«FuVo» som hjemmelaget kalles viste seg å ha tidenes herligste innmarsjmusikk før kamp, hvor ellers spiller man danseband til innmarsjen?
Det ble fort klart at vi her hadde med et oppgjør mellom topp og bunn i divisjonen å gjøre, og finnskogingene fra Grue kjempet med nebb og klør for å holde nullen, en taktikk som holdt dem inne i kampen gjennom hele første omgang. Innimellom klarte de også å komme fram og skape egne angrep, men stort sett ble presisjonen i siste ledd for dårlig.
Knappe ti minutter ut i kampen fikk FuVo en korrekt tildelt straffe, men Grues keeper kasta seg riktig vei, og returen ble også klarert, så dermed ble det ingen tidlig scoring i kampen.
Til pause sto det fortsatt 0-0, og det var det nok hjemmelaget som hadde størst grunn til å være misfornøyd med. Det hjemmelaget derimot hadde all grunn til å være fornøyd med var at de fortsatt var elleve mann på banen i andre omgang, etter at en misfornøyd FuVo-spiller slapp unna med gult kort etter å ha dyttet til dommeren like før pause.
Flere av tilskuerne kommenterte at banen virka som om gresset var i lengste laget, men banemesteren (som selvsagt sto på tribuna og så kampen) kunne fortelle at den var klipt i går, men det var det varme været som gjorde at ballen trillet så dårlig. Dette virket dog som om det plaget begge lagene like mye (Kanskje endatil hjemmelaget litt mer enn gjestene), så det var nok ikke noe taktikkeri involvert i å ikke vanne banen her.
I andre omgang var det slutt på moroa for Grue. I det 52. minutt scoret endelig FuVo, etter en nydelig kontring hvor Kim Brenna fikk æren av å avslutte. Like etter økte Håkon Bråthen til 2-0 etter en flott soloprestasjon hvor han tråklet seg gjennom Grues til da ganske solide forsvar.
Disse to målene var utvilsomt det mest spennende som hadde skjedd i kampen til da, og det var vanskelig å være uenig da en av hjemmesupporterne sammenlignet det vi hadde sett på med å se de første 50 km av et sykkelritt. En litt underholdende situasjon oppsto da hele ballguttkorpset måtte ut i kornåkeren bak Grues mål for å lete etter ballen. Håper bonden ikke så det!
Etter FuVos to mål var det ikke lenger noe spørsmål om det ble hjemmeseier eller ikke, men om hvor stor den kom til å bli. I det 83. minutt satte Petter A. Linstad et skudd fra omtrent hjørnet av sekstenmeteren i lengste hjørne og økte til 3-0 og like etter at jeg hadde skrevet klar en tweet om at dette ble sluttresultatet scoret Preben Finstad også, og kampen ebbet dermed ut med 4-0 til hjemmelaget, signert fire ulike målscorere!
En fin ettermiddag på Romerike, og jeg mistenker at det må litt Aloe Vera til før jeg legger meg i kveld skal jeg berge skalpen etter steiksola.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar