Fengersfors - Viken 2 (6-0)

Etter litt gransking av terminlister og kjørelengder etter gårdagens allsvenskan-kamp bestemte jeg meg for å droppe min opprinnelige plan om å se derbyet mellom Västra Frölunda og Qviding, og heller sette kursen nordover med en gang jeg sjekka ut. Jeg svingte derfor ut på E6, og ved Uddevalla svingte jeg inn mot Dalslands dype skoger. Etterhvert kom jeg fram til Fengersfors, ei lita bygd i utkanten av Åmål kommune med rundt 300 innbyggere, hvor det straks skulle spilles kamp i division 5 (Altså nivå 7) mellom Fengersfors IK og IF Vikens andrelag.

Fengershof, som banen her heter var svært idyllisk, med et flott navneskilt over billettbua, og en kombinasjon av kioskbalkong og tribune som jeg ikke kan huske å ha sett maken til før. Bak tribuna lå et av verdens lekreste pissoarer, og rett ved banen lå det enda et stort gressfelt. I forhold til folketallet må man ha noe av verdens beste anleggssituasjon her, og for å toppe det hele hadde man en fantastisk spilleliste mens vi ventet på avspark hvor jeg tror rosinen i pølsa må ha vært den for meg inntil nå ukjente fotballnostalgilåta «Det spelades bättre boll».

Da kampstart var nært forestående kom lagene inn fra hver sin inngang (Hjemme- og bortegarderoben var i hvert sitt bygg), og så startet moroa. Det ble raskt klart at hjemmelaget var et knepp sterkere enn gjestene, og før det var spilt ti minutter kunne de gulsvarte første gang juble for scoring. For meg som aldri hadde besøkt Fengersfors før var det mest fascinerende scoringsmusikken som ble spilt!

Viken prøvde seg deretter på en frekkis med å score rett fra avspark, da de så at keeper sto litt langt ute. Han var dog ikke lenger unna streken enn at han rakk tilbake for å få tak i ballen, men absolutt et prisverdig initiativ fra de lyseblå, før hjemmelaget igjen overtok ute på gressmatta. Vi fikk ikke lenge etter en strøm av hjørnespark, og rett etter at kvarteret var passert satt endelig ett av dem i mål, og det sto 2-0.

I det 26. minutt kom så 3-0, med samme målscorer som på 1-0, og i det 38. minutt var hattricket fullført da samme mann satte inn 4-0.

Like etterpå klarte en av de gulkedde å kjefte på seg et kort som matchet trøya fordi han mente en ball som ble reddet på strek var inne i mål. AD sto her glimrende plassert, og jeg sto like bak ham, og jeg må si at her var det ikke dommerteamet som gjorde noe feil.

Viken klarte faktisk å legge litt press på vertskapet rett før pause, og tvang fram en glimrende dobbeltredning fra målvakten like før dommeren blåste for pause og lagene igjen forsvant fra banen. Jeg tuslet mot kiosken i håp om å finne en is, men i likhet med en annen fyr i køen måtte jeg returnere med uforrettet sak. På dager som denne er faktisk is det eneste som duger!

Andre omgang startet, Fengersfors gikk i angrep, og etter 95 sekunders spill sto det 5-0, og mesteparten av kampen ble heretter ganske så kjedelig. Det var sikkert egentlig varmen som hadde skylda, men til tider virka det nesten som om Viken 2 faktisk drøyde tida selv om de lå fem mål bak, bare for å unngå at nederlaget skulle bli enda større.

Mot slutten av kampen ble frekvensen av dumheter som sikkert skyldtes varmen høyere og høyere, men rett før det var spilt 89 minutter tok hjemmelaget seg sammen og scoret igjen på et hjørnespark, så det sto 6-0.

Etter noen svært udramatiske overtidsminutter blåste dommeren av kampen, og dermed ble sluttresultatet 6-0, og jeg kunne smette ut av stadion og sette kursen mot neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.