestli. (Kan vi da kalle dette for «Slaget om Lahaugmoen»?) meldt seg til tjeneste, og jeg kjørte over Gjelleråsen og inntok stadion på Skjetten like før kampstart. Fant heldigvis en spade jeg kunne låne for å få spadd meg en sitteplass på tribuna, for der var det ikke lett å finne seg plass ellers. Hadde med meg en sitteplate som var akkurat litt for lita for stumpen min, så det ble etterhvert også litt ståing. Ble spøkefullt tilbudt en plass i speakerbua, men noe sier meg at det neppe hadde vært noen god idé å takke ja til, om jeg ikke hadde hatt med meg en isskrape!
Kampen kom etter hvert i gang, og gjennom hele første omgang hadde hjemmelaget et klart grep om kampen. 1-0 kom etter knapt ti minutter, 2-0 på noe som kanskje var en liten forsvarsglipp på en corner etter en halvtime, og 3-0 fem minutter før pause på straffespark.
Etter pause kom gjestene fra Groruddalens ende langt mer inn i kampen, men det var tydelig at det var en divisjons forskjell mellom disse lagene. Likevel var det langt fra ufortjent da Vestli-guttene drøye fem minutter før full tid klarte å krige inn et trøstemål, og til tross for at Skjetten flere ganger prøvde å pynte på målforskjellen endte det hele 3-1, mye på grunn av en god (kanskje bortsett fra på 2-0-målet) Vestli-keeper. (Hans kollega i Skjetten-målet, derimot, han har jeg intet grunnlag å uttale meg om nivået på, for han hadde en meget bedagelig dag på jobb).
Trivelig å komme tidlig i gang med fotballåret 2018!
I protest mot Sylvi Listhaug hadde jeg pakka min nye paraply (som ble vunnet på lotteriet i denne kampen) og dratt til Lusetjern (Som egentlig ligger like nedenfor der Lusetjern i sin tid lå, for der ligger det en mindre bane) for å se oppgjøret mellom bydelslagene fra to av bydelene der hun nok ikke akkurat står sterkest.
Etter å ha funnet et gatekjøkken på veien tok jeg plass på tribuna og spiste en hamburger mens jeg fikk se slutten av en trening på en banehalvdel og en barnekamp på den andre. Da kampen skulle starte slet dommerne litt med å få bort alle folkene, og måtte i tillegg få på plass målene selv, men til slutt ble det da klart.
De grønnkledde fra øverst i Groruddalen startet ganske bra, men raskt ble det klart at det nok var hjemmelaget som hadde det høyeste nivået inne. Lenge klarte likevel Vestlis forsvar å stå imot, og flere ganger lurte de rødtrøyene i offside.
Etter 26 minutter gjorde Vestlis forsvar sin første alvorlige feil, og de ble da beinhardt straffet. Pang, og 1-0. Litt usikker på hvem som scora, men det kan ha vært Bardh Shala.
Ikke lenge etter gjorde Mohammed Aouragh et strålende forarbeid på venstrekanten, før han spilte ballen over på høyre der Jonathan Elias Serrano fikk en enkel jobb med å sette inn 2-0. Vestli virket helt rystet, og da vertene fikk et innkast høyt i banen like etter endte jaggu også dette med et mål, denne gang signert Mubarak Adan.
3-0 sto seg til pause, mye takket være flere gode redninger fra Vestlis keeper. I andre omgang gikk det bare 7 minutter før ballen var i mål for første gang, men det var vinket for offside, noe angrepsspillerne til Holmlia var lite fornøyde med. Dommertrioen virka stort sett gode, og jeg tror ikke det var feil denne gangen heller, selv om den &%#$%/#$ trafoboksen til flomlysene dekket mye av utsikten.
Etter 13 minutter hadde det oppstått et svært hull i Vestli-forsvaret, og det sto 4-0. Til tross for flere enorme sjanser til hjemmelaget utover i omgangen klarte de ikke å overliste Omar Khan i Vestli-målet flere ganger. De siste minuttene ropte Vestli-spillerne etter straffe noen ganger uten å bli hørt. Den siste av gangene skulle de sannsynligvis ha hatt en, men jeg mistenker at de ble litt straffet av "ulv ulv"-effekten fra dommer.
Det hele endte dermed 4-0, og jeg kunne ta turen hjemover i mørket.
Tirsdag er flomlysaften i fjerdedivisjon i Oslo, og jeg tok i kveld en relativt kort tur hjemmefra, til Jesperud hvor Vestli spiller hjemmekampene sine. Etter litt leting fant jeg endelig ut hvor stadion var (Det var ikke helt enkelt å finne fram), og fant en plass på tribuna akkurat i tide for avspark. Plassen virka ved første øyekast veldig bra, men så oppdaget jeg at fordelingsboksen for undervarmen sperret for mye av sikten, så etter en stund måtte jeg reise meg og stille meg helt bak for å komme over denne.
Dagens kampledelse var en helkvinnelig dommertrio, noe som nok overrasket speaker noe, ettersom han omtalte hoveddommeren som «han» da han introduserte dem. Greit nok at han satt så langt unna at han måtte få sms med info om hvem som scoret målene da kampen var i gang, men når man er fra en så etnisk mangefasettert bydel som Vestli bør man skjønne at Fatemeh er et jentenavn!
Da avsparket gikk var det gjestene som så giftigst ut i noen minutter, men så startet enveiskjøringen:
5. minutt: Kontring, 1-0
12. minutt: Sjanse på sjanse, store redninger, men ingen klarering, 2-0
19. minutt: Feilpasning snappes opp, 3-0
27. minutt: 4-0
32. minutt: 5-0
45. minutt: 6-0
Ikke lenge før slutten av omgangen ble en av Vestli-gutta truffet av en klarering der det gjør mest vondt å bli truffet. Han klarte såvidt å spille fra seg ballen før han sank ned i knestående, og en av de ca 40 frammøtte på tribuna kommenterte tørt at det var flaks at det er lenge til helga…
Etter pause var det tydelig at begge lag var påvirka av at kampen i praksis var avgjort. Abildsøs karer prøvde stadig på ting som ville blitt kjempespektakulære mål hvis de hadde lyktes, mens hjemmelaget i mye mindre grad enn før hvilen samhandlet som en enhet.
Etter få minutter av andreomgang fikk gjestene en straffe, men selv denne klarte de å sette i stolpen. En stund etterpå fikk også vertene straffespark, og de gjorde derimot ingen feil etter at dommer hadde skrittet opp hvor straffen skulle tas fra og keeper hadde klaget litt på plasseringa (Hvorfor er egentlig så mange av Oslos kunstgressbaner uten markert straffepunkt?). 7-0.
Ti minutter før slutt kom så det som skulle bli Vestlis siste mål for dagen, før Abildsø fem minutter før full tid fikk et trøstemål og fastsatte sluttresultatet til 8-1.
En underholdende og målrik kamp med svært trivelige folk på tribuna!