Viser innlegg med etiketten råde 2. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten råde 2. Vis alle innlegg

onsdag 21. mai 2025

Trøgstad/Båstad - Råde 2 (1-2)

Etter å ha laget en fremragende liten middag tirsdag ble kursen satt sørøstover langs Øyerens bredder. Etter en times tid kunne jeg parkere utenfor et baneanlegg jeg hadde besøkt før, men jeg hadde ikke sett kamp på den banen hvor det nå skulle være sjettedivisjonskamp mellom Trøgstad/Båstad og Råde 2.


Jeg hadde som sagt vært her før, og på den banen jeg da hadde sett kamper på var det et yrende liv med unger, mens på kveldens kamparena drev de to involverte lagene og varmet opp. Jeg snakket litt med en tidligere spiller på hjemmelaget, før jeg fikk bekrefta fra dommeren at hilseseremonien ville bli gjennomført vendt mot tribuna, så jeg hastet over til den sida av banen.


Da kampen kom i gang ble det raskt klart at gjestene hadde tenkt å leve opp til favorittstempelet de hadde, da de nesten umiddelbart etablerte seg foran hjemmelagets mål. Det var likevel de gulblå som først kunne juble for scoring, da ballen etter ti minutter ble satt i mål til 1-0.

Gleden over ledelse ble likevel kortvarig, da det tok under fire minutter før Råde 2 hadde kvittert til 1-1, etter et skudd som på vei inn i nettet var i kontakt med begge målstengene.

Råde fortsatte å ha styringa på kampen, men likevel kom også vertskapet til noen store målsjanser innimellom, hvorav den kanskje største ble stoppet av en offsideavgjørelse jeg fra min ikke spesielt gode posisjon syntes virket svært merkelig.

Da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg tuslet bortom kiosken og skaffet meg en vaffel, som ble spist mens jeg snakket litt med en av dem Harde Mottak ynder å omtale som «Indre Østfolk».


Da andre omgang kom i gang gjennomførte Trø/Bå bytte av målvakt, noe jeg fikk vite skyldtes at han som hadde stått første omgang (og etter min mening gjort det riktig så bra mellom stengene) egentlig var lagets hovedtrener, og nå ville han prioritere å lede laget fra sidelinja. Han gjorde nå en strålende innsats med å prøve å ri av stormen Råde-spillerne leverte nå, og det så lenge ut til at laget hans skulle få med seg noe fra denne kampen.

Riktignok var det sånn at enda mer av spillet foregikk foran hjemmelagets mål nå enn før pause, men rødtrøyene slet med å produsere helt enorme sjanser, og det var mer uflaks enn udyktighet som gjorde at ikke Trøgstad/Båstad fikk uttelling på noen av sine få, men store muligheter i motsatt ende av banen.

Mens solnedgangen ga nordhimmelen et imponerende fargespill gikk vi etterhvert inn i overtiden, og det ble raskt klart at dommeren ikke hadde tenkt å blåse av denne kampen på ei stund. Råde giret nå opp et par hakk, og vartet etterhvert opp med et skudd som gikk i tverra, men ikke i mål. Vi hadde spilt over fem minutter av overtida da laget sendte keeperen sin godt inn på motstanders banehalvdel for å slå et langt frispark, noe som viste seg å være et smart trekk. Ballen ble ekspedert i mål, og det sto 1-2!


Kampen hadde startet noen minutter senere enn planlagt, og da klokka passerte 2200 gikk flomlyset av, uten at det påvirket stort annet enn mine muligheter til å fotografere. Vi endte faktisk med 11 minutter overtid før kveldens dommer syntes alle byttene hjemmelaget hadde gjennomført, samt vannpausen (som strengt tatt måtte ha vært ganske unødvendig i en ikke spesielt varm vårkveld) var kompensert for. Da han til slutt blåste av sto det fortsatt 1-2, og gjestene kunne glade feire tre poeng.

Da jeg hadde starta å gå mot bilen merka jeg plutselig noe oppstyr bak meg, og det viste seg at det var i ferd med å bli noe håndgemeng ute på kunstgresset. Dommeren og laglederne fikk heldigvis roet ned og skilt de involverte, så dette ikke utartet, men jeg blir ikke overrasket hvis førstnevnte skriver noe om dette i kamprapporten sin.

Jeg foretok en høyst udramatisk retur samme vei som jeg hadde kommet, glad for endelig å ha fått tatt denne banen som hadde irritert meg ei stund at jeg mangla.

onsdag 1. mai 2024

Driv - Råde 2 (8-1)

Siden jeg måtte prøve å få klemt inn et dekkskift før helgas langtur slo jeg for noen dager siden fra meg planen om å dra til Telemark denne tirsdagskvelden, og fant ut at jeg heller skulle ta en litt mer kortreist kamp på en bane jeg har besøkt før. Etter litt dialog med Ole Jakob og Mattis landet vi på at en tur til Ytre Enebakk hadde vært fint, så etter å ha fått på sommerdekk og plukket opp mine to kumpaner ble kursen satt sørover langs Øyerens vestbredd. Etter en liten pitstop kom vi like før avspark fram til Mjær, hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Driv og Råde 2.



Det tok bare litt over tre minutter før Driv fikk sitt første mål foran litt over seksti tilskuere, hvorav det virka som om de fleste var hjemmefans. Etter dette tok Råde-rekruttene mer over, men da de etter et lite kvarter fikk ballen i nettet ble det avblåst for en offside de rødkledte var mildt sagt kritiske til.



Skumringen gjorde utover i kampen at det ble verre og verre å fotografere, så jeg fant etter en halvtimes tid ut at jeg like gjerne kunne skaffe meg en vaffel. Denne viste seg å være veldig god, og når den var ferdig fortært sto jeg og pratet med de to passasjerene mine og Martin som også var på plass. Vi hadde det faktisk så hyggelig at da hjemmelaget i det 44. minutt smalt inn 2-0 på en perle av et frispark glemte jeg å filme det. Bare et minutt senere fikk vertskapet også 3-0, en stilling som sto seg til pause, tross at også Driv hadde en nettkjenning som ble underkjent som offside.

Etter en kort hvil kom kampen i gang igjen, og når sant skal sies skinte det litt gjennom hos Råde-spillerne at de ikke var veldig optimistiske på at kampen skulle snus. Var ikke ting ille nok fra før fikk vi så i det 58. minutt en liten keepertabbe som ga 4-0.


Med 63:30 på min stoppeklokke kom så 4-1, etter litt kaos i feltet foran Driv-keeperen etter et frispark ute fra kanten.


Dette målet ble likevel ikke starten på noen snuoperasjon. Halvanna minutt etter reduseringen økte hjemmelaget til 5-1, før de i løpet av åtte minutter fra 70:35 fikk 6-1, 7-1 og 8-1.

Flere mål enn dette ble det ikke, så det var altså en rimelig solid hjemmeseier vi sto igjen med da dommeren blåste av kampen.

Vi sa takk for selskapet til Martin, og satte igjen kursen mot hovedstaden, hvor det selvsagt var noe veiarbeid som gjorde veien hjem litt mer kronglete enn planlagt.