søndag 25. mai 2025

Sarpsborg 08 - Tromsø (0-1)

Etter en svært begivenhetsløs retur fra kampen jeg hadde startet søndagen med i Dalsland parkerte jeg i en dump ved stadion i Sarpsborg. Jeg foretok derfra en rask marsj rundt stadion mot inngangen til bortefeltet, og kom meg inn akkurat i tide til å se lagene marsjere inn foran eliteseriekampen mellom Sarpsborg 08 og Tromsø.


Dette var jo faktisk min første eliteseriekamp i år, etter at jeg etter fjorårssesongen hadde varslet at i år ville jeg trappe ned litt på supporter-engasjementet mitt. Jeg hadde derfor ikke lenger ansvar for frakt av tromme, flagg og andre effekter, og kunne med god samvittighet ta plass på feltet nå like før kamp og hilse på gamle kjente fra nær og fjern som hadde forvillet seg hit for å heie på «Gutan».


Apropos kjente, så var en jeg ikke så Arne, men etter et par minutter ble han sammen med Leif observert i køen i pølsebua (Køen besto på dette tidspunktet strengt tatt bare av de to). Når han er i Østfold gjør Arne som folk fra Østfold, så det ble en pølse i vaffel for å sikre energi til nitti minutter med fotballsupport.


Første omgang ble bortsett fra innsatsen fra supporterhold ikke noen höjdare i fotballhistorien. Noen sjanser ble det, men det sto fortsatt 0-0 da lagene fikk ta seg en tur i garderoben. Jeg hadde likevel en relativt god følelse. TIL hadde slett ikke sett så verst ut, så dette kunne bli en morsom andreomgang.


Den skal tidlig krøkes…


I pausen ble det kjent at ingen ringere enn TILs gamle vingback Niklas Vesterlund var på plass på bortefeltet, så da kampen igjen tok til måtte vi selvsagt dra et par runder med sangen hans!


Vi på tribuna var stort sett så heldige at vi befant oss under tak, noe som var svært greit ettersom det etterhvert regnet ikke bare kattunger, men på grensen til fullvoksne sibirske tigere i det Trond ynder å kalle «solbyen». De ute på banen var ikke like heldige, så selv om det aldri er morsomt å bli byttet ut tipper jeg de trener Jørgen Vik lot få avløsning etter 64 minutter følte at det kanskje var like greit akkurat i dag.

Ti minutter etter dette ga byttene uttelling. Den tidligere superettan-toppscoreren Ieltsin Camões fikk på et innlegg stå ganske ubevoktet på femmeteren, steg til værs og stanget inn 0-1. Jeg lot nedtrapping være nedtrapping, rev til meg et flagg, og flagget som en gal mens vi feiret ledelsen!


Det siste kvarteret av kampen ble ren lidelse. Sarpingene prøvde som besatte å utligne, og kom ved flere anledninger ganske nær, men da dommeren etter litt over fem uendelig lange tilleggsminutter til slutt blåste av hadde TIL rett og slett vunnet 0-1!

Etter å ha sunget litt mer for nevnte Vesterlund var det tid for feiring, og nevnte Camões fikk nå anledning til å briljere med sine norskferdigheter i megafonen foran et bortefelt hvor det de siste minuttene hadde blitt «clothing optional».


Etter dette var det bare å finne veien tilbake til bilen, forsere et helt grusomt regnvær hjemover mot hovedstaden, og deretter avslutte kvelden med et par fremragende nakkekoteletter samtidig som det tikket inn flere bilder fra TV2s fotball-sending på snapchat.

Frändefors - Ellenö 1-2

Etter å ha våkna ganske tidlig søndag stekte jeg meg egg og bacon til frokost, og bestemte meg så for å gjennomføre en plan som hadde ulmet litt i bakhodet noen dager: En breddekamp i Sverige i forkant av oppgjøret Sarpsborg 08 - Tromsø. Jeg hoppet derfor i bilen, tok et lite pitstop i Töcksfors, og kom etterhvert fram til sørenden av Dalsland, hvor det skulle være kamp på nivå 7 (division 5) mellom Frändefors og Ellenö.


