Gruben - Hemnes 5-1

Jeg hadde tatt turen nordover for å spille sommerkonsert med Mo Hornmusikk, og oppdaget til min store glede at jeg da kunne få klemt inn en kamp på en bane jeg ikke hadde sett kamp på før også. Etter å ha spilt i gågata hoppet jeg derfor i bilen og satte kursen mot bydelen Gruben, hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Gruben IL og Hemnes IL.

På banen var det totalt kaos da jeg kom. Det var minst to aldersbestemte kamper som ble spilt, samtidig som noen drev og spilte uorganisert, og i tillegg de to seniorlagene som skulle spille kamp prøvde å få varmet opp. Da tidspunktet for avspark kom var det en J10-kamp som fortsatt pågikk, og klokka ble dermed noen minutter over halv åtte før banen var ryddet og kampen kunne starte.

Ute på kunstgressmatta var det hjemmelaget som kom best i gang, og alt etter tre og et halvt minutt kunne grønntrøyene juble da et langt frispark fant en spiller som traff godt og sendte ballen i stolpen og i mål til 1-0.

Hemnes ble på ingen måte overkjørt, men de slet veldig med å skape sjanser som utfordret Gruben-keeperen (For øvrig min yngste fetter) noe særlig. Etter vel en halvtimes spill prøvde en av dem å konstruere en sjanse ved å rope etter straffespark etter at han hadde gått i bakken inne i sekstenmeteren. Når sant skal sies vil jeg hevde at han nok var nærmere å få gult kort for filming enn hva han var å få straffespark, og det virket ikke som om verken motspillere eller dommer var noe særlig imponerte. Mangelen på protester fra lagkameratene sa kanskje også litt om hvordan denne situasjonen ble vurdert.

Vel fem minutter senere skjedde det så noe i feltet i motsatt ende av banen, og her var ikke dommer i tvil. Det ble blåst straffespark, og dette ble så satt i mål til 2-0.

Gruben hadde nå tatt mer tak i kampen, og her foran den nye flerbrukshallen som snart er helt ferdig var det helt klart de som førte an. Det var derfor på ingen måte ufortjent da vi knapt femti frammøtte umiddelbart før pause fikk se dem gå opp i 3-0.

I pausen samlet lagene seg ute på banen, mens dommertrioen forsvant opp mot garderobene som siden den tidligere nevnte hallen ikke var helt ferdigbygd lå et lite stykke unna banen. Dette medførte at da begge lag sto klare til å begynne igjen var de tre i neongult ingensteds å se. De dukket heldigvis etterhvert opp og vi fikk se mer fotball.

Vi så innimellom ikke bare fotball, men også noe som lignet wrestling av den typen John Cena og Hulk Hogan er blant de fremste eksponentene for, uten at dette fikk dommeren til å reagere nevneverdig. Lagene klarte igjen å fokusere på fotballen, og litt ut i omgangen kom hemnesværingene seg til noen ganske gode sjanser, så det føltes nok ekstra tungt da hjemmelaget i det 68. minutt gikk opp i 4-0.

De rødhvite ga likevel ikke opp, og fikk fem minutter senere servert noe av en gavepakke fra Grubens keeper. Det som så ut som et skudd som skulle være en smal sak å stoppe kom mot ham, og han så helt klar ut, men på mystisk vis passerte ballen ham og endte i mål til 4-1. Ikke bra!

Han fikk likevel sin oppreisning bare noen få minutter senere da gjestene på ny fikk en mulighet. Dette skuddet så svært farlig ut, men etter å ha kastet seg til side i full strekk klarte han å få slått ballen til hjørnespark i stedet for at de rett og slett kunne ha fått kontakt igjen.

Etter 86 minutters spill kom så Gruben til et hjørnespark som ble ekspedert i mål, og dette ble nok spikeren i kista for et Hemnes-lag jeg etter kampen ble fortalt manglet noen spillere og langtfra var fornøyde med hvordan de framsto i dette oppgjøret.

Kampen endte 5-1, og mens jeg gikk for å finne bilen hørte jeg kraftige jubelrop fra hjemmelaget og deres fans oppe fra banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Beklageligvis hadde jeg en feil innstilling på det ene kameraet, så noen av bildene kan se litt mørke ut)

Tösse U - Frändefors 4-7

Fra åstedet for dagens første kamp var det en ganske kort kjøretur til neste stadion, og på veien rakk jeg innom en bensinstasjon for å få i meg litt næring. På plass ved stadion ble jeg sittende i bilen og kjøle meg litt ned, før jeg gikk ut og tok plass på den lille tribuna foran kiosken for å se division 6-kampen mellom utviklingslaget til Tösse og a-laget til Frändefors.

Mens jeg ventet på avspark dukket dommeren opp, og det ble raskt klart at her hadde vi med en rutinert kar å gjøre: Ventetiden ble nemlig ikke tilbragt ute i solsteiken på gresset, nei etter at ballen var lagt på midtbanen trakk han inn delvis bak den ene innbytterbenken for å sikre at han sto i skyggen fram til alle spillerne var dukket opp.

Myntkast ble tatt, og kampen startet. Som naturlig er for et U-lag, så var snittalderen på Tösse-spillerne ganske lav, og jeg begynte å frykte at jeg ville få se nok en enveiskjørt kamp da det bare tok fire minutter før Frändefors rullet opp et flott angrep og satte inn 0-1.

Tösse yppet seg innimellom på noen kontringer, men fortsatt handlet svært mye om de svartkledde ute på gresset, og jeg innså snart hvilken ende av banen det virket mest fornuftig å oppholde seg i med tanke på fotografering. Jeg hadde nettopp kommet til denne enden av banen da jeg fikk se en pasning ble spilt til en Frändefors-spiller som sto så langt offside at jeg ikke orket å ta opp kameraet. Ballen ble satt i mål, og dommeren blåste og markerte for mål. Rødtrøyene var rasende, men dommeren sto på sitt, og målet ble tellende.

Hadde 0-2 vært bare ræl, så var 0-3 langt mer kunstnerisk. Etter 28 minutters spill kom en av gjestene fra sørenden av fotballkretsen seg gjennom vertskapets forsvar og fyrte av i mål. Jeg må innrømme at nå slet jeg litt med å se hvordan hjemmelaget skulle klare å komme tilbake i kampen.

Utover i omgangen kom likevel Tösse mer med på notene igjen, og etter at de hadde svidd flere store sjanser føltes det helt på sin plass da de i det 41. minutt fikk redusert til 1-3, en stilling som sto seg til lagene tok pause.

I pausen trakk lagene inn i skyggen av hvert sitt tre, mens jeg inntok kiosken og kunne juble for at de hadde is. Jeg gamblet på en Piggelin, og kan bare si en ting: Hvorfor har ingen introdusert meg for denne perlen av en is før?

Hadde reduseringen som kom før pause tent et lite håp hos Tösse U og deres supportere, så ble det betydelig større da det skjedde en stor glipp i de bakre rekker hos gjestene bare halvanna minutt etter pause og man fikk en ny redusering til 2-3. Kampen virket nå langt åpnere enn den hadde gjort størsteparten av første omgang, og da Frändefors igjen økte ledelsen til 2-4 etter en times spill meldte jeg at jeg ikke trodde denne kampen hadde sett sin siste scoring.

Fra 2-4-målet tok det nøyaktig 80 sekunder til jeg fikk rett. Et hjørnespark ble bokset ut og endte hos en som kunne hamre inn 3-4.

Frändefors klarte likevel å holde hodet kaldt, og etter 71:35 fikk vi dagens frekkeste mål. Mens Tösse-keeperen sto og vinket muren til et frispark litt til siden utnyttet han som skulle ta frisparket at ingen hadde bedt dommeren blåse i fløyta for å gi klarsignal. Ballen ble skutt mot motsatt side av mål fra der keeperen sto, og vips var det 3-5.

