Dals Långed IK/Ärtemarks IF/Fengersfors IK - IFK Åmål U 3-6

Etter å ha tilbragt natten i Mellerud ble onsdagen brukt til hjemmekontoring på ulike steder i Dalsland (Blant annet parkeringsplassen ved akvedukten i Håverud), før jeg et par timer før avspark svingte ned mot fotballbanen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom samarbeidslaget Dals Långed/Ärtemark/Fengersfors og IFK Åmåls U-lag.

Klockerudsvallen, som var dagens arena, er hjemmebanen til Ärtemarks IF, og utenom fotballaget er nok denne bygdas eneste «claim to fame» at den siste kvinnen som ble henrettet i Norge opprinnelig kom herfra før hun flyttet til Halden og ble giftmorderske. Banen lå idyllisk til mellom veien mot Lennartsfors og et lite vann, og mens jeg satt i bilen så jeg enorme svermer av mygg, knott, klegg og andre utysker kretse rundt meg. Dette kunne bli en utfordrende kveld!

Inn mot kampstart dukket det opp godt med tilskuere, og jeg konstaterte at det ikke hadde gjort noe om de hadde fått noen til å dirigere parkeringa litt. Det sto etter hvert tett i tett med biler oppover langs veien, men jeg tror mange av disse kunne fått plass nede ved banen om noen hadde styrt litt hvor folk parkerte.

Uansett, nå var folk her, begge lagene var her, og dommeren var her, så da var det eneste som gjensto at bortelagets støtteapparat og innbytter måtte evakuere innbytterbenken og plassere seg på motsatt side. Det viste seg at under taket over der de var tenkt å sitte hadde en vepsefamilie funnet ut at var en strålende plassering av bolet sitt, noe som var ganske lite kompatibelt med å prøve å coache et fotballag.

Ute på gresset tok det bare såvidt over ett minutt før vi fikk første mål, og det var de tilreisende fra byen som kunne juble for 0-1 etter at en liten glipp i kommunikasjonen mellom keeper og en forsvarsspiller hadde gjort jobben med å sette ballen i mål svært enkel.

Vertskapet virket ikke å se på dette som noe annet enn det det var, et arbeidsuhell, og kom raskt tilbake i kampen. Etter at en kvadruppelsjanse hvor det haglet med keeperredninger, blokkeringer og redninger på strek var avklart fortsatte de å presse IFK-erne, og i det min stoppeklokke passerte ti spilte minutter satt ballen endelig i mål til 1-1.

Knappe ti minutter senere kom også 2-1 i nettet i den nordøstlige enden av banen, noe jeg så fra motsatt ende, hvor det krydde av bittebittesmå frosker i gresset! Froskene må ha vært et værtegn, for litt før pause begynte det å regne så smått, noe det neppe var så mange andre enn dem og de mange brun- og svartsneglene som også omkranset banen som var glade for. Mange av oss litt over femti som var tilstede trakk inn under taket foran kiosken, og fikk herfra se hjemmelagets målvakt levere flere gode redninger som holdt hjemmelaget inne i kampen. I det 43. minutt måtte han derimot melde pass etter et hjørnespark som ga 2-2.

2-2 ble også pausestillinga, og mens lagene gikk i garderobene fortsatte jeg å gjemme meg for regnet under taket. Jeg droppa å handle noe i kiosken, og snart var lagene tilbake på gresset igjen, klare for nye 45 minutter med fotball.

Det første kvarteret av andre omgang ble litt langdrygt, uten de helt store hendelsene ute på banen. Vi hadde nettopp passert en times spill da gjestene igjen tok ledelsen og det sto 2-3. Hjemmelaget kjempet som besatte for å komme tilbake, og med et kvarter igjen av kampen trodde de de hadde gjort det da ballen gikk i mål etter et frispark. Dommeren hadde dessverre for hvittrøyene en arm i været for offside, noe ikke veldig mange av de som var til stede skjønte noe av.

Etter denne annulleringen gikk det bare sekunder før ballen igjen lå i mål … i motsatt ende av banen. 2-4, og nå mistenkte jeg at det var kjørt for hjemmelaget. I det 81. minutt kom også 2-5, før det gikk fra vondt til verre for samarbeidslaget fra bygdene rundt Bengtsfors da de fikk en mann utvist.

Et lite lyspunkt for hjemmefansen kom fem minutter før full tid, da de fikk tildelt et straffespark som ble sikkert satt inn til 3-5.