Da jeg hadde parkert og betalt meg inn gikk jeg og hilste på Anders som var her i samme ærend som meg, og sammen ble vi stående og snakke om våre nylige banehoppingsbravader mens lagene gjorde seg klare i regnværet. Etter hvert ble myntkastet tatt, og kampen satt i gang. Det var relativt enkelt å se at gjestene var favoritter, men de slet med å skape allverden, og i det niende minutt gikk hjemmelaget opp i 1-0!


De neongule lot seg ikke affisere av at de hadde kommet under, og fortsatte å male på, og med 27:10 på min stoppeklokke kom den etterlengtete utligninga mens jeg trasket rundt på løpebanegrusen rundt gresset på «Fiffen».


1-1 sto seg til pause, og jeg tok igjen plass sammen med Anders. I et stadig tiltagende regnvær fikk vi se kampen svinge litt fram og tilbake, uten at de helt store målsjansene dukket opp. Først i det 72. minutt ble det igjen nettkjenning, og typisk nok var det et frispark som jeg ikke rakk å filme som endte opp i nettet til 1-2.


Med et bortelag som ledet ble det siste kvarteret voldsomt preget av drøying av tiden, samtidig som rødtrøyene desperat prøvde å klare å utligne igjen. Det skulle ikke lykkes, så da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 1-2.

Jeg tok med meg Anders som fant ut at muligheten for skyss tilbake til Østfold trumfet muligheten for en kamp til i pissregnet ved utløpet av Vänern, og sammen foretok vi en relativt begivenhetsløs retur til Norge, hvor det gikk overraskende greit å finne parkering ved stadion i Sarpsborg og komme seg inn på bortefeltet i tide til kampen der.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Asker - Rana 2-0

Etter å ha forlatt Hedmarken gikk turen sørover høyst smertefritt, og jeg kunne med litt over en time igjen til kamp parkere på den svinedyre parkeringa til Asker skiklubb. Her skrev jeg klar teksten til bloggen fra kampen jeg hadde sett, før jeg ruslet forbi friidrettsbanen og bort til kunstgresstadionet hvor det var klart for andredivisjonskamp mellom de to nyopprykka lagene Asker og Rana.


Jeg hadde på forhånd avklart at jeg kunne fotografere nede ved banen (Alltid smart å sjekke sånt på forhånd på dette nivået), så etter å ha vært oppom kioskteltet og sikret meg en svært etterlengtet hamburger (Jeg hadde ikke spist annet enn litt snop og snacks siden frokost, og klokka nærmet seg nå åtte på kvelden) tok jeg plass nede ved banekanten. Her hilste jeg raskt på Ranas trener og et par av spillerne, før de fikk forberede seg til kampen i ro og fred.

Ute på kunstgresset foran tribuna (som jeg fra mitt første besøk her husker som ufattelig ubehagelig å sitte på) var det etter at avspark var tatt vertskapet som kom best i gang. Asker la innledningsvis et betydelig press på Rana, men noen store målsjanser ble det ikke ut av det. Den største muligheten var kanskje da de svarthvitstripete ville ha et straffespark, men dommeren var kategorisk på at det var det ikke snakk om.


Gjestene fra Helgeland kom etterhvert mer med på notene, men også de slet med å skape spesielt mye, og det ble etterhvert ganske klart at det var en bunnkamp i divisjonen vi hadde med å gjøre. Da dommeren etter 45 minutter og litt til sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 0-0, og jeg hadde når sant skal sies begynt å frykte at min lange rekke uten målløse kamper skulle ryke i kveld.

Etter et kvarter kom kampen igjen i gang, og lenge så kampen ut til å fortsette mye i samme spor som før hvilen. Vi måtte faktisk vente helt til det 68. minutt før noe av betydning skjedde, og da var det hjemmelaget og deres supportere som kunne juble for 1-0 etter et frispark som de svarthvite først hadde mast veldig om at de mente skulle vært en straffe.


Dette var nok et lite spark i ræva til Rana-spillerne, som nå plutselig hadde bare en halv omgang på å få med seg noe fra denne viktige kampen. De presset litt på, noe som medførte en litt morsom situasjon da Askers keeper kom med en så lang strøm med kommandoer og beskjeder til forsvarsrekka si at til slutt snudde en av dem seg mot ham og svarte «Jeg er sliten, hold kjeft!».

