Etter en litt slitsom natt fant jeg ut at det var lite aktuelt med noen langtur denne tirsdagskvelden, så etter å ha avtalt med Mattis og Ole Jakob en tur til en ny bane for dem ble det høyst kortreist i stedet. Etter å ha trøkka i meg et fjell med fårikålrester hoppa jeg derfor i bilen og tok den korte turen bort til Rommensletta, hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Stovner og Årvoll.
I tillegg til de to nevnte dukket også Jakub opp like etter kampstart, og da hadde alt Stovners keeper vartet opp med noen utrolig risikable involveringer rundt sekstenmeterstreken. Tross dette var det absolutt ikke noe ran da de hvitgrønne fikk straffespark og dette ble til 1-0 i det 18. minutt.
I den overraskende lite kalde høstkvelden (dette betyr på ingen måte at det var varmt) var det faktisk minst seksti frammøtte tilskuere til denne kampen som i utgangspunktet ikke hadde allverdens betydning. Lagene lå trygt plassert rundt midten av tabellen, og hadde svært lite å spille for annet enn heder og ære. Dette var nok medvirkende til at det ikke akkurat var noen perle av en fotballkamp vi fikk bivåne, men det var likevel ganske spennende.
Stovner lot til å ha et lite overtak, men like før det var spilt førti minutter glapp det litt under et Årvoll-angrep, og en av de svartkledde fikk fyre løs så ballen smalt i nettet. 1-1, og vi var like langt.
Dette resultatet sto seg til pause, og mens lagene gikk i garderoben for å varme seg litt ble vi andre overlatt til elementene. Spillerne kom etterhvert tilbake til en andreomgang som iallfall jeg syntes det var hjemmelaget som var nærmest scoring i. Nær nok til at de havnet i dommerens bok kom de dog ikke, og det var først like før full tid at dramatikken virkelig tok seg opp. En av hjemmelagets menn pådro seg sitt andre gule kort, så de måtte fullføre med bare ti mann, men faktisk var det likevel de som var nærmest å få et seiersmål i sluttminuttene.
Da dommeren etter noen hektiske overtidsminutter blåste av oppgjøret sto det fortsatt 1-1, og lagene kunne dermed takke hverandre for bataljen med ett poeng i regnskapet til hver, noe jeg mistenker at hjemmelaget var minst happy med. Jeg stappa de to HamKam-supporterne i bilen og deponerte dem ved nærmeste togstasjon, før jeg kom meg hjem og fikk lagt vinterdekkene i bagasjerommet klar til å erstattes med flunkende nye dekk dagen etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar