Strømsgodset - Tromsø 2-4

Etter fem tap på rad i eliteserien for «Gutan» var vi nok ikke blodoptimister, vi som møttes på Tordenskiold pub for å ta buss sammen til Drammen.

På forhånd hadde VIF-supporter Peter varslet at han ville bli med på kamp, og advart om at han hadde elendig statistikk mot nettopp Strømsgodset. Jeg repliserte med at det hadde jeg også, så kanskje minus og minus ble pluss?

Etter ankomst Drammen var det bare å begynne å flagge for TIL, som måtte bruke de første minuttene av kampen på å ri av et voldsomt press fra de blå, og nok muligens også var heldige med en dommeravgjørelse eller to. Da vi nærmet oss halvspilt omgang tenkte jeg med meg selv at nå må vi passe på, og like etter dømte dommeren et for oss som så på fra tribunen uforståelig frispark fra 17 meter. Skuddet gikk først rundt muren før det ble stoppet av Gudmund Kongshavn, som så glapp det og vi måtte sjokkerte se ballen trille i mål!

Vi ga likevel ikke opp på tribuna. Etter å ha sunget litt til støtte for vår normalt svært gode keeper fikk vi på motsatt side av banen etter en halvtime se ballen på nytt gå i mål, så det var bare å eksplodere i jubel. Vi skjønte etter hvert også at det ikke bare var 1-1 i scoringer, men også 1-1 i tvilsomme keeperinngripener.

Seks minutter etter dette kunne vi på ny juble som gale. En av TILs spillere ble holdt inne i sekstenmeteren og dommeren pekte på straffemerket. Robert Taylor, som nettopp hadde signert en lengre kontrakt med klubben, gjorde ingen feil, og TIL hadde snudd kampen!

1-2 sto seg til pause, men etter hvilen tok det bare fem minutter før Godset på nytt fikk frispark fra farlig posisjon, og nok en gang satte dagens beste SIF-spiller ballen rett i mål. 2-2, og ny frustrasjon på bortefeltet.

Etter dette tok TIL mer eller mindre helt over kampen, og det var intet annet enn fortjent da Jostein Gundersen nok en gang kunne stange inn en corner. Den ville jubelen måtte riktig nok vente litt, da assistentdommer markerte for offside, men etter en diskusjon med hoveddommer ble det avgjort at den offsideplasserte spilleren ikke hadde forstyrret Godsets keeper, og målet ble gjort gjeldende!

Ti minutter senere gjorde Simo Valakari et par bytter, og satte blant annet innpå sin sønn Onni, som bare brukte fem minutter på å vise at faren hadde gjort et svært godt bytte. Etter et strålende forarbeid av Magnus Andersen og Gjermund Åsen, hamret han ballen i mål, og kampen var avgjort.

Foto: Eurosportplayer

Tross avsindig mye overtid, så klarte aldri Godset å hindre TIL i å ta alle tre poengene med nordover, og vi kunne for første gang på svært lenge feire en borteseier sammen med spillerne.

Peter og jeg konkluderte med at minus og minus virkelig ble pluss, så nå er jeg skyldig ham å bli med til Drammen en gang Vålerenga skal spille der.