Tösse var selvsagt frustrerte over dette, men kom raskt tilbake igjen, og i det 81. minutt kom så 4-5, og det var ny spenning inn mot avslutningen.

I det 89. minutt tok så de røde et langt innkast hvor det påfølgende skuddet ble blokkert og man fikk startet en fremragende kontring som endte med 4-6, og i praksis spikeren i kista.

Et lite minutt på overtid kom så også 4-7, og da blåste dommeren like godt av kampen straks avspark var tatt. En svært underholdende kamp, og det var nok alt i alt det beste laget som vant, selv om det nokså billige andremålet nok preget førsteomgangen en del.

Mens spillerne takket hverandre for kampen og klubbens frivillige gjorde klar for damekamp senere på kvelden hoppet jeg i bilen og fortsatte nordvestover mot Töcksfors hvor jeg fikk fylt opp lageret med vaniljecola, og også skaffet meg et par esker med min nye favorittis før jeg fortsatte hjem til Oslo etter en fremragende groundhopping-helg som altså hadde endt med fem nye baner, hvorav en tok meg et skritt nærmere komplett Allsvenskan.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fengersfors - Viken 2 (6-0)

Etter litt gransking av terminlister og kjørelengder etter gårdagens allsvenskan-kamp bestemte jeg meg for å droppe min opprinnelige plan om å se derbyet mellom Västra Frölunda og Qviding, og heller sette kursen nordover med en gang jeg sjekka ut. Jeg svingte derfor ut på E6, og ved Uddevalla svingte jeg inn mot Dalslands dype skoger. Etterhvert kom jeg fram til Fengersfors, ei lita bygd i utkanten av Åmål kommune med rundt 300 innbyggere, hvor det straks skulle spilles kamp i division 5 (Altså nivå 7) mellom Fengersfors IK og IF Vikens andrelag.

Fengershof, som banen her heter var svært idyllisk, med et flott navneskilt over billettbua, og en kombinasjon av kioskbalkong og tribune som jeg ikke kan huske å ha sett maken til før. Bak tribuna lå et av verdens lekreste pissoarer, og rett ved banen lå det enda et stort gressfelt. I forhold til folketallet må man ha noe av verdens beste anleggssituasjon her, og for å toppe det hele hadde man en fantastisk spilleliste mens vi ventet på avspark hvor jeg tror rosinen i pølsa må ha vært den for meg inntil nå ukjente fotballnostalgilåta «Det spelades bättre boll».

Da kampstart var nært forestående kom lagene inn fra hver sin inngang (Hjemme- og bortegarderoben var i hvert sitt bygg), og så startet moroa. Det ble raskt klart at hjemmelaget var et knepp sterkere enn gjestene, og før det var spilt ti minutter kunne de gulsvarte første gang juble for scoring. For meg som aldri hadde besøkt Fengersfors før var det mest fascinerende scoringsmusikken som ble spilt!

Viken prøvde seg deretter på en frekkis med å score rett fra avspark, da de så at keeper sto litt langt ute. Han var dog ikke lenger unna streken enn at han rakk tilbake for å få tak i ballen, men absolutt et prisverdig initiativ fra de lyseblå, før hjemmelaget igjen overtok ute på gressmatta. Vi fikk ikke lenge etter en strøm av hjørnespark, og rett etter at kvarteret var passert satt endelig ett av dem i mål, og det sto 2-0.

I det 26. minutt kom så 3-0, med samme målscorer som på 1-0, og i det 38. minutt var hattricket fullført da samme mann satte inn 4-0.

Like etterpå klarte en av de gulkedde å kjefte på seg et kort som matchet trøya fordi han mente en ball som ble reddet på strek var inne i mål. AD sto her glimrende plassert, og jeg sto like bak ham, og jeg må si at her var det ikke dommerteamet som gjorde noe feil.