Bortelagets lille offensiv ga dessverre for de 4-5 bortesupporterne jeg observerte ikke noe resultat, og i det 79. minutt kom det en kontring som endte med å gjøre Roman Fazi til tomålsscorer. Med 2-0 på scoringstavla så det plutselig ganske håpløst ut for de mørkeblå.

I sluttminuttene foregikk det meste foran Askers mål, men de klarte å ri av stormen, så da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 2-0, og hjemmelaget kunne glade feire sammen med sine supportere, mens bursdagsbarn Fjelldalselv og resten av RFK så langt mer betenkte ut.


Vallset - Nord-Odal 0-4

Etter at jeg for noen dager siden ble varslet om at det ville bli muligheter for en dobbel på sjeldent brukte baner på Hedmarken denne lørdagen ble alle andre planer kastet på båten. Dessverre kom det så beskjed om at den første av kampene, som skulle spilles på Ilseng. ville bli avlyst. Jeg satte likevel kursen nordover, og kom via en pitstop på en gårdsbutikk fram til Åsbygda hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Vallset og Nord-Odal.


Hva som skjedde på Råsunda, hvor Vallset vanligvis spiller (og jeg så dem for noen år siden) vet jeg ikke, men her var det iallfall over tjue år siden forrige seniorkamp i NFFs systemer hadde blitt spilt. Dette var nok en medvirkende årsak til at litt etter at dommeren hadde blåst i gang oppgjøret hadde det kommet godt over femti tilskuere, hvorav en ikke ubetydelig andel hadde tatt turen nordover fra Nord-Odal. Antallet hadde nok vært enda høyere hadde det ikke vært et høyst ufyselig vær, men heldigvis hadde Yr varslet at regnet skulle gi seg litt etter kampstart.

Som sagt kom flere i publikum etter kampstart, og det kan de angre på, for det tok ikke mer enn ca 3 minutter før vi fikk 0-1 på et frispark som ble slått rett i mål!


De mørkeblå fra Sand fortsatte å dominere med vinden i ryggen, men vertskapet klarte lenge å unngå flere baklengsmål. Værvarselet viste seg å holde stikk, så etter hvert ga regnet seg, men like før halvspilt omgang klarte ikke Vallset å stå imot mer. Nok en gang gikk ballen i mål, og det sto 0-2.


Et kvarter senere kom også 0-3, og nå ble det feiret med blå røyk fra noen av de tilreisende.


Før pause fikk så Nord-Odal ballen i mål to ganger til. Den første ble annullert for offside, men scoringen på overtid kunne ingen ta fra dem, og dermed sto det 0-4 da dommeren ga lagene en pust i bakken. Hjemmelaget samlet seg foran innbytterbenken, mens gjestene tok den lange veien bort til et hus i nabolaget hvor det tydeligvis var garderobe.

Etter pause skjedde det lenge svært lite. Nord-Odal fortsatte i stor grad å dominere spillet, men med motvind nå i andre omgang produserte de langt færre målsjanser enn de hadde gjort i første halvdel av kampen. Vallset slet på sin side med å utnytte medvinden like godt som motstanderne hadde gjort, og var det ikke tøft nok for dem fra før, så ble det ikke noe enklere da en av dem med litt over fem minutter igjen av kampen klipte ned en odøling på en måte som gjorde at han pådro seg rødt kort.


Da dommeren avsluttet kampen etter noen minutters overtid sto det fortsatt 0-4, og glade kunne Nord-Odals spillere feire sammen med supporterne, igjen med litt røykutslipp som var fryktelig lite effektfullt i den sterke vinden.


Jeg hoppet i bilen og satte kursen sørover mot en revisit på en bane jeg hadde besøkt før, mens hjemmelagets spillere fortsatt må vente på sesongens første poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 24. mai 2025

Silleruds IF - Åmotfors IF U 1-2

Nok en gang startet en groundhopping-utflukt med en forsinket passasjer pga togtrøbbel, men etterhvert kom Jon-Are og jeg oss ut av Oslo, og etter å ha krysset grensa ble det litt buffet og shopping før turen fortsatte via et Systembolag til sørenden av Värmland. Her helt på grensa mot Dalsland skulle vi se kamp på nivå 9 mellom Sillerud (som jeg jo også så så sent som forrige helg) og utviklingslaget til Åmotfors.


