LSK 2 - TIL 2 (2-0)

Etter å ha lagt en grundig plan for denne lørdagen havarerte alt da den kampen jeg hadde tenkt å se rett etter oppgjøret mellom Lillestrøms og Tromsøs rekruttlag ble flyttet til en bane jeg alt hadde vært på, og jeg ikke orket å kjøre dit. Jeg var derfor i grundige vurderinger om jeg skulle droppe også denne kampen, og heller dra et helt annet sted, men jeg endte til slutt opp med å ta turen til LSK-hallen for å se tredjedivisjon likevel.

Det første jeg fant da jeg kom inn døra var André som sto og kjøpte kaffe (så den skulle rekke å bli kald til pausen), og sammen slo vi oss ned på et passende sted på tribuna. Like etter dukka også Jakub opp, så da erklærte jeg at der vi satt var mixed-sitte-ultras-feltet (Sannsynligvis en verdensinnovasjon!).

Ute på banen startet det egentlig ganske jevnt, men etter drøye ti minutter var det hjemmelaget som kom til de første virkelig store sjansene. Mål ble det likevel ikke, og da TIL forgjeves ropte etter straffe litt etter halve omgangen var spilt sto det fortsatt 0-0.

Jeg syntes nå likevel at søringene hadde festet et lite grep om kampen, og kunne ikke gjøre annet enn å sukke tungt da de i det 33. minutt lyktes med det de prøvde på. Et innlegg ble ikke klarert, men derimot pirket i mål, og mens de fleste andre på tribuna jublet måtte jeg se scoringstavla skifte over til 1-0.

Bare noen få minutter senere var «Ung-Gutan» veldig nær utligning da en avslutning endte i tverrliggeren, men i stedet kontret LSK og satte ballen på ny i mål. Denne gang ble tromsøværingene heldigvis reddet av assistentdommeren som markerte for offside, så det ble ikke notert noen ny scoring.

Begge lag kom til flere gode muligheter, og hos de rødhvite gjorde spesielt unge Casper Kleiva seg bemerket. Også mine LSK-elskende sidemenn merket seg hans fotrappe spill, og mente dette måtte være en å merke seg for framtida.

Scoringer ble det derimot ikke flere av, og dermed sto det fortsatt 1-0 til hjemmelaget da dommeren blåste for pause. Det ble ganske mye kø i kiosken, så jeg fant ut at jeg skulle ta det litt med ro før jeg tuslet bortover, noe som skulle vise seg å ikke være så veldig smart. Litt uti pausen kom nemlig Morten Giæver gående fra kiosken og slo av en liten prat, og da jeg sa jeg skulle bort og finne meg en vaffel kunne han bringe de sjokkerende nyhetene om at det visstnok var utsolgt! Skandale, krise, og en rekke andre ord som ikke egner seg på trykk ble brukt, men tomt var det likevel.

Var det ikke ille nok at det ikke var vafler å få, så klarte LSK 2 igjen å score etter 13 minutter av andre omgang, denne gang som resultat av et hjørnespark.

Resten av kampen ble egentlig ikke veldig spennende. Begge lag fortsatte å jobbe på, men de helt store sjansene lot vente på seg, og jeg skjønte at jeg nok ble nødt til å gratulere mine sidemenn med seieren. Etter et par minutters overtid blåste dommeren av, og de gulsvarte kunne juble. Selv dro jeg en svipptur på Bondens marked og kjøpte en kjeribbe for å ha noe å trøstespise til kvelds, før jeg hastet videre til dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.