Viken klarte faktisk å legge litt press på vertskapet rett før pause, og tvang fram en glimrende dobbeltredning fra målvakten like før dommeren blåste for pause og lagene igjen forsvant fra banen. Jeg tuslet mot kiosken i håp om å finne en is, men i likhet med en annen fyr i køen måtte jeg returnere med uforrettet sak. På dager som denne er faktisk is det eneste som duger!

Andre omgang startet, Fengersfors gikk i angrep, og etter 95 sekunders spill sto det 5-0, og mesteparten av kampen ble heretter ganske så kjedelig. Det var sikkert egentlig varmen som hadde skylda, men til tider virka det nesten som om Viken 2 faktisk drøyde tida selv om de lå fem mål bak, bare for å unngå at nederlaget skulle bli enda større.

Mot slutten av kampen ble frekvensen av dumheter som sikkert skyldtes varmen høyere og høyere, men rett før det var spilt 89 minutter tok hjemmelaget seg sammen og scoret igjen på et hjørnespark, så det sto 6-0.

Etter noen svært udramatiske overtidsminutter blåste dommeren av kampen, og dermed ble sluttresultatet 6-0, og jeg kunne smette ut av stadion og sette kursen mot neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Varberg - Halmstad 1-2

Etter å ha forlatt dagens første kamp kjørte jeg rett til Varberg, enda jeg hadde svært god tid til kampen jeg skulle se. Parkerte ved stadion, tuslet ned til sentrum og konkluderte med at dette definitivt ikke var en by som var innenfor definisjonen på «fotballby», tuslet ut av sentrum, fant en butikk som hadde börek, og gikk tilbake til stadion og fikk kjølt meg ned litt i bilen før jeg gikk inn for å se allsvenskan-kampen mellom Varbergs BoIS og Halmstad BK.

Jeg hadde valgt plass ut fra å ville ha utsikt til både hjemme- og bortesupporterne, noe som hadde gitt meg den bonusen at jeg satt på skyggesida og slapp å bli mer stekt enn jeg allerede var. Jeg skjønte raskt at det var flaks at jeg satt i den enden av banen som var nærmest det utrolig dårlig plasserte bortefeltet, da hjemmesupporterne var en noe skuffende forsamling.

Da det var noen minutter til avspark trakk de tilreisende ultrasene plutselig et svært flagg over seg, og jeg fikk raskt en mistanke om hva som kom til å skje på innmarsjen. Joda, når spillerne kom ut på gresset ble det full fyr i svingen foran det som er rangert som nummer tre av de tre Hallands-derbyene (Både Halmstad og Varberg har de etterhvert sjeldne oppgjørene mot Falkenberg som sitt fremste hatoppgjør).

Varberg har for å si det mildt en tung sesong, og lå før denne kampen helt sist i serien etter 11 runder. Det var derfor en positiv overraskelse for meg å se hva de presterte på eget gress i dag. De var helt klart det førende laget, og jeg hadde stor forståelse for de stadige «Jäklar vilken tur dom har, Halmstad»-ropene som kom fra han som satt bak meg, for det var ikke tvil om at de mørkeblå hadde veldig mye marginer på sin side som gjorde at det ikke ble noen scoring til hjemmelaget i første omgang.

Det var for øvrig tydelig at et av de fremste angrepsvåpnene til grønntrøyene var En Som Kaster Langt™. Alle innkast de siste 20-25 metrene var jevngode med hjørnespark, eller faktisk i stor grad bedre enn hjørnespark, fordi kvaliteten på innleggene fra buen i hjørnet var alt annet enn god.

Det sto uansett fortsatt 0-0 da lagene tok pause, og jeg kjente at jeg rett og slett ikke orka å gå og stå i kø for å få kjøpt meg noe å drikke. Jeg holdt meg derfor på plassen min mens lagene var i garderoben og planla andre halvdel av kampen.

Foran 3822 tilskuere fortsatte kampen etter pause mye i samme spor, men fortsatt var det bortesupporternes innsats som var høydepunktet på arenaen. Jeg har vel sjelden sett en toppdivisjonskamp hvor hjemmesupporten så til de grader har blitt overkjørt av gjestene som det de ble her i dag, og når det er sagt: Halmstad er med all respekt ikke akkurat kjent som et supporterkulturens fyrtårn!

