Rjukan/Tinn - Fossum 1-2

Etter gårsdagens to kamper i Tønsberg hadde jeg overnattet i Lardal, og startet søndag med å sette kursen videre nordvestover mot øvre Telemark. Etter en flott kjøretur i fantastiske omgivelser ankom jeg Vestfjorddalen og fikk se majestetiske Gaustatoppen som fotballbanen på Rjukan ligger ved foten av.

Etter en sightseeingrunde i den lille byen med den store krigshistorien fant jeg veien til stadion, hvor det var en helt vanvittig vind. Begge lag var i full oppvarming, og det så veldig fint ut på anlegget. De hadde tilogmed tribune, noe jeg absolutt ikke hadde forventet, så jeg inntok denne mens jeg ventet på avspark. Fikk ogå vekslet noen ord med den lokale friidrettstreneren som var utsendt som fotograf for lokalavisa, og med hjemmelagets trener.

Det første kvarteret av kampen var det nok hjemmelaget som fremsto som farligst, selv om de virkelig store sjansene lot vente på seg. En medvirkende årsak til at spillet aldri ble helt supert var nok de latterlig sterke fallvindene som kom ned fjellsiden og føk på langs av banen.

Etter 16 minutter kom kampens første, og et av sesongens aller fineste, mål. Rjukan-kaptein Styrvold fikk ballen på 25 meter, og fikk tid å lade, legge an, sikte og ikke minst fyre av. Pang i krysset, og 1-0! Målet var av en sånn karakter at da applausen hadde lagt seg reiste en som sannsynligvis er Styrvolds bror seg på tribunen og proklamerte høylytt «Det er broren min!»

Utover i omgangen kom Fossum mer med i spillet, men fortsatt uteble de virkelig store sjansene. Etter litt knuffing i forbindelse med et innkast var det kanskje like greit at dommeren ikke la til noe tid, og lagene tok pause med 1-0.

Etter å ha testet de lokale vaflene i pausen skjønte jeg da andre omgang skulle starte at det jeg hadde opplevd i første omgang var ikke sterk vind. Det jeg opplevde nå, det var sterk vind! Alt som ikke var tjoret fast for avgårde, ballene som lå bak mål var i ferd med å forsvinne ut på banen, det gikk gjennom marg og ben.

Ikke overraskende påvirket vinden også spillet, og alle baller som gikk mer enn halvannen meter over bakken fikk ballbanen kraftig endret. Tross den sterke motvinden, i det 54. minutt kom utligningsmålet da en Fossum-spiller kriget seg gjennom forsvaret til hjemmelaget.

Like etter timen var spilt sørget vinden for at ballen traff armen til en uheldig blåkledd forsvarsspiller, og dommeren hadde ikke annet valg enn å blåse straffespark. Denne ble på mesterlig vis reddet av Fossum-keeperen, og også returen ble avverget, før vi også fikk en stor sjanse på den påfølgende corneren.

Fossum hadde nå mer eller mindre overtatt initiativet i kampen, og med under 10 minutter igjen av ordinær tid var det på nytt en av grenskene som kom seg forbi hjemmelagets forsvarsspillere, og kunne sette inn 1-2.

Jeg slet med å se at de hvitkledde nå skulle kunne komme tilbake i kampen, og jeg fikk dessverre for dem rett. Kampen endte uten flere mål (Pussig nok ble alle de tre målene som kom scoret i motvind), og kjøreturen hjem igjen ble nok dermed betydelig lettere for de som hadde lengst vei.

Selv satte jeg kursen nedover dalen mot Notodden for nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.