Det viste seg at stadionet faktisk ikke lå inne hos Futbology, så registrering nr 886 må vente litt mens de får kvernet gjennom køen på å opprette baner. Vi rakk akkurat å få parkert og gått til banen før dommeren blåste i gang kampen, og innledningsvis var det plenty av tid til å beundre det flotte anlegget som lå her like innafor forsamlingshuset Tjolitta. Det var ei lita kioskbu med et overbygd område, hvor jeg gikk og betalte inngangsbillett cash, ettersom det for meg som nordmann fortsatt er heller små muligheter til å få benyttet Swish.
Ute på gresset skjedde det lenge relativt lite, men en gjeng ungdommer kom plutselig og hengte opp en slags tifo på et overskuddsmål ved banen. Dette viste seg å være en hyllest til gjestenes høyreback Torvald. Supporterengasjementet var definitivt ekstra stort når man tar med i betraktningen at de fem milene fra Åmotfors sannsynligvis hadde blitt tilbakelagt med A-traktorer, som har maxhastighet på 30 km/t!

Kampen var lenge ganske sjansefattig, men etterhvert syntes jeg de tilreisende kanskje begynte å få et lite overtak. De fikk en lang strøm av hjørnespark uten å få noe ut av disse, men da de i det 36. minutt fikk et frispark ute på kanten som jeg ikke filmet endte dette selvsagt med at ballen ble plassert i nettet til 0-1.


Under to minutter senere kom så et nytt hjørnespark for hvittrøyene, og denne gangen fikk de også uttelling på denne måten. 0-2, og stor jubel.


0-2 sto seg til pausen, og mens jeg febrilsk prøvde å få de mange stikkende insektene som var på plass på stadion under kontroll ved hjelp av myggsprayen min forsvant bortelaget en svipptur i garderoben. Pausen ble heldigvis ikke veldig lang, og snart var spillet i gang igjen.


Etter en times spill var det hjemmelagets tur til å få frispark, og nå ble ballen lekkert plassert i hjørnet av målet. 1-2, og ny spenning.


Den mulige opphentinga fikk seg dessverre for Sillerud et skudd for baugen, da en fryktelig sen takling noen minutter senere medførte direkte rødt kort og tidlig dusj på en av rødtrøyene. Han som ble utvist kunne likevel trøste seg med at han på den måten slapp unna regnværet som var i ferd med å komme etter at det hadde vært opphold hele kampen til da.

Regnet ble faktisk verre og verre, og etterhvert forsvant noen av publikummerne enten helt, eller bare bort til bilen på parkeringsplassen. Selv forsvant jeg inn under et tre i skogkanten, noe som lenge begrenset kraftig hvor mye vann som traff meg. Herfra fikk jeg se hjemmelaget stange og stange mot Åmotfors-forsvaret, og tross et riktig så bra press i sluttminuttene klarte man ikke å overliste dem flere ganger,


Det sto dermed fortsatt 1-2 da dommeren noen minutter på overtid blåste av, og jeg og min passasjer hastet mot bilen for å komme oss hjemover igjen. Returen ble høyst begivenhetsløs, og vi kunne snart takke hverandre for hyggelig selskap mens vi dro hvert til vårt.

fredag 23. mai 2025

Bjørkelangen 3 - Hvam 2 (9-4)

I vinter begynte det å gå rykter om at det på indre Romerike skulle startes opp et lag som skulle spille en del kamper på banene i Setskog og Rømskog, og gleden var stor da terminlistene kom og det viste seg at Bjørkelangen hadde fått i gang et tredjelag som skulle gjøre nettopp dette. Selv hadde jeg allerede banen på Rømskog, men den på Setskog hadde det lenge irritert meg at jeg mangla, så en småhustrig maikveld ble Jon-Are og Christian stappa inn i Subaruen før kursen ble satt østover til vi var framme ved åstedet for niendedivisjonskampen mellom Bjørkelangen 3 og Hvam 2.