Etter hvert begynte faktisk noen unger på mitt felt av tribuna å prøve å mobilisere folk til å bli med på å heie fram «BoIS», med vekslende hell. Selv begynte jeg så smått å frykte at rekka med kamper med scoringer i igjen skulle bli avbrutt, men etter vel 80 minutter ble en blåkledd revet overende foran mål, og dommeren pekte på straffemerket. 0-1 i det 82. minutt!

Varberg ble nå voldsomt stresset, men fikk etterhvert kontroll i hodene sine og fortsatte å male på. I det 89. minutt fikk de så et innkast langt framme, og den tidligere nevnte langkasteren gjorde seg klar. Kastet ble langt, ballen ble stusset videre, og så ble den hamret i mål til 1-1! Skulle man klare å få iallfall ett poeng likevel?

Spoiler alert: Det skulle man ikke. I en løpsduell bare minuttet senere slengte en av Varbergs spillere ut en fot i et forsøk på å klarere ballen ut bak mål. Det han istedet gjorde var å vippe den over egen keeper og i mål til 1-2. Som lagets trener sa til Discovery etter kampen «Vi bjuder på en straffspark och gör ett självmål. Då vinner man inga matcher…»

Etter noen spennende overtidsminutter ble kampen avblåst uten flere scoringer, og mens hjemmefansen kjapt forlot stadion ble de blå stående igjen og juble sammen med spillerne sine i flere minutter.

Jeg fant tilbake til bilen, svingte innom en butikk og fikset meg noen kalde bokser vaniljecola, og satte kursen tilbake til overnattingsstedet i Göteborg, hvor jeg skulle planlegge morgendagens program som jeg ikke hadde spikret 100% ennå.

Kungsbacka City - Getinge 0-1

Etter gårdagens hendelser hadde jeg en god natts søvn før jeg slet meg ut av senga og satte kursen videre sørover. Første etappe i dag var heldigvis ikke så veldig lang, så jeg var ganske kjapt framme i Kungsbacka hvor jeg parkerte like ved stadion før jeg gikk på et kjøpesenter i nærheten og benyttet meg av kundefasilitetene der før jeg igjen gikk tilbake for å se division 4-matchen mellom Kungsbacka City og Getinge IF.

Tingbergsvallen viste seg å være en flott arena med en jordvoll på den ene siden og en solid tribune motsatt. Her var i tillegg til fotball også veldig tilrettelagt for friidrett, og da jeg kom så jeg en gjeng friidrettsutøvere som drev og avsluttet en treningsøkt. Jeg fikk betalt meg inn (Det gikk helt smertefritt å bruke penger her også. Se og lær, BK Astrio!) og så meg litt rundt på anlegget. Et par av karene i klubben ble veldig fascinert av at jeg kom helt fra Norge for å se dem spille, og fortalte blant annet at tross at arenaen ser bra ut, så ble den ikke godkjent av SvFF for at Kungsbacka DFF kunne spille der da de rykket opp til damallsvenskan.

Da kampen startet i solskinnet var vi ikke langt unna femti frammøtte tilskuere som fikk se hjemmelaget komme best i gang, uten at de klarte å produsere noe særlig med sjanser. Faktisk hadde man nesten ikke sett noe til gjestene fra sørenden før de like før halvtimen var spilt kom til kampens så langt klart største sjanse. Dette ga dem tydeligvis blod på tann, for nå var de plutselig overalt, og i det 32. minutt satt 0-1 i nettet.

Like etter målet kom de grønnkledte så til enda en stor sjanse, før den gode perioden deres tilsynelatende var over, og kampbildet igjen begynte å ligne mer på slik det hadde vært den første knappe halvtimen. Lagene gikk dermed til pause med 0-1 på tavla, og jeg gikk bort for å teste kioskteltet.

