Kolbu/KK - Munkenes BK Domkirkeodden 1-2

Etter at jeg havna på Kolbukam.-plassen på kamp tidligere i år var jeg klar over at jeg måtte tilbake til Toten for å få sett Kolbu/KK på deres andre hjemmebane, Kolbu-plassen. Motstander for anledningen var Munkenes BK Domkirkeodden fra andre sida av Mjøsa, som jeg var og så på sin hjemmebane i fjor høst, med Dagbladet på slep.

Etter en kjøretur uten andre begivenheter enn tidenes verste regnbyge mens jeg passerte Lygna kom jeg fram til Kolbu. Ble ønsket hjertelig velkommen av både spillere og speaker, som hadde lest mine omtaler fra tidligere kamper jeg hadde sett med dem. Jeg tok plass på tribuna, og noterte meg at dette definitivt kom til å bli en kamp hvor vinden spilte en rolle. Det var en svært kraftig vind på langs av banen, og jeg var overbevist om at laget som mestret dette best kom til å vinne kampen. Mens jeg ventet la jeg merke til den snertne lille dingsen som både var stadionur, viste stillingen og kunne scrolle tekst. Sånne burde flere klubber skaffe seg.

Det var hjemmelaget som skulle spille med vinden i første omgang, og alt fra start tok de grep rundt kampen. Etter få minutter hadde de en kjempesjanse som på mystisk vis endte i armene til keeper, og etter ti minutter fikk de endelig betalt for innsatsen da et vakkert angrep endte med scoring. 1-0.

Vertene fortsatte å ha presset, men uten å klare å komme til flere scoringer, og tross gjestenes åpenbare problemer med motvinden, så virket det tidvis som om Kolbu/KK hadde nesten like store problemer med medvinden. «Munkene» kjempet seg mer og mer inn i kampen, og etter litt over en halvtimes spill kom utligningen. Muligens noe ufortjent, men mål er mål!

5-6 minutter før pause fikk totningene igjen ballen i mål, men denne gangen hadde assistentdommer flagget oppe, noe han som var sistemann på ballen ikke var helt enig i. 1-1 sto seg likevel til pause.

Bla jaggu ei i dag også! #breddesnadder pic.twitter.com/5v8pVkoFKo

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 13, 2018

Pausen ble som vanlig brukt til å teste de lokale vaflene, før jeg da lagene kom tilbake på banen fikk høre speaker ta helt av og begynne å synge med på klubbsangen som ble spilt over høyttalerne. Enkelte folk fortjener bedre enn fjerdedivisjon!

Første halvtimen av andre omgang handlet nesten bare om Kolbu/KK. Hjemmelaget taklet motvinden mye bedre enn hva motstanderne hadde gjort før hvilen, og leverte et massivt press, men ikke snakk om at ballen ville i mål. Ballen havnet riktignok i mål etter et drøyt kvarter, men i likhet med før pause hadde (den andre) assistentdommeren flagget i været.

I det 76. minutt fikk så hedmarkingene kriget et innkast i mål, og vi fikk se vanvittige jubelscener! 1-2 sto seg ut kampen, og speaker måtte skuffet konstatere at årets siste seriekamp endte med tap. Jeg satte kursen sørover igjen for å innta et bedre måltid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.