IFK Kristinehamn U - IFK Ölme 6-0

Sist onsdag hadde jeg sett på muligheten til å kjøre til Kristinehamn litt øst for Karlstad for å se kamp i hallen der, men med avspark klokka åtte og drøye tre timers kjøring hver vei konkluderte jeg med at hjemturen ville bli for sen. Da jeg så at en ny mulighet til å få krysset av hallen på et mer behagelig tidspunkt i helga bød seg ble derfor kursen satt østover søndag midt på dagen i stedet. For ikke å kjøre den lange veien forgjeves hadde jeg sendt en melding til bortelagets facebookkonto for å sjekke at det faktisk ble kamp. Jeg fikk som svar et telefonnummer til lagleder, så da jeg stoppet for å fylle bagasjerommet med vaniljecola sendte jeg ei melding til ham, og fikk kjapt svar om at joda, det ble kamp, men den skulle starte 1915 og ikke 1745. Definitivt en strek i regninga å komme halvanna time senere enn planlagt hjem, men ikke verre enn at det var til å leve med så jeg fortsatte østover, og klarte å slå ihjel tida med en god kinesisk middag i Kristinehamn før jeg inntok Kristinehamn arena hvor det etterhvert altså skulle spilles treningskamp mellom IFK Kristinehamn U og IFK Ölme.

Langvarige lesere av bloggen (og 442-lyttere) vil kanskje huske at IFK Ölme er et lag jeg har sett spille før, men mens de da var et lag som spilte på det ganske anstendige nivået i division 3 hadde etter 2020-sesongen A-laget forsvunnet fra tabellene, og de starta på nytt nederst i 2021, men de hadde endt sesongen 2022 med seriemesterskap og opprykk fra division 7. Hjemmelaget var på sin side rekruttlaget til IFK Kristinehamn, hvor A-laget spiller division 4, mens ungguttene på dette laget huserer i division 6 og altså etter all sannsynlighet havner i samme serie som dagens motstandere kommende sesong.

Som seg hør og bør i et IFK-derby stilte hjemmelaget i helblått med noen hvite detaljer, mens gjestenes drakter var totalt inverterte helhvite med blå detaljer. Dommeren stilte seg opp med ryggen mot publikum og tok et diskret myntkast som det var umulig å se noe av, og så startet kampen.

Gjestene fra bygda i vestenden av kommunen startet veldig friskt, men tross et overtak i både ballinnehav og halvsjanser ble det aldri særlig skummelt foran Kristinehamn-keeperen. Da det var spilt fjorten minutter gikk så en av de hvitkledde fra Ölme i bakken inne i sekstenmeteren, og mens han var opptatt med å kjefte på dommeren fordi han ikke fikk straffe kontret hjemmelaget og satte inn 1-0, noe mot spillets gang så langt.

Etter dette første målet jevnet spillet seg noe ut, men Ölme-spillerne slet med å skape de helt store sjansene, og det sto fortsatt bare 1-0 da dommeren sendte lagene ut til sidelinja for å ta seg en pauseprat. Selv hadde jeg et håp om å få besøkt doet som snarest, men det viste seg at herretoalettet lot til å være ute av drift, og det var kø til handicapdoet, så dette ble satt på vent, noe som skulle vise seg å være et smart trekk, da dommeren alt etter 6-7 minutter gjorde klar for å starte kampen igjen.

Om det var den korte pausen som gjorde at bortelaget ikke var helt på nett da kampen igjen ble satt i gang vet jeg ikke, men det tok bare 40 sekunder fra avspark til ballen lå i mål etter et skudd fra spiss vinkel og det sto 2-0. For øvrig hadde lagene (sikkert for å gjøre det greiere med bytter og kommunikasjon siden det var treningskamp) avtalt å ikke bytte side i pausen, så målet kom i samme nett som det i første omgang.

I det 55. minutt kom så 3-0 etter et angrep hvor Ölme-treneren var noe over middels misfornøyd med at det ikke ble dømt offside. Til dommerens forsvar må det sies at kampen gikk uten assistentdommere, og det var nok også dette han prøvde å formidle da han gikk bort for å ta en prat med den morske treneren før spillet fortsatte.