Mens jeg ventet på avspark tok hadde jeg blitt fortalt at han som sto i kiosken hadde to gullmedaljer fra UEFA-cupen. Joda, det var IFK Göteborgs gamle midtstopper Tord Holmgren som nå serverte kaffe og korv på nivå seks i svensk fotball! Ikke noe man opplever hver dag, akkurat.

Også her gikk det greit å betale cash, og for den svimlende sum av 25 kronor fikk jeg meg en brusboks og en sjokoladebolle, som jeg fortærte mens jeg bivånet pausekonkurransen som handlet om å kaste tennisballer så nært et flagg som mulig. Han som vant var kun centimetre unna, og en svært fortjent vinner.

Også i andre omgang handlet det aller meste om Kungsbacka City (Som så vidt jeg vet ikke er eid av City Football Group), og etterhvert klarte de faktisk å skape noen sjanser også. Den største sjansen kom kanskje på et hjørnespark med rundt ti minutter igjen av kampen, der det endte med at Getinge-keeperen måtte lete fram en virkelig fantomredning.

Tross City-presset i sluttminuttene klarte gjestene å ri inn ledelsen, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-1 og alle tre poengene ble med sørover. Jeg forlot stadion, og satte kursen i samme retning med mål om å få krysset av nok en allsvenskan-arena senere på dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. 

Ödsmål - Grohed 1-3

For å feire at jeg hadde fått shinet opp badet hjemme litt fant jeg ut at jeg skulle la det få noen dager fri, så jeg booket meg ei lita helg i Sverige og satte etter jobb fredag kursen sørover på E6. Etter noen timers kjøring, og en liten stopp på Systembolaget svingte jeg av, og kom til det lille stedet Ödsmål like utenfor Stenungsund, hvor det var klart for kamp i division 4 (dvs nivå 6) mellom Ödsmåls IK og Groheds IF.

Etter å ha fått i meg litt mat på parkeringplassen gikk jeg spent mot inngangen, og oppdaget til min store glede at her var det null problem å betale cash når man ikke hadde Swish. Inne på stadionområdet fikk jeg se en nydelig gressbane, en helt ny kunstgressbane like ved, garderobebygg, kiosk med også innendørs serveringslokale, og ei flott tribune i skråninga på motsatt side.

Da kampen kom i gang startet hjemmelaget svært bra, men de klarte ikke å utnytte den gode starten til å lage noen mål. Spillet jevnet seg etterhvert noe ut, men etter et kvarters tid fikk hjemmelaget et hjørnespark som det er et mirakel at ikke ble til scoring.

Heller ikke det neste kvarteret kom det noen mål, men så, like før klokka mi passerte 31 spilte minutter tok gjestene et langt innkast som aldri ble skikkelig klarert, og etter mye fram og tilbake ble ballen til slutt hamret i mål til 0-1.

Bortelaget (som jeg faktisk hadde sett spille kamp en gang før) tok nå mer over, men i det 38. minutt kom det litt ut av det blå en skikkelig kanonkule fra litt skrå vinkel. Keeper ble hengende igjen i lufta, og kunne bare se ballen fyke forbi seg og i nettet til 1-1.

Vi rundt 70 tilskuerne som var på plass fikk så se en helt eksepsjonell kanonade fra Groheds rødkledde spillere. Ballen gikk først i mål, men det var vinket offside, før det kom sjanse på sjanse på sjanse som det var helt utrolig at ikke ble til scoring. ÖIK kunne virkelig være fornøyde med at det bare sto 1-1 da dommeren sendte lagene i garderoben for femten minutters hvile.

Selv brukte jeg pausen til å innta kiosken, og jeg fikk faktisk lov å betale med kontanter her også, så da ble det litt klassisk svensk matchmat: korv och Fanta.

Spillet kom i gang igjen, og igjen fikk vi en del sjanser begge veier, men etterhvert tok bortelaget helt over. I det 69. minutt kom 1-2 til stor glede for de mange tilreisende på tribuna, og nå slet jeg med å se at de grønne skulle kunne komme tilbake.

