Vestfossen - Kvik Halden 1-2

Brukte lørdagen til en utflukt til Buskerud, og først ut var en av de avgjørende kampene i 3. divisjon avdeling 2. Tabellsituasjonen før siste serierunde tilsa at ved seier over Vestfossen ville Kvik Halden rykke opp, mens ved uavgjort eller tap var de avhengige av at ikke Eidsvold Turn tok poeng mot allerede nedrykksklare Bjørnevatn.

Etter å ha blitt litt lurt av Google Maps tidsestimat (Jeg hadde aktivert «Unngå motorveier») ankom jeg Strandajordet idrettspark over en time før avspark. Heldigvis var det åpent på klubbhuset, så jeg kunne gå inn og beundre deltakerdressen til Sidsel Ekholdt fra OL 1972, samt spise en fremragende vaffel mens jeg ventet på avspark.

Da kampen like før klokken 12 ble sparket i gang var en busslast med haldensere ankommet, og i to plussgrader og en bitende sur vind gjorde de sitt beste for å heie sine rødhvitstripete helter fram mot seier. Sammen med en del mer sedate hjemmefans, og et par groundhoppere, fikk vi se hjemmelaget gjøre et dobbeltbytte alt etter ett minutts spill. Dette fordi Vestfossens B-lag hadde en viktig kamp for å redde plassen i 5. divisjon senere på dagen, og ved å ikke starte med disse to, men bytte dem inn, ville de også være tilgjengelige for spill for andrelaget.

Det ble raskt klart at Kvik Halden mente alvor med sitt forsøk på å rykke opp. men tross angrep etter angrep etter angrep lyktes det dem ikke å få ballen i mål. Skuffelsen var derfor enorm både blant spillere og supportere da det etter bare 7 minutters spill ble scoret i motsatt ende av banen.

Resten av omgangen handlet det meste om gjestene, men fortsatt kom ikke ballen seg i mål. Samtidig var hjemmelaget smått framme med kontringer, uten at det lyktes for dem heller å skaffe seg flere oppføringer i målprotokollen. Like etter det såvidt kom noen snøkorn blåste dommeren for pause, og spillerne flyktet til garderobene for å varme seg litt.

I pausen ble det kunngjort at Strandajordet fra neste sesong av (Noe speaker glatt ignorerte og i stedet innførte med umiddelbar virkning) skal hete RVS-parken, etter en sponsoravtale som nå var inngått.

Etter pause var spillet jevnere enn det hadde vært i første omgang, og igjen var det hjemmelaget som først fikk ballen i mål. Til hvittrøyenes store frustrasjon blåste dommeren motsatt vei, og det sto fortsatt 1-0. (Jeg trodde først dette var for angrep på keeper men bildene jeg tok av situasjonen viser at det må ha vært en offside det ble vinket for)

Så, etter drøye tjue minutter, ikke lenge etter den annullerte VIF-scoringen, smalt det i Vestfossen-målet. Kvik scoret, og vi fikk se haldensere feire som de aldri hadde feiret før.

7 minutter senere var så kampen snudd! Kvik Halden scoret igjen, og hadde nå sikret opprykket på egenhånd, dersom de bare klarte å holde på ledelsen ut kampen.

Ingen skal beskylde Vestfossen for ikke å prøve. Selv om de selv ikke hadde noe å spille for ga de alt, og det ble faktisk litt ampert i sluttminuttene, men det ville seg ikke. Etter en rekke korte cornere og andre tiltak fra gjestenes side uten annet formål enn å bruke mest mulig tid kunne spillere, trenere, supportere og alle andre haldensere feire som gale da dommeren endelig blåste av kampen. Selv tok jeg turen videre til en ny kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

(PS: Eidsvold Turn klarte ikke å vinne sin kamp i Bjørnevatn, så faktisk ville Kvik også tatt opprykket med uavgjort på Strandajordet)