Til vår store glede var det ved ankomst åpent inne på klubbhuset hvor det var panoramavinduer mot banen, så vi gikk inn dit for å holde varmen, og fikk snart selskap av André som også hadde tatt turen hit i kveld. Da tidspunktet for avspark nærmet seg gikk vi ut, men lenge glimret spillerne som vi jo hadde sett varme opp med sitt fravær. Da de kom var det fortsatt én nøkkelperson som manglet: Dommeren. Det viste seg at han hadde sett at det var et Bjørkelangen-lag han skulle dømme, så han hadde møtt opp der, uten å finne noen. Kampen ble derfor et lite kvarter forsinka, men så var endelig alt klart for kamp!


Det var ganske bra med folk tilstede, på det som ifølge speaker var første kamp her siden 2017 (men iflg en tweet fra Jørgen Knutsen ble det spilt kamp her også i 2019). Jeg talte totalt rundt 75 som var her, og som fikk se hjemmelaget komme best i gang. Det tok likevel over et kvarter før første scoring kom og det sto 1-0, men så kom 2-0 i det 24. minutt, 3-0 knappe fem minutter senere, før det etter 33 og et halvt spilte minutter sto 4-0 til Bjørkelangen-laget, og jeg mistenkte at kampen i praksis var avgjort.


Jeg snek meg litt før pause inn i klubbhuset igjen for å varme meg litt og kjøpe en vaffel, og gikk ikke glipp av noe, så det sto dermed fortsatt 4-0 da dommeren sendte lagene i garderoben for en liten omgruppering.

Da kampen igjen startet varslet speaker at nå kunne gjestenes opphenting starte, og det tok bare fem minutter før det gikk troll i ord. En redusering ble satt i mål, og det var 4-1. I det 57. minutt kom det så et frispark jeg var for opptatt med å snakke med de andre groundhopperne til å filme, og dermed gikk det selvsagt i mål til 4-2.

Rødtrøyene fra grensetraktene var selvsagt ikke spesielt fornøyde med at laget som hadde tapt alle sine kamper til nå i år var i ferd med å slippe inn i kampen igjen, men når 5-2 kom i det 63. minutt og 6-2 fem minutter senere så det straks lysere ut igjen.



Med et kvarter igjen av kampen fikk så Bjørkelangen 3 et frispark ute på kanten. Nøyaktig hva som skjedde i etterdønningene etter dette vet jeg ikke, men plutselig trakk dommeren det røde kortet opp av baklomma og viste til en av hjemmelagets spillere, så enten må det ha vært noe knuffing jeg ikke så, eller så ble det sagt noe som burde vært usagt. Vertskapet var uansett redusert til ti mann, men kompenserte for det med å øke til 7-2 på det nevnte frisparket.


Bare halvanna minutt senere kom også 8-2, før vi helt på tampen av ordinær tid fikk 9-2, igjen etter et frispark.


Tross at de lå sju mål bak etter 90 minutter hadde ikke de gulkledde fra Neskollen gitt opp, og ett minutt inn i overtiden ble et langskudd fra distanse, som speaker omtalte det som, fyrt av. Keeper så ut til å ha fyll kontroll, men klarte på uforståelig vis å glippe ballen mellom fingrene og mellom sine egne ben. 9-3, og neppe noe målvakten vil huske med glede.

Med 93:15 på min stoppeklokke gikk nok et skudd inn, denne gangen godt plassert ved stolperota, og vips sto det 9-4.

Dommeren valgte etter dette å fortsatt la det spilles en god del tid, men til slutt ble kampen endelig blåst av, etter at været hadde blitt kjipere og kjipere utover i andreomgangen. De fleste i publikum (med unntak for enkelte som nok ikke hadde full råderett over egen leggetid) hadde likevel holdt ut, og kunne hylle spillerne mens «Seier'n er vår» ble spilt over lydanlegget.

Selv fikk jeg med meg passasjerene igjen, og med full fres på varmeanlegget i bilen ble kursen satt tilbake til hovedstaden etter en svært så hyggelig torsdagskveld.

onsdag 21. mai 2025

Trøgstad/Båstad - Råde 2 (1-2)

Etter å ha laget en fremragende liten middag tirsdag ble kursen satt sørøstover langs Øyerens bredder. Etter en times tid kunne jeg parkere utenfor et baneanlegg jeg hadde besøkt før, men jeg hadde ikke sett kamp på den banen hvor det nå skulle være sjettedivisjonskamp mellom Trøgstad/Båstad og Råde 2.