DLIK/ÄIF/FIK fortsatte å jage reduseringer, men da de nesten fire minutter på overtid slo en corner endte dette med at åmålsborna kontret inn 3-6.

Dommeren så ingen grunn til å legge mer tid til kampen etter dette, og det hele endte 3-6. Trafikkavviklingen ut den smale innkjørselen som var full av parkerte biler gikk overraskende smooth, og jeg kunne fortsette ferden hjemover mot Oslo etter to fine dager med dalslandsk breddefotball, samtidig som jeg bestemte meg for at torsdagen nok måtte bli en fotballfri kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fengersfors - Viken 2 (6-0)

Etter litt gransking av terminlister og kjørelengder etter gårdagens allsvenskan-kamp bestemte jeg meg for å droppe min opprinnelige plan om å se derbyet mellom Västra Frölunda og Qviding, og heller sette kursen nordover med en gang jeg sjekka ut. Jeg svingte derfor ut på E6, og ved Uddevalla svingte jeg inn mot Dalslands dype skoger. Etterhvert kom jeg fram til Fengersfors, ei lita bygd i utkanten av Åmål kommune med rundt 300 innbyggere, hvor det straks skulle spilles kamp i division 5 (Altså nivå 7) mellom Fengersfors IK og IF Vikens andrelag.

Fengershof, som banen her heter var svært idyllisk, med et flott navneskilt over billettbua, og en kombinasjon av kioskbalkong og tribune som jeg ikke kan huske å ha sett maken til før. Bak tribuna lå et av verdens lekreste pissoarer, og rett ved banen lå det enda et stort gressfelt. I forhold til folketallet må man ha noe av verdens beste anleggssituasjon her, og for å toppe det hele hadde man en fantastisk spilleliste mens vi ventet på avspark hvor jeg tror rosinen i pølsa må ha vært den for meg inntil nå ukjente fotballnostalgilåta «Det spelades bättre boll».

Da kampstart var nært forestående kom lagene inn fra hver sin inngang (Hjemme- og bortegarderoben var i hvert sitt bygg), og så startet moroa. Det ble raskt klart at hjemmelaget var et knepp sterkere enn gjestene, og før det var spilt ti minutter kunne de gulsvarte første gang juble for scoring. For meg som aldri hadde besøkt Fengersfors før var det mest fascinerende scoringsmusikken som ble spilt!

Viken prøvde seg deretter på en frekkis med å score rett fra avspark, da de så at keeper sto litt langt ute. Han var dog ikke lenger unna streken enn at han rakk tilbake for å få tak i ballen, men absolutt et prisverdig initiativ fra de lyseblå, før hjemmelaget igjen overtok ute på gressmatta. Vi fikk ikke lenge etter en strøm av hjørnespark, og rett etter at kvarteret var passert satt endelig ett av dem i mål, og det sto 2-0.

I det 26. minutt kom så 3-0, med samme målscorer som på 1-0, og i det 38. minutt var hattricket fullført da samme mann satte inn 4-0.

Like etterpå klarte en av de gulkedde å kjefte på seg et kort som matchet trøya fordi han mente en ball som ble reddet på strek var inne i mål. AD sto her glimrende plassert, og jeg sto like bak ham, og jeg må si at her var det ikke dommerteamet som gjorde noe feil.

Viken klarte faktisk å legge litt press på vertskapet rett før pause, og tvang fram en glimrende dobbeltredning fra målvakten like før dommeren blåste for pause og lagene igjen forsvant fra banen. Jeg tuslet mot kiosken i håp om å finne en is, men i likhet med en annen fyr i køen måtte jeg returnere med uforrettet sak. På dager som denne er faktisk is det eneste som duger!

Andre omgang startet, Fengersfors gikk i angrep, og etter 95 sekunders spill sto det 5-0, og mesteparten av kampen ble heretter ganske så kjedelig. Det var sikkert egentlig varmen som hadde skylda, men til tider virka det nesten som om Viken 2 faktisk drøyde tida selv om de lå fem mål bak, bare for å unngå at nederlaget skulle bli enda større.

Mot slutten av kampen ble frekvensen av dumheter som sikkert skyldtes varmen høyere og høyere, men rett før det var spilt 89 minutter tok hjemmelaget seg sammen og scoret igjen på et hjørnespark, så det sto 6-0.

Etter noen svært udramatiske overtidsminutter blåste dommeren av kampen, og dermed ble sluttresultatet 6-0, og jeg kunne smette ut av stadion og sette kursen mot neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.