Var det lite trolig at hjemmelaget skulle få noe ut av kampen fra før, så ble det ikke mer sannsynlig da en Grohed-spiller ble felt foran mål og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble satt i mål, og etter 69 minutters spill sto det 1-3.

Gjestene fortsatte å produsere enorme sjanser, men effektiviteten var helt hårreisende svak. Dersom plasseringen deres i serien på noe vis blir avgjort av målforskjell, så kan de se tilbake på denne kampen og gremmes! At det fortsatt ikke sto mer enn 1-3 da dommeren til slutt blåste av var rett og slett ikke til å tro.

Spillerne takket hverandre for kampen, mens jeg fant tilbake til bilen og fortsatte til der jeg skulle tilbringe de to neste nettene for å lade opp til nye eventyr på lørdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fet - Skedsmo 2 (2-0)

Etter å ha spilt konsert på Lørenskog torsdag kveld hadde jeg egentlig planlagt å ta en visitt til Bøn, men da jeg var ferdig med oppryddingen etter konserten så jeg at der ville jeg ikke vært på plass før minst ti minutter ut i kampen. Jeg fant derfor et nærmere reisemål hvor jeg heller ikke hadde vært på lenge, og kom etter et drøyt kvarters kjøring fram til Fetsund hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Fet og rekruttlaget til Skedsmo.

I den lave kveldssola ble det foretatt myntkast, og lagene byttet deretter side, selv om sola stort sett kom inn fra siden og ikke i øynene på noen av keeperne. Med oppmuntrende forsøk på supportersang fra tribunen kom hjemmelaget best i gang, men mål ble det ikke. Jeg slo av en prat med Blaker'n som hadde tatt turen for å scoute litt på divisjonsmotstanderne, før jeg trakk mot skyggen på kortsida for å få litt bedre fotovinkel. Jeg hadde ikke stått lenge i skyggen før jeg måtte trekke fram mitt hemmelige våpen: Myggspray!

Fedrelandet som stadionet på Fetsund heter er beryktet for mygga som klekkes der Glomma møter Øyeren, og nå i kveldinga var de i ferd med å komme for fullt. Fortsatt var flesteparten av de oppimot sytti tilskuerne i sola, og dermed ikke så veldig berørt, men jeg mistenkte at dette kunne bli en fæl kveld etterhvert.

Også for hjemmelagets spillere ble kampen etterhvert ganske fæl. Ikke fordi de ikke spilte bra, for det gjorde de, men de misbrukte sjanse på sjanse på sjanse, den ene større enn den andre. Da lagene gikk til pause sto det fortsatt 0-0, noe som ut fra de sjansene jeg hadde sett var smått utrolig.

Jeg benyttet pausen til å spise en is, samt nok en gang å prise meg lykkelig over at myggsprayen hadde blitt med på tur i dag. Da lagene kom tilbake på banen virket det som om Fet hadde brukt tida i garderoben til å justere siktene, og nå tok det ikke engang halvanna minutt før de kunne juble for scoring og ledelse 1-0.

Etter å ha tatt ledelsen slapp Fet seg litt ned, men ikke mer enn at de like etter at timen var spilt fikk nok et mål. Denne gang kom scoringen etter en strålende enkeltprestasjon hvor en mann driblet av halve Skedsmo-laget før han skjøt ballen i mål til 2-0.

Nå ble gjestene enda mer med på notene, men den ene gangen de lyktes med å få ballen i mål ble de avvinket for offside, mens Fet var tilbake på sporet fra første omgang med å misbruke enorme sjanser. Samtidig ble det mer og mer mygg som angrep oss stakkars tilskuere, og da kampen endelig ble blåst av, fortsatt med tomålsseier til hjemmelaget, så rømte de fleste av oss så raskt som mulig til en forhåpentligvis myggfri bil (Jeg må innrømme jeg synes synd på han som hadde parkert med åpent vindu).

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.