R.O.S. - Drafn 1-1

Etter en kjapp tur hjemom for å hive innpå noen røde wienerpølser tok jeg turen vestover og utover Hurumlandet for å besøke klubben med det mystiske navnet ROS. Dette er en forkortelse av Røyken og Spikkestad, og er en klubb dannet gjennom sammenslåing av de to stedenes idrettsforeninger.

Ved ankomst møtte jeg først Lokomotiv Lyskestrekks utskremte medarbeidere, før jeg kom i prat med en kar med solid NFF-erfaring som kunne fortelle om en rekke kampbesøk rundt omkring, også hjemme i Mo i Rana. Svært trivelig!

Da kampen kom i gang var det de første minuttene ganske jevnt, før hjemmelaget tok mer og mer over. I den sterke vinden var det rett nok litt tilfeldig hvor ballen gikk, men selv om ROS spilte i motvind i første omgang, så var det de som etter hvert etablerte et voldsomt press på motstanders banehalvdel.

Som sagt føk ballene litt hit og dit, og dagens uheldigste var nok en av de to-tre karene som dro til skogs på leteaksjon etter en forsvunnet ball. Etter lang tids søk i det lille skogholtet ved banen kom han til slutt tilbake. Joda, riktignok hadde han funnet ballen, men hans venstre fot var søkkvåt nesten til kneet, etter at han i mørket hadde klart å tråkke ut i bekken som rant nede i dalen hvor ballen lå.

Press som det ROS hadde bygd opp fører ofte til mål, men i dag ville det seg virkelig ikke for vertskapet. Angrep etter angrep ebbet ut uten at ble til annet enn utspark fra mål, eller i beste fall en corner man ikke klarte å utnytte. Ca 35 minutter måtte vi godt over 50 frammøtte vente før vi fikk se en scoring, og da var det typisk nok de tilreisende fra den gamle storheten Drafn som kunne juble. Et langskudd ble tatt av vinden, noe som lurte hjemmelagets keeper, og ballen gikk i mål bak ham.

Av og til fins det et lite snev av rettferdighet i fotballen, og det var muligens det vi fikk se rett før pause. De blåkledde fra Røyken og Spikkestad klorte seg fast inne i motstandernes sekstenmeter, og til slutt ble ballen kjempet i mål. Lagene kunne dermed gå til pause med ett mål hver i dommerens protokoll, etter at en jevnt over svært god Drafn-keeper hadde presentert et til «søring» å være imponerende repertoar av banneord.

Om du ser nøye etter ser du ballen i mål mellom bena på grønn spiller nr 4

Pause ble brukt til å teste de lokale vaflene, som jeg må si var helt ordinære. Minuspoeng for at det var tomt for jordbærsyltetøy, så jeg måtte slite resten av kvelden med bringebærsteiner mellom jekslene.

Etter pause handlet det aller aller meste om ROS. Hjemmelaget hadde nå fått vinden i ryggen, noe de utnyttet til fulle, men ikke snakk om at ballen ville i mål.

Alle dødballer for hjemmelaget ble til farlige angrep, på grunn av den sterke medvinden, og gang på gang måtte gjestenes keeper ut og plukke opp ballen i feltet, eller se den gå ut ved siden av målet. Drafn, på sin side, slet veldig med mot- og sidevind. På et tidspunkt opplevde grønntrøyene at forsøk på lange innkast oppover langs linja blåste ut av banen, og dermed ble til innkast til motstander to ganger i løpet av under ett minutt!

Da dommeren til slutt blåste av kampen, hadde vi vært vitne til den mest enveiskjørte omgangen med fotball jeg har sett i år, så etter min mening skal Drafn prise seg lykkelige for at de klarte å få med seg ett poeng fra denne kampen.

Flere bilder (med litt ymse kvalitet. Det var dårlige lysforhold!) fra kampen kan du se på facebook.