Edet FK - Ardala GoIF 2-2

Da Terje lørdag kveld oppdaget at kampen vi hadde tenkt å se i Värmland hadde blitt flyttet fra 12 til 16 ble det umiddelbart litt panikk rundt bordet, men snart hadde vi kokt sammen en alternativ plan. Søndag sto vi derfor opp, ryddet ut av AirBnB-en vi hadde tilbragt to netter i og satte kursen vestover i stedet for nordover. Et lite kvarter før avspark hadde vi så parkert utenfor og fikk betalt oss inn på stadionet hvor det skulle spilles division 5-kamp mellom Edet FK og Ardala GoIF.

Det som møtte oss her på Ekaråsen i Lilla Edet, et sted kanskje mest kjent for dopapirmerket med samme navn som fotballklubben, var et helt nydelig anlegg som lå inneklemt mellom to knauser. Over den ene knausen gikk adkomststien til en flott liten tribune, og på andre sida, litt i hjørnet var det også en mindre tribune som var litt redusert da det manglet benker på mesteparten av stillaset, men mine medsammensvorne slo seg likevel innledningsvis ned på den ene trebenken som var her.

Etter at avspark var tatt ble vi positivt overrasket av hjemmelaget, som tabellmessig så ut til å være langt dårligere stilt enn sine gjester fra hjertet av «Schlätta». De mørkeblå presset på, og etter halvspilt omgang fikk de endelig uttelling, 1-0, og stor jubel også fra lagets hovedtrener som på grunn av sykdom hadde plassert seg i isolat sammen med hunden sin på klippa motsatt fra benkene og tribuna.

Vertskapet produserte flere store sjanser, og fikk like før omgangen var over nok en gang juble for at ballen lå i nettet. For meg som sto noe dårlig plassert så dette umiddelbart ut som en offside, og selv om AD ikke hadde flagget gikk dommeren ut for å ta en prat med ham. Etter litt debatt kom det en arm i været for å signalisere indirekte frispark, og Ardala hadde sluppet unna med skrekken.

Slippe unna med skrekken gjorde derimot ikke Edet da en av gjestene herjet med forsvaret deres og på imponerende vis klarte både å holde på ballen og deretter få spilt den videre mens han var omringet av motstandere. Han som fikk ballen ladet kanonen og fyrte av et nydelig skudd godt inne i overtiden, og dermed sto det 1-1 da lagene gikk til pause.

Etter pause var det bortelaget som kom best i gang, og nå så Edet mer eller mindre ut som den tabelljumboen de har vist seg å være. Det tok tre minutter før vi fikk en ny scoring, og det var en corner som etter litt om og men endte i mål som gjorde at kampen var snudd til 1-2.

Utover i omgangen ble det etterhvert riktig så ampert, og etter en av situasjonene ble det flere ulike ansamlinger på banen med knuffing som dommerne måtte inn og løse opp. Det ble ganske klart at her kom det til å bli mye tilleggstid, for det tok sin tid å få løst opp i alt dette og få roet gemyttene noe.

Det så egentlig ut som om kampen skulle ende med en borteseier, noe som alt i alt nok ikke hadde vært veldig ufortjent, selv om det etter den gode førsteomgangen Edet hadde levert måtte føles veldig skuffende for dem.

Langt inn i overtiden kom så en siste sjanse til vertskapet. Av en eller annen merkelig grunn valgte en Ardala-spiller å rive overende en motspiller som ikke så ut til å være spesielt involvert i spillet. Dommeren blåste frispark, og dette ble slått inn før det ble headet i stolpen og inn til 2-2!

Kampen ble straks etter dette avsluttet, og det var nok en skuffet gjeng som skulle ta fatt på den lange veien hjem til Ardala, mens jeg og mine kumpaner hoppet i bilen på vei til helgas siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ardala - Halvorstorp 2-1

Etter å ha forlatt kampen i Trollhättan hadde jeg en knapp times kjøring over Västgötasletten før neste kamp. Jeg parkerte ved Ardala idrettspark, betalte meg inn med en haug mynter (Det begynte nå å bli lite igjen i kontantbeholdningen min), og tok plass ved sidelinja for å se nok en kamp i division 4, nå mellom Ardala og Halvorstorp.

Det var med ikke så rent lite ærefrykt jeg nå åpnet Futbology-appen og trykket «Sjekk inn» på kampen. Noen millisekunder gikk, og så spratt «badgen» for 500 stadioner fram! Fem hundre baner jeg har sett kamp på! Sjukt opplegg.

Ganske tidlig i kampen ble jeg oppringt av NRK for en prat med Schau og Aune på 4-4-2, og jeg kunne fortelle dem at det var gjestene fra Trollhättan (Faktisk ca samme bydel som der Trollhättans FK, som jeg nettopp hadde sett, har banen sin) som hadde kommet klart best i gang. Hjemmelaget så ut til å stå med ryggen mot veggen, men utrolig nok klarte ikke bortelaget å trenge gjennom forsvaret, og i det vi passerte førti spilte minutter begynte jeg å mistenke at vi kom til å gå til pause med 0-0.

Så feil kan man ta! Bare vel et minutt etterpå kom det en strøken pasning fra en av rødtrøyene som sendte en lagkamerat av ham alene framover. Han lyktes med å chippe ballen over keeper, og dermed sto det, ganske så overraskende, 1-0. 

Hjemmelagets ledelse holdt seg til pause, og jeg grov fram de siste kronorna fra lommen og investerte i en siste is for oppholdet. Jeg gleder meg virkelig til Swish og Vipps blir samordnet, så man kan leve kontantløst over grensa også! Speaker opplyste for øvrig om at neste hjemmekamp var derby mot Skara FC, så alle som kan bør ta turen hit 7. juli.

Etter pause prøvde Halvorstorp igjen å ta tak i kampen, men nå tok det bare fire minutter fra avspark før hjemmelaget igjen hadde scoriet. 2-0, og ting så ganske mørkt ut for de tilreisende og deres ene (som jeg hørte iallfall) supporter.

2-0 sies å være en farlig ledelse, og farlig var det definitivt for hjemmelaget. Halvorstorp kom stadig til gode sjanser, og etter knapt tjue minutter av andre omgang toppet det hele seg med et stolpetreff og en heading like utenfor.

Hjemmelagets forsvar så nå litt rystet ut, og rett før klokka viste 70 spilte minutter kollapset det hele for dem. En stopper ble fintet på ræv, et skudd ble avfyrt, og gjestene jublet og hjemmelaget fortvilte, for med 2-1 var kampen igjen vidåpen.

Halvorstorp fortsatte å presse på, men leverte fortsatt et sjansesløseri av en annen verden. Skudd på åpent mål fra kloss hold gikk over, og ingenting lot til å fungere slik det var tenkt. I motsatt ende av banen var også hjemmelaget frampå nå og da, men det virket for å være ærlig litt som om de var mer gira på å holde tett bakover enn å forsøke å øke ledelsen. Da dommeren etter et par minutters overtid blåste av kampen viste det seg at dette hadde vært en god strategi, for det sto ennå 2-1.

Hjemmelagets spillere jublet, bortelagets spillere stilte seg i kø for å ta en alvorsprat med dommertrioen, og jeg hastet mot bilen for å høre eliteserierunden på radio mens jeg kjørte hjemover via en kjapp matstopp i Håby og litt shopping på Nordbysenteret.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.