Jeg hadde som sagt vært her før, og på den banen jeg da hadde sett kamper på var det et yrende liv med unger, mens på kveldens kamparena drev de to involverte lagene og varmet opp. Jeg snakket litt med en tidligere spiller på hjemmelaget, før jeg fikk bekrefta fra dommeren at hilseseremonien ville bli gjennomført vendt mot tribuna, så jeg hastet over til den sida av banen.


Da kampen kom i gang ble det raskt klart at gjestene hadde tenkt å leve opp til favorittstempelet de hadde, da de nesten umiddelbart etablerte seg foran hjemmelagets mål. Det var likevel de gulblå som først kunne juble for scoring, da ballen etter ti minutter ble satt i mål til 1-0.

Gleden over ledelse ble likevel kortvarig, da det tok under fire minutter før Råde 2 hadde kvittert til 1-1, etter et skudd som på vei inn i nettet var i kontakt med begge målstengene.

Råde fortsatte å ha styringa på kampen, men likevel kom også vertskapet til noen store målsjanser innimellom, hvorav den kanskje største ble stoppet av en offsideavgjørelse jeg fra min ikke spesielt gode posisjon syntes virket svært merkelig.

Da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg tuslet bortom kiosken og skaffet meg en vaffel, som ble spist mens jeg snakket litt med en av dem Harde Mottak ynder å omtale som «Indre Østfolk».


Da andre omgang kom i gang gjennomførte Trø/Bå bytte av målvakt, noe jeg fikk vite skyldtes at han som hadde stått første omgang (og etter min mening gjort det riktig så bra mellom stengene) egentlig var lagets hovedtrener, og nå ville han prioritere å lede laget fra sidelinja. Han gjorde nå en strålende innsats med å prøve å ri av stormen Råde-spillerne leverte nå, og det så lenge ut til at laget hans skulle få med seg noe fra denne kampen.

Riktignok var det sånn at enda mer av spillet foregikk foran hjemmelagets mål nå enn før pause, men rødtrøyene slet med å produsere helt enorme sjanser, og det var mer uflaks enn udyktighet som gjorde at ikke Trøgstad/Båstad fikk uttelling på noen av sine få, men store muligheter i motsatt ende av banen.

Mens solnedgangen ga nordhimmelen et imponerende fargespill gikk vi etterhvert inn i overtiden, og det ble raskt klart at dommeren ikke hadde tenkt å blåse av denne kampen på ei stund. Råde giret nå opp et par hakk, og vartet etterhvert opp med et skudd som gikk i tverra, men ikke i mål. Vi hadde spilt over fem minutter av overtida da laget sendte keeperen sin godt inn på motstanders banehalvdel for å slå et langt frispark, noe som viste seg å være et smart trekk. Ballen ble ekspedert i mål, og det sto 1-2!


Kampen hadde startet noen minutter senere enn planlagt, og da klokka passerte 2200 gikk flomlyset av, uten at det påvirket stort annet enn mine muligheter til å fotografere. Vi endte faktisk med 11 minutter overtid før kveldens dommer syntes alle byttene hjemmelaget hadde gjennomført, samt vannpausen (som strengt tatt måtte ha vært ganske unødvendig i en ikke spesielt varm vårkveld) var kompensert for. Da han til slutt blåste av sto det fortsatt 1-2, og gjestene kunne glade feire tre poeng.

Da jeg hadde starta å gå mot bilen merka jeg plutselig noe oppstyr bak meg, og det viste seg at det var i ferd med å bli noe håndgemeng ute på kunstgresset. Dommeren og laglederne fikk heldigvis roet ned og skilt de involverte, så dette ikke utartet, men jeg blir ikke overrasket hvis førstnevnte skriver noe om dette i kamprapporten sin.

Jeg foretok en høyst udramatisk retur samme vei som jeg hadde kommet, glad for endelig å ha fått tatt denne banen som hadde irritert meg ei stund at jeg mangla.