Der de tre første målene hadde kommet henholdsvis på en kontring, et overraskelsesangrep og en mulig offside, så var det ikke annet å gjøre enn å applaudere da 4-0 kom litt over tjue minutter ut i omgangen. Flott angrep langs flanken, perfekt innlegg, og strålende avslutning i mål, og nå var det vel ikke lenger noe spørsmål om hvem som skulle vinne, men hvor stor seieren skulle bli.

Ölme ga aldri opp, men sluttproduktet på den fremste tredjedelen av banen ble rett og slett ikke godt nok, og de få gangene de vartet opp med virkelig gode avslutninger, så leverte Kristinehamns målvakt et par strålende redninger. I motsatt ende av banen kom derimot først 5-0 etter vel 73 minutter, før vi i det 80. minutt fikk se ballen bli vippet over en utrusende keeper og spasert i mål til 6-0.

Flere scoringer ble det ikke, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 6-0. Jeg hadde strategisk plassert meg nær døra for å få unnagjort det jeg måtte utsette i pausen før jeg satte kursen vestover igjen og drøyt tjue minutter over midnatt veltet inn døra hjemme, ganske nøyaktig en og en halv time senere enn jeg opprinnelig hadde planlagt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ölme - Franke 0-2

Oppdaget plutselig at jeg hadde alt for mange bonuspoeng på hotellbonuskortet mitt som var i ferd med å «gå ut på dato», så før jeg visste ordet av det hadde jeg booka meg ei lita harryhandel- og groundhoppehelg i Värmland!

Etter noen innspill fra lokalkjente på twitter fant jeg ut at dagens første kamp (Om man ser bort fra syvendedivisjonskampen Brunskog United - Arvika United som jeg så et glimt av fra bilen) skulle bli IFK Ölme mot IK Franke.

Etter en litt dramatisk biltur fra Norge (Google Maps sendte meg på en obskur grusvei, og akkurat da åpnet himmelens sluser seg VIRKELIG), kom jeg etterhvert fram til Ölme, fant ut at det nok var en dårlig idé å ikke ha kontanter, råna inn til Kristinehamn, sendte snap til alle jeg kjenner som heter Kristine, tok ut penger, og kjørte tilbake til Ölme.

I Ölme fant jeg et utrolig sjarmerende idrettsanlegg, med to gressbaner, og en stor parkeringsplass som nok også kunne vært brukt som grusbane om det var behov for det. På matchbanen foregikk oppvarmingen for fullt, og jeg fant etter hvert en prima plass på den ene tretribuna. Var litt skuffet over at hamburgerne ikke var klare før kamp, men jeg fant ut at jeg nok skulle klare meg gjennom første omgang uten.

Første omgang ble en fartsfylt affære der begge lag hadde noen store sjanser. Begge assistentdommerne fikk muligheten (og benyttet seg av den) til å annullere et mål for offside, så det var kanskje rettferdig at det sto 0-0 da lagene gikk til pause og publikum til hamburgergrillen.

Hamburgeren var strålende, og da de attpåtil hadde iskald Trocadero i kiosken var jeg i breddesnadder-himmelen!

Før pause hadde vi sett enkelte tilløp til frustrasjon over dommernes prestasjoner, og dette fikk virkelig grunnlag for å vokse etter hvilen. En av gjestenes spillere ble liggende nede etter en smell, helt klart med hodeskade, men regelen om at spillet i slike tilfeller skal stoppes, den var det tydeligvis ingen som hadde fortalt dommeren om. Dette var den første (og kanskje største) av en rekke uforståelige avgjørelser fra dommertrioen, men til alt hell lot verken trenere eller spillere frustrasjonen ta overhånd.

Etter drøyt halvspilt andreomgang kom endelig kampens første mål, og ikke ufortjent var det gjestene fra Västerås som fikk et mål. Hjemmelaget hadde hatt en rekke store sjanser, men egen udyktighet kombinert med en bortekeeper som presterte veldig veldig bra i noen avgjørende situasjoner gjorde at det ikke ble noen mål på dem. Fem minutter før full tid satte så gjestene inn nok et mål, og meldte seg igjen på kampen om opprykkskvalifiseringsplassen i divisjonen.

Etter kampen var det bare å skynde seg vekk fra stadion for å rekke neste kamp!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.